Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bror Yngve Rahm til kommunal- og regionalministeren, er overført til arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet blir imidlertid besvart av kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av arbeids- og administrasjonsministeren.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil be kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av arbeids- og administrasjonsministeren om å svare på følgende spørsmål:

«Sosialt yrkeshemmede har kommet inn som en aktuell målgruppe i Arbeid med bistand. Det er, ifølge retningslinjene for AB, et mål for deltagere i AB at trygdeytelsene reduseres over tid ved at dellønn/lønn gis av arbeidsgiver. Sosialt yrkeshemmede har ikke de muligheter som øvrige deltagere i AB.

Hva kan statsråden gjøre for å sikre likebehandling for denne gruppen deltagere i Arbeid med bistand?»

Statsråd Trond Giske: Bakgrunnen for å etablere Arbeid med bistand var et ønske om å prøve ut hvorvidt faglig bistand til tilrettelegging er en god støtteform for å få yrkeshemmede inn i ordinært arbeidsliv. Det gis ikke ytelser til livsopphold som en del av tiltaket. Deltakerne på Arbeid med bistand har derfor forskjellige ytelser avhengig av deres tilknytning til arbeidsplassen eller trygdesystemet.

Mange har uføretrygd, siden målgruppen for Arbeid med bistand er personer med omfattende yrkeshemninger. Men Arbeid med bistand nyttes også overfor andre grupper yrkeshemmede, som sosialt yrkeshemmede og andre. Disse kan motta individstønad dersom de ikke har rett til trygdeytelser eller mottar lønn fordi de har en ordinær arbeidskontrakt med arbeidsgiver.

Individstønaden er en korttidsytelse ment for deltakelse på kortvarige arbeidsmarkedstiltak. Det er ikke mulig å beholde individstønaden hvis vedkommende sam- tidig mottar lønn. Det er viktig at deltakerne etter hvert som de oppøver sin arbeidsevne, enten kommer over på andre arbeidsmarkedstiltak som gir lønn eller opplæring, eller kommer over i ordinært arbeid. De viktigste virkemidlene for å få det til er tiltakskjeding eller formidling.

Dette gjelder også ved bruk av Arbeid med bistand. Det er ikke noe i veien for at arbeidsgiver ansetter tiltaksdeltakeren, betaler lønn på vanlig måte og samtidig beholder Arbeid med bistand en periode. Da faller selvsagt individstønaden bort. Arbeidsgiver kan også eventuelt få lønnstilskudd, hvis vedkommende er villig til å inngå ordinær arbeidsavtale.

Målet er en vellykket integrering av utsatte grupper i ordinært arbeid. Da blir det feil å gi anledning til å kombinere lønn med kortvarige livsoppholdsytelser eller midlertidige trygdeytelser, som attføringspenger. Det er også bakgrunnen for at det nye regelverket for attføringspenger ikke har friinntekt og avkorter attføringsytelsene mot antall arbeidede timer.

Derimot er det anledning for personer med varige trygdeytelser, som uføretrygd, å kombinere trygd og lønnsinntekt inntil et visst nivå uten avkorting i trygden. Det er ansett som viktig for å mobilisere restarbeidsevnen hos personer med en varig trygdeytelse.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror at vi har en felles interesse i forhold til å få yrkeshemmede tilbake til arbeidslivet uavhengig av hvilken bakgrunn eller hvilken type yrkeshemning vi måtte snakke om. En integrasjon i det ordinære samfunnsliv vil tjene den enkelte, og det vil selvfølgelig også tjene samfunnet. Men jeg oppfattet statsråden dit hen at Regjeringen ikke har til hensikt å foreta seg noe helt spesielt for å få likestilling mellom de ulike gruppene innenfor Arbeid for trygd. Jeg vil gjerne be statsråden om å bekrefte at jeg oppfattet hans svar riktig.

Bondevik-regjeringen igangsatte et arbeid på dette området for å få fjernet forskjellsbehandlingen mellom de ulike gruppene innenfor prosjektet. Den rakk aldri å få lagt dette fram, men målsettingen var å fjerne de økonomiske hindringer som lå i veien for at også sosialt yrkeshemmede kunne komme raskere inn i et ordinært arbeidsliv i en kombinasjon mellom trygd og lønn. Kan statsråden bekrefte at Regjeringen ikke vil foreta seg noe for å få til en likebehandling av disse gruppene?

Statsråd Trond Giske: Som jeg sa i mitt innledende svar, og som jeg oppfatter det er enighet om, er målet å få de utsatte gruppene inn i ordinært arbeid og selvsagt gi like muligheter for alle til det. Men nettopp derfor mener Regjeringen det blir feil å kombinere lønn med kortvarige livsoppholdsytelser eller midlertidige trygdeytelser, som attføringspenger. Det er bakgrunnen for at vi ikke har anledning til det innenfor regelverket. Men derimot er det anledning for folk med varige trygdeytelser, som uføretrygd, å kombinere trygd og lønnsinntekt. Den muligheten til å kombinere trygd og lønnsinntekt, som jeg oppfattet at representanten etterspør, finnes allerede og er viktig for at folk kan komme over i arbeid og utnytte den arbeidsevnen som man har. Dersom det krever tiltak for ytterligere å styrke den muligheten, vil selvsagt Regjeringen se på det.

Presidenten: Vi går til spørsmål 32.