Gunnar Kvassheim (V): «Eigersund kommune har privatskoler med til sammen 10,8 pst. av den samlede elevmassen. Det er neppe noen andre kommuner som er i en tilsvarende situasjon. Trekket i rammetilskuddet for elever i private skoler slår spesielt skjevt ut for Eigersund med så stor andel av elevene i private skoler. Kommunen mener selv at nettovirkningen er på rundt 5 mill. kroner per år.

Vil statsråden bidra til å rette opp denne skjevheten som rammer blant annet Eigersund kommune hardt?»

Statsråd Trond Giske: Jeg er kjent med problemstillingene rundt den store andelen privatskoler i Eigersund kommune, bl.a. etter henvendelser fra Kvassheims kollega Rasmussen fra Rogaland, og også fra ordføreren i Eigersund. Fordelingen gjennom inntektssystemet som skal sikre kommunene et rettferdig utgangspunkt for et likeverdig skoletilbud, innebærer bl.a. at kommuner som har et supplerende privatskoletilbud finansiert av det offentlige, korrigeres for dette gjennom et trekk.

Kommuner med flere elever i private grunnskoler enn gjennomsnittet blir trukket 28 630 kr pr. elev i vanlig undervisning for antall elever utover gjennomsnittlig antall elever i private skoler. Til sammenligning var gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev for hele landet 42 700 kr i 1998.

Når kommuner med mange elever i private skoler kan tape på trekkordningen, skyldes det at de har ledig kapasitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden knyttet til en ny elev, er lav. Kommuner med et stabilt høyt antall elever i private skoler bør likevel over tid kunne tilpasse skolestrukturen til faktisk antall elever i kommunale skoler. Særlig for mindre kommuner vil imidlertid en økning av elever i private skoler kunne føre til økonomiske merutgifter i en overgangsperiode. Fylkesmannen vil med dagens retningslinjer for skjønn kunne ta hensyn til det.

Jeg vil i lys av det jeg nå har sagt, ikke gå inn for å endre selve systemet, som etter mitt syn fungerer tilfredsstillende i de aller fleste tilfeller.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg er enig i statsrådens konklusjon, at ordningen antakelig fungerer godt i de fleste tilfellene. Den gjør det åpenbart ikke i Eigersunds tilfelle. Kommunen har god dokumentasjon på at det oppstår et tap i størrelsesordenen 5 mill. kr. Man har gått så grundig inn i dette at man har sett på hver enkelt elev opp mot de aktuelle skolene. Her er en i en særskilt situasjon. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Kan han medvirke til at kommuner med en så høy andel av elever i private skoler som Eigersund har, får en justering av sitt opplegg som er tilpasset det, uten at en dermed trenger å undergrave den totale ordningen, som statsråden mener fungerer godt i de fleste tilfeller?

Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten Kvassheims oppfatning om at en så stor andel private skoler skaper problemer for kommunale skoler. Det er bl.a. derfor jeg og Regjeringen er kritiske til en sterk økning i private grunnskoler i Norge og derfor fører en så restriktiv praksis vi kan, for godkjenning innenfor det lovverket som gjelder.

Det kan jo ikke være slik at en kommune som har en veldig stor andel elever i private skoler, av den grunn skal få større støtte pr. elev i den offentlige skolen. Hvis man hadde et slikt system, ville en kommune som hadde nesten alle elevene i private skoler, fortsatt få veldig mye penger for den offentlige skolen, og det ville være urimelig overfor dem som har alle elevene i den offentlige skolen. Men jeg ser at det kan være enkelte problemer rundt spesielle geografiske strukturer, eller spesielle problemer med f.eks. høy spesialelevstøtte, som innebærer store kostnader for kommunene, og det må vi se nærmere på i hvert enkelt tilfelle. Om det gjelder i dette tilfellet, kan ikke jeg ta stilling til fra Stortingets talerstol, men det vil selvsagt bli gjort når det er aktuelt.