Rita Tveiten (A): «Ulykkesrapportar syner at me har store utfordringar innan tryggleiks- og beredskapsarbeid. Samordning av opplæring og øving for ulikt personell er eit av forbetringspunkta. Hordaland Sivilforsvarsleir på Espeland skal brukast som eit fleiretatleg beredskapssenter der kompetanse innan politi, helse, brannvern, sivilforsvar, akutt forureining og generell krisehandtering får plass. Utgifter knytte til etablering og drift av senteret vert dekte av leigeinntekter.

Kor raskt kan senteret realiserast?»

Statsråd Hanne Harlem: Tanken om å etablere et fleretatlig senter for beredskap er interessant. Det er til nå ikke tatt noen beslutning om å lage et slikt senter, og min mening er at vi må se dette i en noe større sammenheng. Før vi kan ta endelig stilling til muligheten for å realisere prosjektet, er det også nødvendig med avklaring av flere økonomiske forutsetninger.

I statsråd 10. november satte Regjeringen ned et utvalg som skulle gå igjennom landets operative rednings- og beredskapsressurser. Utvalget skal vurdere grenseflatene mellom de ulike aktørene på området. Utvalget har fått frist til neste høst med å avgi innstilling. Vi bør ikke forskottere utvalgets arbeid, og jeg mener derfor vi bør vente med investeringer til byggeprosjekt over beredskapsbudsjettene.

Blant annet med bakgrunn i dette er det ikke satt av penger til å lage et fleretatlig senter for beredskap på budsjettet for 2001. Dette kan snarest komme med på budsjettet for 2002 hvis vi skal satse på en løsning der staten står som utbygger.

Departementet har pr. i dag ikke tatt initiativ til å få avklart om det er andre som ønsker å foreta selve utbyggingen og driften av senteret mot leieinntekter i fremtiden. Et slikt initiativ vil imidlertid bli tatt.

Departementet vil også følge opp behovet for avklaring av andre uavklarte spørsmål og forutsetninger i prosjektet i forhold til de involverte aktørene. Det er bl.a. nødvendig å gå igjennom konsekvensene for de årlige driftsutgifter, slik at vi har rimelig sikkerhet for at de påtenkte deltakerne vil kunne bære de økte årlige kostnadene som gjennomføring av prosjektet sannsynligvis vil medføre.

Avslutningsvis vil jeg understreke at tanken om et fleretatlig senter er svært interessant. Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom rednings- og beredskapsetatene, og det er også en viktig bakgrunn for Regjeringens initiativ til å sette ned et utvalg som nettopp går igjennom landets operative rednings- og beredskapsressurser. Men investeringer som – hvis vi skal investere selv – dreier seg om 54 mill. kr, gjør vi liksom ikke helt uten videre, før vi er sikre på at økonomien i så fall er i orden, og om dette er godt i samsvar med det vi legger opp av fremtidig organisering av de operative rednings- og beredskapsressursene.

Rita Tveiten (A): Eg takkar justisministeren for svaret, og for at ho er positiv til sjølve ideen om å laga eit fleiretatleg beredskapssenter.

Eg har forståing for at det er nødvendig å sjå saka i ein heilskap, men eg har bruk for å minna om at me har hatt fleire stortingsmeldingar frå 1992 og fram til i dag – det er så mange som fire – som eigenleg konkluderer på same måten, at det er nødvendig med betre samordning og samarbeid på tvers av etatsgrenser for å få til ei effektiv krisehandtering. Derfor er det viktig no at det vert synt evne til handling, og at me kan få dette til, slik at resultatet gjer seg gjeldande i krisesituasjonar.

Spørsmålet mitt vert, som ei oppfølging, korleis justisministeren ser på å la eit fleiretatleg beredskapssenter på Vestlandet lokalisert på Espeland kunna vera eit prøveprosjekt, i og med at dei har kome såpass langt og klarlagt så mange sider av saka.

Statsråd Hanne Harlem: Det er kanskje nettopp behovet for å komme lenger enn det man har gjort gjennom stortingsmeldingene fra 1992 og fremover vedrørende bedre samordning, at vi nå har satt ned et utvalg – det høres jo skrekkelig ut, selvfølgelig! Men mandatet til utvalget er nettopp å se på selve organiseringen – altså ikke bare si at nå må vi samordne bedre, men se på selve organiseringen. Det utvalget med mandatet er også i samsvar med det Sårbarhetsutvalget har foreslått. Så målsettingen er helt klar.

Jeg er ikke negativ til å vurdere om Espeland-prosjektet kan være et prøveprosjekt i en slik retning. Men som sagt er det nødvendig bl.a. å gå nøyere inn i planene og økonomien, og det er enkelte andre uavklarte spørsmål ved prosjektet også. Før jeg har fått svar på en del av de spørsmålene, er det vanskelig å se om det realistisk sett er mulig å realisere det så raskt at det faktisk forskotterer utvalgets arbeid.