Presidenten: Dette spørsmålet, fra Øystein Hedstrøm til landbruksministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av landbruksministeren.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren, som skal svare på vegne av landbruksministeren:

«Forsker Olaf Holm hevder boplikten har spilt fallitt og bør fjernes fordi den hemmer bygdene, landbruket og nyskapning. Sammenlignende studier (Aanesland og Holm: Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer) av eiendommer i Värmland og Hedmark viser at Värmland, som aldri har hatt personlig boplikt, har flere eiere bosatt på gårdsbrukene, og de vedlikeholdes bedre.

Hvordan reagerer statsråden på undersøkelsen?»

Statsråd Sylvia Brustad: Undersøkelsen representanten Hedstrøm viser til, inngikk i et forskningsprosjekt ved Norges landbrukshøgskole v/professor Normann Aanesland og forsker Olaf Holm.

Når det gjelder den sammenlignende undersøkelsen av bosetting på landbrukseiendommer i Hedmark fylke og Värmland län i Sverige, rettet den seg mot 350 eiere i henholdsvis Hedmark og Värmland. Resultatet av undersøkelsen viste at 20 pst. av eierne i Hedmark ikke selv bor på eiendommen, mens tilsvarende tall for Värmland var 13 pst.

Ut fra denne undersøkelsen og andre undersøkelser i prosjektet vedrørende bopliktens betydning har forskerne trukket den konklusjon at personlig boplikt ikke har virket til å styrke bosettinga i bygdene.

Det er interessant og også positivt at juridiske virkemidler i landbruks- og distriktspolitikken blir gjort til gjenstand for forskning og etterprøving.

Når det konkret gjelder sammenligninga av bosettinga på landbrukseiendommer i Hedmark og Värmland, registrerer jeg det resultat spørreundersøkelsen har gitt. Jeg reiser likevel spørsmålet om undersøkelsen gir et tilfredsstillende grunnlag for den konklusjonen forskerne har trukket. Det gjør jeg bl.a. ut fra den forholdsvis lave svarprosenten – ca. 50 – i den sammenlignende spørreundersøkelsen i Hedmark og Värmland, og ut fra hvor representativ den kan betraktes å være. Videre kan sammenligning være lite egnet på grunn av den store forskjellen i norsk og svensk landbrukspolitikk gjennom mange tiår. Så lenge det er andre mulige forklaringer på at flere landbrukseiendommer er bebodd i Värmland enn i Hedmark, er det etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at forskjellen skyldes det forhold at vi i Norge har regler om boplikt.

I intervju med forsker Ola Flaten i NILF – Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning – i Nationen lørdag den 18. november i år har forskeren reist tvil om Aanesland og Holms bopliktundersøkelser er brede nok for konklusjonene som er trukket. Resultatene som er presentert, og konklusjonene som er trukket, må følgelig betraktes som noe omstridt.

Når det generelt gjelder rapporten fra forskningsprosjektet Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer, gir den i stor grad inntrykk av å være et innlegg for liberalisering av omsetning av landbrukseiendommer.

Spørsmålet om boplikt etter odelsloven og konsesjonsloven på landbrukseiendommer ble behandlet grundig i landbruksmeldinga og her i Stortinget. Landbruksdepartementet vil følge opp meldinga i samsvar med merknadene fra næringskomiteens flertall.

Jeg ser det ellers, som også nevnt foran, positivt at virkemidler i landbrukspolitikken – også juridiske – blir etterprøvd og forsket på. Det har det i for liten grad blitt gjort hittil. Jeg vil søke å rette på det, slik at best mulig kunnskap ligger til grunn for lovregler og praktisering av reglene. Dette er også sagt i landbruksmeldinga som Stortinget har behandlet tidligere i år.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at hun er åpen for at forskere ser på dette området, men at hun mener at resultatet så langt er noe tynt. Jeg vil tross alt si at Aanesland og Holms bok bygger på undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå. Det er også en hovedfagsoppgave av Håvard Gulliksen på Norges landbrukshøgskole, og dessuten forholdene i Värmland tatt i betraktning.

Det er jo noe oppsiktsvekkende at Sverige liberaliserte sin landbrukslovgivning i 1991, og de har, ut fra de resultatene som foreligger, langt større investeringer i gårdene. De stiger i verdi, og langt flere er bosatt på egne gårder i Värmland enn i Hedmark. De fylkene er jo tross alt relativt sammenlignbare. Dette er oppsiktsvekkende resultater.

Vil statsråden bidra til at man går videre med disse resultatene, og at de drøftes i nærmere sammenheng i Regjeringen?

Statsråd Sylvia Brustad: I samsvar med det jeg allerede har svart, ser jeg ikke at det materialet som forskningsrapportens konklusjoner hviler på, har et slikt bredt og grundig grunnlag at det bør føre til videre utredning og drøfting før landbrukspolitikken på dette området, i samsvar med landbruksmeldinga og Stortingets behandling av den, følges opp. Men som jeg sa på tampen av mitt forrige svar, nemlig at det er positivt at virkemidlene også i landbrukspolitikken blir etterprøvd, så vil landbruksministeren og Regjeringa søke å rette på det, slik at vi har best mulig grunnlag og kunnskap i forhold til både praktiseringa av reglene og hvordan lovreglene faktisk er.