Presidenten: Dette spørsmålet, frå Per Roar Bredvold til miljøvernministeren, blir svara på av forsvarsministeren på vegner av miljøvernministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren som vil bli besvart av forsvarsministeren:

«I Hedmark og Oppland er 17 070 sauer rovdyrdrept i løpet av årets beitesesong. Dette er en kjøttmengde som tilsvarer årsforbruket til 70 000 mennesker.

Synes statsråden 17 070 drepte sauer er et akseptabelt tapstall for å ha rovdyr i disse to fylkene, eller hvilket tall synes statsråden man skal akseptere?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Erstatningsoppgjøret for rovviltskader på sau er ikke avsluttet ennå, og det nøyaktige antallet sau som blir erstattet som rovviltdrept i år, er derfor ennå ikke kjent. Ifølge opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning har saueeierne i Hedmark og Oppland søkt om erstatning for 16 998 dyr. Dette er om lag på samme nivå som i 1998 og 1999. Jeg kan for øvrig legge til at 65-70 pst. av det omsøkte antallet dyr er blitt erstattet som rovviltdrept i de to fylkene de siste årene.

Jeg er selvsagt på ingen måte fornøyd med at et stort antall sau årlig blir skadet eller drept i de områdene der vi har bestander av store rovdyr. Jeg har også forståelse for de belastninger saueeierne utsettes for i denne sammenhengen. Samtidig er det heller ikke akseptabelt å utrydde rovdyrene i Norge for å redusere tapet av sau på utmarksbeite. Dette har stortingsflertallet klart slått fast ved behandlingen av rovviltmeldingen i 1997.

Regjeringen har derfor iverksatt et omfattende arbeid for å sikre både levedyktige bestander av de store rovdyrene og et aktivt landbruk med utnyttelse av utmarksbeite. Det satses på en styrket og mer effektiv forvaltning, som innebærer både felling av rovdyr og tiltak i saueholdet som kan redusere rovviltskader.

Ved revideringen av statsbudsjettet for 2000 la Regjeringen fram en orientering om tapsutvikling og evaluering av forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen. Her ble det varslet at Miljøverndepartementet i tiden framover vil satse enda sterkere på tiltak som skiller bufe og rovdyr i tid og rom.

Jerven står for en betydelig del av rovviltskadene på sau på landsbasis, og det finnes et kjerneområde for arten i det området representanten Bredvold refererer til. Miljøverndepartementet tar sikte på å foreta endringer i jerveforvaltningen for å redusere tap og konflikter i forhold til sauehold og tamreindrift. Det blir gjennomført en evaluering av forvaltningen vinteren 2000-2001, og blant de forhold som skal evalueres, er kjerneområdet for jerv i Sør-Norge.

Også gaupe og bjørn tar en del sau både i Hedmark/Oppland-området og på landsbasis. For ulv har skadeomfanget heldigvis de siste årene vært begrenset takket være omfattende forebyggende tiltak.

Jeg kan, oppsummert, forsikre representanten Bredvold om at det fra Miljøverndepartementets side vil bli arbeidet kontinuerlig for å redusere rovviltskadene på sau innenfor de rammer for rovviltforvaltningen som Stortinget selv har lagt til grunn.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var et svar jeg forventet å få, dessverre må jeg nesten si, nemlig en orientering uten konkret å komme med et tall.

Ser ikke statsråden at det vil være urettferdig å legge byrdene ved rovdyrforvaltningen på en mer eller mindre bestemt yrkesgruppe, som for øvrig sliter? Hvis myndighetene vil ha en så stor rovdyrgruppe, med disse bufetap, får man si rett ut at næringen dessverre ikke har noen fremtid på grunn av rovdyrenes vekstmuligheter. De som driver med bufe, vet at rovdyr og bufe ikke kan leve sammen uten at den tapende part er bufeet.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Representanten gjentok ønsket om et tall. Hva er akseptable tap, er det 17 000 sauer, er det halvparten, eller er det 10 000 sauer? Jeg tror ikke han har hatt forventninger om, selv om miljøvernministeren hadde vært her, at det kom et slikt tall. Det må selvfølgelig drives ned så langt som overhodet mulig, og det er ikke mulig fra denne talerstol å presentere noen måltall i en slik forbindelse. Det faller etter mitt skjønn på sin egen urimelighet.

Jeg har imidlertid en følelse av at representanten er grunnleggende uenig i den politikk Stortinget selv har lagt til rette på dette området, og det er jo greit nok. Men Regjeringen må altså forholde seg til Stortingets egen behandling av dette spørsmålet, og det tilsier at vi må forsøke å utvikle et regime hvor vi både har våre store rovdyr og kan drive effektivt landbruk.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 6.