Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Den norske forhandlingsposisjonen i den norsk-russiske fiskerikommisjon holdes hemmelig. Samtidig er det gjennom media gjort kjent at på store deler av 90-tallet har den norske posisjonen vært høgere enn det forskerne har anbefalt.

Medfører dette riktighet, og hva er begrunnelsen for at den norske forhandlingsposisjonen ikke offentliggjøres?»

Statsråd Otto Gregussen: Torsk, hyse og lodde i Barentshavet er som kjent fellesbestander for Norge og Russland. På det grunnlaget har partene felles interesser i å sikre en god forvaltning av disse bestandene. Det er likevel klart at Norge og Russland også kan ha ulike syn på hvordan ressursforvaltningen i Barentshavet skal være, og ulike hensyn å ta i forhold til de rådende forholdene på hjemmebane. På det grunnlaget er Norge og Russland også motparter i en forhandlingssituasjon under de årlige møtene i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon når kvotene skal fastsettes.

I forkant av de årlige kvoteforhandlingene holder Fiskeridepartementet et forberedende møte. Her drøftes den vitenskapelige rådgivningen fra Det internasjonale råd for havforskning om kvotenivå for det påfølgende året og forhandlingsposisjoner på bakgrunn av dette. Deltakerne på dette møtet er representanter fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norsk Sjømannsforbund og Kystvakten. På bakgrunn av disse drøftingene utformes forhandlingsmandatene.

Under selve forhandlingene er også næringsrepresentanter medlemmer av den norske delegasjonen.

Gjennom at fiskerinæringen er trukket inn i forkant av forhandlingene og er representert i forhandlingsdelegasjonene, gis de berørte partene på norsk side anledning til å gi til kjenne sine syn på hvilke strategier som vil legges til grunn i forhandlingene, og hvilke løsninger som må anses som akseptable før avtaler inngås.

Forhandlingslederne fra fiskeriforvaltningen er ansvarlig for i størst mulig grad å sikre norske interesser. Det ville naturlig nok være uheldig og kunne virke negativt på utfallet dersom motparten fikk kjennskap til forhandlingsstrategier og mandater på forhånd. Dagens ordning med en konsultasjon og deltakelse fra fiskerinæringen er således et forsøk på å sikre informasjon og innflytelse i forhandlingene for de berørte parter, samtidig som forhandlingsledelsens integritet ivaretas.

Når det gjelder hva som har vært norske forhandlingsposisjoner i kvoteforhandlingene med Russland, vil det også være problematisk å gå ut med hva disse i detalj har hatt som innhold, dette både ut fra strategiske hensyn i forhold til motparten, og også fordi forhandlingsmandatene er besluttet av en rekke ulike statsråder som jeg ikke kan uttale meg på vegne av.

Jeg vil imidlertid avslutte med å vise til at et overordnet mål under forhandlinger med Russland i år har vært å oppnå en torskekvote som sikrer at fiskepresset reduseres og gytebestanden bygges opp for å realisere den forvaltningsstrategien som kommisjonen har vedtatt. Forhandlingsresultatet, som innebærer en årlig torskekvote de tre påfølgende år på 395 000 tonn pr. år, vil bidra til dette.

Inge Myrvoll (SV): Svaret fra ministeren var litt skremmende.

Norge deltar i en rekke internasjonale forhandlinger, om miljø, WTO osv., og dette har vi en samfunnsmessig debatt om. Det er ikke sånn at man holder norske posisjoner skjult også i ettertid.

Her dreier det seg om det fiskeriministeren i forrige spørsmål sa var nasjonale ressurser. Det dreier seg ikke på en måte om et spill mellom parter, verken mellom Norge og Russland eller partene som deltar i konsultasjoner og som er til stede i delegasjonene under forhandlinger. Her dreier det seg om nasjonale ressurser som skal tas vare på. Derfor er det helt utillatelig at man ikke kan få en politisk debatt om den norske posisjonen – i alle fall i ettertid – om den er forsvarlig ut fra ressursmessige forhold. Og derfor får jeg heller ikke svar på hva som har vært den norske posisjonen.

Nå har vi fått en avtale, etter at dette spørsmålet ble skrevet, som – etter det jeg kjenner til – ligger ca. 50 pst. over det som er forskernes anbefalinger. Når man i tillegg kommer fram med det som har vært av fusk, spør jeg: Er dette en ansvarlig ressurspolitikk?

Statsråd Otto Gregussen: Det er på ingen måte noen grunn til at man skal bli skremt av det svar som jeg nettopp gav. De forhandlingene som vi fører med Russland, gjennomfører vi stort sett på samme grunnlag hvert år. Vi har ting vi er uenige om, vi har forskjellige strategier som legges, og det vil være mulig å lese av hva vi har som utgangspunkt, hvordan vi tenker hvordan man kan posisjonere seg i forhold til oss til neste år.

Dessuten er det slik at vi hvert år rapporterer til Stortinget resultatet av alle internasjonale forhandlinger. Jeg mener at den torskekvoten som er fastsatt for i år, er en milepæl. Det er en milepæl fordi at vi har fått aksept for at vi skal sette en langsiktig kvote for torsk. Denne kvoten er lavere enn den vi har hatt de senere år, og representerer en klar forvaltningsmessig framgang for torskebestanden.