Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Finnmark og Nordland fylkeskommune har krevd å bli representert i konsultasjonsrunden i tilknytning til forhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. De har fått avslag. Derimot er næringsinteressene, spesielt havfiskeflåten, sterkt representert.

Hva er begrunnelsen for at sterkt fiskeriavhengige fylker ikke får ta del i rådføringen?»

Statsråd Otto Gregussen: Etter at Det internasjonale råd for havforskning, ICES, har lagt fram sine kvoteanbefalinger, avholder som kjent Fiskeridepartementet et forberedende møte forut for de årlige fiskeriavtaleforhandlingene med andre land.

Her deltar de myndigheter som har faglig ansvar i tilknytning til fiskeriforvaltningen, og næringsorganisasjonene på vegne av de berørte parter, som er fiskerne og fiskeindustrien. De næringsorganisasjonene som deltar i det forberedende møtet, er Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. Representanter fra disse organisasjonene deltar også i delegasjonene under selve kvoteforhandlingene.

Det er altså ikke lagt opp til noen form for geografisk representasjon gjennom kommuner eller fylkeskommuner, men derimot en funksjonell representasjon gjennom næringsorganisasjonene. Bakgrunnen for dette er at fiskerimyndighetene forvalter nasjonale ressurser med ansvar for å ivareta og videreutvikle fiskerinæringen langs hele den norske kysten.

Jeg vil likevel vise til at man gjennom Norges Fiskarlag indirekte får en regional representasjon i forbindelse med kvoteforhandlingene. Fiskarlaget representerer fiskere fra alle deler av næringen, og er bygd opp av fylkesvise lag hvor de særskilte regionale hensyn kommer til uttrykk.

Å involvere fiskeriorganisasjonene har vært viktig for å sikre legitimitet for de reguleringsbeslutninger som må fastsettes på bakgrunn av de fastsatte kvoter. Denne ansvarliggjøringen er helt avgjørende for samarbeidet mellom næringen og myndighetene. Den omforente forståelse for utfordringer og problemer i kvotepolitikken skiller norsk praktisk fiskeripolitikk fra de fleste andre lands.

Inge Myrvoll (SV): Først til det med næringsinteressene.

Jeg ser den biten, at det gir legitimitet og ansvarliggjør interesseorganisasjonene. Samtidig må jeg si at når man ser på sammensetningen, vil man se at det er en klar overvekt i retning av havfiskerenes interesser i forhold til kystfiskernes ved at lederen for Fiskarlaget er nøytral. Utover det er kystfiskerne representert med én og havfiskesida med tre. Det tror jeg kan være en uheldig vridning.

Så til det som var utgangspunktet for mitt spørsmål, nemlig de fylkene som har bedt om å bli representert.

Jeg kan se at det kan bli vanskelig å la fylker være representert, men det fins en annen mulighet. Det fins et landsdelsutvalg som representerer hele Nord-Norge pluss Nord-Trøndelag, og det er jo den landsdelen som er meget avhengig av en forvaltning av disse nasjonale ressursene, ja, den er helt avhengig av det. Kan fiskeriministeren tenke seg å åpne for at Landsdelsutvalget kan bli representert?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er glad for at også representanten Myrvoll innser behovet for at vi ansvarliggjør norske fiskeriorganisasjoner. Det gjør faktisk at fiskeriforvaltningen i Norge er bedre enn den ville ha vært om de ikke var representert, slik man opplever i andre land.

Norges Fiskarlag velger selv sine tillitsvalgte. De som representerer Norges Fiskarlag, representerer i prinsippet alle fiskerne i landet. Det er ingen i dette systemet som er nøytrale.

Jeg er enig i at man i Nord-Norge har en større avhengighet av disse ressursene enn man har i resten av landet. Men jeg vil allikevel understreke at det er svært mange fiskere fra alle deler av landet som deltar i disse fiskeriene, og det ville være urimelig om en regional representasjon ikke skulle kunne ta hensyn til alle disse.