Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren følgjande spørsmål:

«Under sesjonen til Nordisk Råd på Island i tida 6.-8. november 2000 opplyste Island sin miljøvernminister Siv Frileifsdóttir at Island i nær framtid ville starte opp igjen med kvalfangst innafor ramma av berekraftig hausting.

Vil den norske regjeringa stø Island si avgjerd, og i internasjonale fora tale Island si sak?»

Statsråd Otto Gregussen: Norge er en sterk tilhenger av prinsippet om bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Den norske hvalfangsten er nettopp basert på et ønske om å drive en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet som tar utgangspunkt i vitenskapelige fakta og nødvendigheten av en flerbestandsforvaltning.

Arter og bestander som trenger vern, må beskyttes. Men det er også av avgjørende betydning at man – innenfor de nødvendige begrensninger – kan utnytte bestander som tåler å bli høstet. De ulike artene i økosystemet må ses i sammenheng. Som toppredator i havet spiser sjøpattedyrene store mengder fisk. Sjøpattedyr kan ikke vokse fritt i et system som ellers er underlagt en målrettet forvaltning. På generelt grunnlag vil jeg derfor støtte en islandsk avgjørelse om å drive bærekraftig høsting av hval.

Jeg vil likevel vise til at Norge – så langt – har valgt å arbeide for en bærekraftig forvaltning av hval innenfor Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC. IWC har imidlertid utviklet seg til å bli en ren verneorganisasjon, som ikke baserer sine beslutninger på vitenskapelige prinsipper. Dette er i strid med det traktatrettslige grunnlaget for Hvalfangstkommisjonen. For oss har resultatene fra IWCs vitenskapskomite vært av sentral betydning, i motsetning til de rent politiske beslutninger i selve kommisjonen.

Samtidig har Norge lagt stor vekt på forpliktende internasjonalt samarbeid, og har derfor valgt å arbeide for løsninger innenfor IWC. At vi vil ha fokus på de norske interesser i det videre arbeid i hvalsaken, må være opplagt. Det betyr ikke at man ikke kan gi støtte til andre stater som har sammenfallende interesser.

Til slutt vil jeg påpeke at forvaltning av sjøpattedyr også må ses i et regionalt perspektiv. Her vil jeg vise til det samarbeidet som i dag er etablert med Island i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMCO.

Lodve Solholm (Frp): Igjen takkar eg statsråden for svaret. Eg stør absolutt hans grunngiving for dette med berekraftig hausting av sjøpattedyr.

Eg er òg glad for at han svarte positivt på mitt spørsmål om å stø Island si avgjerd og vil prøve å få til politiske haldningar, spesielt i kvalfangstkommisjonen IWC, for at ei berekraftig hausting er fornuftig og miljøvenleg, og for å berge fiskebestandane vidare.

Det er òg heilt i tråd med Island sin måte å stø Noreg på. Eg spurde nemleg den islandske miljøvernministeren under Nordisk Råd sin sesjon om dei vil støtte Noreg dersom vi skulle gjere vedtak no i haust om å opne for eksport av kvalprodukt, og då svarte den islandske samarbeidsministeren, som var Siv Frileifsdóttir, at ho ville gjere det. Og derfor ser eg fram til eit samarbeid mellom Noreg og Island i desse sakene.