Presidenten: Representanten Fridtjof Frank Gundersen, som har vore permittert, har igjen teke sete.

Den innkalla vararepresentanten for Troms fylke, Ruth Stenersen, har teke sete.

Det ligg føre følgjande permisjonssøknader:

frå representantane Gunn Karin Gjul,Torny Pedersen og Jan Tore Sanner om permisjon i tida frå og med 22. november til og med 24. november
frå representanten Hilde Frafjord Johnson i dagane 22. og 23. november, alle for å delta på sjette partskonferanse under FNs klimakonvensjon i Haag

Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke:

1. Søknadene blir behandla straks og innvilga.
2. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møte i permisjonstida:

For Akershus fylke: Julie Christiansen

For Nordland fylke: Bjørnar Olsen

For Rogaland fylke: Olaf Gjedrem

For Sør-Trøndelag fylke: Inga Balstad

Val av settepresidentar

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt to settepresidentar for Stortingets møte i dag – og ser det som vedteke.

Presidenten ber om forslag på settepresidentar.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Ursula Evje og Kenneth Svendsen.

Presidenten: Ursula Evje og Kenneth Svendsen er foreslått som settepresidentar. – Andre forslag ligg ikkje føre, og Ursula Evje og Kenneth Svendsen er samrøystes valde som settepresidentar for dagens møte.

Representanten John I. Alvheim vil sette fram eit privat forslag.

John I. Alvheim (Frp): Jeg legger frem forslag om dekning av kostnader til hjemmebasert dialyse som behandling for kronisk nyresvikt.

Presidenten: Forslaget vil bli behandla etter reglementet.

Oppmoding om å fråvike finanskomiteens frist for avgiving av budsjettinnstillingane

Presidenten: Presidenten vil så gjere merksam på § 19 i Stortingets forretningsorden og den fristen som er fastsett for finanskomiteen si avgiving av Budsjett-innst. S. I og Budsjett-innst. S. nr. 1, jf. andre og tredje ledd. Der er det bestemt at finanskomiteen seinast den 20. november skal gi dei nemnde innstillingane.

Finanskomiteen har vendt seg til Presidentskapet og oppmoda om at ein fråvik den fastsette fristen, og at ny frist for den komitebehadlinga som no går føre seg, blir sett til 23. november.

Presidenten vil på denne bakgrunnen foreslå for Stortinget at ein fråvik den fristen for avgiving som er fastsett i § 19 andre ledd, og at ny frist blir sett til 23. november.

Carl I. Hagen (Frp): At man sannsynligvis må utsette fristen, er det ikke noen vei utenom, slik som regjeringspartiet og de tre tidligere regjeringspartier har – for å si det rett ut – somlet med det som har ligget i kortene, at de skulle forhandle om et budsjettkompromiss, siden i sommer. Det har tatt usedvanlig lang tid, og de kunne ha satt i gang langt tidligere.

Det som imidlertid nå er et problem, og som kan bli et demokratiproblem, er at opposisjonen ikke vil få den nødvendig anledning til å respondere på et eventuelt forlik mellom regjeringspartiet og de tre tidligere regjeringspartier. Vi kan derfor ikke slutte oss til å utsette fristen til den 23., som presidenten nå har foreslått, det er umulig å ta stilling til en ny frist før vi er kjent med dette forliket. Hvis forliket er sånn som det kanskje tradisjonelt har vært, hvor man har flyttet på noen få ting, er det ikke noe problem, men ifølge pressen og medias dekning kan det kanskje forventes omfattende endringer i det budsjettet som opposisjonen ved SV, Høyre og Fremskrittspartiet hittil har basert arbeidet på. Og hvis det kommer omfattende endringer, i nærheten av det som ligger i medias dekning, er det fullstendig uforsvarlig å forvente at opposisjonen skal kunne forholde seg til et reelt sett nytt budsjett, og kanskje masse ny lovgivning på bare noen timer.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg derfor si at vi tar forbehold om, hvis det skulle bli et vedtak på den 23., å komme tilbake til Stortinget i plenum med andre forslag når det gjelder endelig avgivelsestidspunkt. Vi må se forliket før vi kan ta stilling. Basert på den forutsetningen og det forbeholdet vil vi akseptere presidentens forslag, men vi vil ikke føle oss forpliktet av fristen den 23. november. Hvis forliket blir omfattende, vil vi ta forbehold om å komme tilbake i plenum.

Per-Kristian Foss (H): Som det har fremgått av avisene, har forhandlingspartiene nå arbeidet i 41 dager med et opplegg som ikke Stortinget, ei heller Stortingets organer, Stortingets fagkomiteer for dette spørsmålet, er kjent med. Vi blir etter planen kjent med dette i ettermiddag. Slik finanskomiteens arbeidsopplegg er etter den søknad som nå ligger på bordet, gir det opposisjonspartiene ingen mulighet for samlet som gruppe å ta standpunkt til helt nye forslag. Vanligvis er den type henvendelser omforent fra komiteens side. At det skulle bli utsettelse, har komiteen selvfølgelig vært innforstått med – man er i stand til å lese almanakken enten man sitter i forhandlinger eller eventuelt i opposisjon – men datoen for dette er ikke omforent. Det er helt uforsvarlig å anbefale et sånt opplegg etter Høyres gruppes syn. Derfor vil jeg antyde for presidenten at forslaget ikke behandles nå, men tas opp i nytt møte over helgen. Det gir oss muligheter for å ta standpunkt og sette en realistisk frist som gjør at alle Stortingets partier kan delta i arbeidet.

Dag Terje Andersen (A) (finanskomiteens leder): Spørsmålet om eventuell utsettelse av fristen for avgivelse var oppe i det siste komitemøtet. Der ble det fra komiteen ytret ønske om allerede da å varsle presidentskapet om at fristen sannsynligvis måtte flyttes, uten at en da kunne si noe om hva som var en naturlig ny frist. Da var vi innforstått med at det måtte fastsettes en ny frist. Etter henvendelse fra Presidentskapet er den fristen som ble antydet, den presidenten nå har foreslått. Utgangspunktet for den fristen som nå foreligger, er at tiden fra reell til formell avgivelse er romslig nok til å følge en ordinær kjøreplan, og den tiden dokumentene ligger ute fra formell avgivelse til debatt i salen, holder i timer – godt og vel – i forhold til de regler som gjelder for hvor lenge den type dokumenter skal ligge ute. Fristen er derfor foreslått utsatt tre dager, da holder resten av løpet slik at Stortingets dager for debatt av finansinnstillingen ikke behøver å endres.

Jeg er selvfølgelig innforstått med det representanten Hagen konkluderte med, at skulle det vise seg umulig for opposisjonspartiene å gå gjennom det opplegget som kommer, er vi i en ny situasjon. Den fristen som er satt nå, er satt med det som bakgrunn og på bakgrunn av den behandlingen i komiteen som konkluderte at det er bedre å utsette fristen enn å ha for dårlig tid til å få en ansvarlig behandling innenfor fristen.

Jeg støtter presidentens forslag.

Øystein Djupedal (SV): Finanskomiteen har fått seg forelagt en revidert arbeidsplan som innebærer at finanskomiteen i dag skal meddeles om det blir et forlik, og også hovedpunktene i dette forliket. Etter hva vi er kjent med gjennom media, er dette et svært omfattende forlik, som berører svært mange kapitler og poster, bl.a. fordi en del av de større endringene som er annonsert i media, er momskompensasjon og også kompensasjon for konjunkturavgift, som da berører 01-poster over hele budsjettet. Det vil i praksis være svært vanskelig for opposisjonen å finne ut om denne kompensasjonen, som åpenbart skal tas fra mange poster, er riktig. Opposisjonen vil ha mange spørsmål til departementet, og vi vil faktisk ha behov for en helt ny budsjettbehandling. Dette betyr at vi vil ha bruk for lengre tid enn det som er antydet ut fra den arbeidsplanen som komiteen nå har fått seg forelagt. Det eneste forsvarlige, når finanskomiteen i dag får seg forelagt om det blir et forlik, og også hovedpunktene i dette forliket, vil være at Stortinget i plenum tidlig neste uke tar stilling til hvordan en forsvarlig fremdriftsplan kan være, slik at opposisjonen får muligheten til å sette seg inn i det som i realiteten er et helt nytt statsbudsjett i forhold til det som vi nå har brukt mer enn 40 dager på å sette oss inn i. Vi vil få et og et halvt døgn – i beste fall – hvis denne arbeidsplanen følges, og det er, med all respekt, svært vanskelig å forholde seg til for oss.

Så det representanten Foss antyder, at Stortinget i plenum på mandag eller tirsdag tar stilling til en videre fremdrift av statsbudsjettets behandling, er etter SVs mening en klok fremgangsmåte.

Siv Jensen (Frp): Jeg må innrømme at jeg er relativt sjokkert over at dette er oppe til behandling i Stortinget i dag.

For det første er ikke dette en fremdriftsplan som er omforent i finanskomiteen. Finanskomiteen mottok den på mail i går, som et utkast til ny fremdriftsplan. Det er helt vanlig at komiteene behandler dette først og så går videre til Stortinget med det.

Som sekretær i finanskomiteen var jeg heller ikke på forhånd orientert om dette, noe jeg synes er relativt spesielt, i og med at ledelsen i komiteene som regel omforener den type ting før de legges frem. Jeg var altså helt ukjent med det før jeg mottok det på mail på lik linje med den øvrig komite.

Det er også lagt opp til at opposisjonen skal svare så mye den makter innen kl. 23 lørdag kveld. Det betyr at vi ikke får mange timene på å se igjennom et muligens veldig omfattende forlik og ta stilling til det. I tillegg vet vi at departementet har antydet at de trenger 36 timer før de kan svare på spørsmål fra opposisjonen knyttet til dette. Og det sier seg selv at det vil være omtrent umulig for opposisjonspartiene å forholde seg på et saklig grunnlag til det eventuelle forliket.

Så det er all mulig grunn til å være varsom med å presse dette gjennom, hvis man ønsker at denne salen skal kunne forholde seg til saker på normal, demokratisk måte.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg skal ikkje forlengja dette møtet med eit langt innlegg, men eg har lyst til å peika på dei momenta Dag Terje Andersen hadde i sitt innlegg i forhold til framdriftsplanar og tidsfristar.

Eg skjønar at resten av opposisjonen reagerer på at vi må utsetja fristen – eg forstår den reaksjonen – men meiner likevel at det er mogleg å gjennomføra løpet ut frå dei tidsfristane som presidenten gjorde greie for. Så eg vil berre kort seia at eg støttar forslaget frå presidenten.

Dag Terje Andersen (A): Bare for ordens skyld: Når representanten Siv Jensen nevnte den fristen som departementet har satt – 36 timer – er det den vanlige fristen for oppfølgingsspørsmål på alternativ som er lagt inn i den siste runden. Så poenget er at med det løpet som er lagt opp nå, er den vanlige tidsrammen for å kunne stille spørsmål, legge inn merknader osv. på plass. Det var grunnen til at avgivelsesdatoen, etter anmodning fra Presidentskapet om å fastsette en dato, ble foreslått til en dato som gjør det mulig å få til et sånt løp, pluss at en skulle opprettholde de to dagene som er satt av til finansdebatt i salen. Det tror jeg kanskje ville være en fordel for noen.

Som jeg sa i mitt første innlegg, har jeg forståelse for at de andre partiene eventuelt kan trenge noe lengre tid enn det som er vanlig rutine. Skulle det være behov for det, har jeg, som jeg sa, selvfølgelig ikke noe imot det. Alle er tjent med at budsjettbehandlingen blir så grundig så mulig. Men jeg mener at vi faktisk har et problem. Når avgivelsesfristen er mandag, og vi her diskuterer å fravike reglementet, vil jeg tro at det er et formelt problem for oss hvis vi ikke innen mandag, når avgivelsesfristen faktisk er, har et vedtak i salen om en utsettelse. Jeg går ut fra at det var det som var poenget med at Presidentskapet bad om å få en ny dato, sånn at saken kunne behandles. Skulle Stortinget, hvis det er i tråd med reglementet, finne på å utsette datoen uten å angi fast ny avgivelsesdato, ville det for så vidt ikke påvirke løpet i forhold til å rekke det innen den datoen dersom det er praktisk mulig. Dette må jeg be om presidentens vurdering av, for som sagt, det er en formalitet at det er en bestemt dato for avgivelse. Og hvis vi ikke sier noe annet i dag, gjelder den datoen for avgivelse.

Dette bør Stortinget rydde opp i, ellers må vi ha møte mandag. Og det er faktisk meningen at Stortinget ikke skal møtes mandag. Jeg ber om at en tar hensyn til at det er korrekt det vi gjør. Det vi har lagt opp til nå, er korrekt – det kan finnes andre modeller.

Jan Petersen (H): Jeg tror lederen i finanskomiteen har rett i at vi nå har et problem, dvs. vi har ikke bare ett problem her, vi har mange problemer. Og det ene problemet er at forlikspartnerne har brukt ubegripelig lang tid i denne prosessen – svært lang tid. Det er det som er problemets utgangspunkt.

Det som ytterligere har forsterket det, er at noen av forhandlingspartnerne offentlig ikke engang har synliggjort sine utgangspunkter, slik at vi vel har hatt en prosess som har vært mer lukket enn noensinne. Og det gir oss problem nr. 2, nemlig et demokratiproblem. Det må være innsikt i de prosessene som foregår, og med de tidsrammene som det legges opp til, blir det meget vanskelig.

Jeg vil gi forlikspartnerne det rådet at når man har brukt opp så mye tid på andres vegne, bør man være usedvanlig myk med hensyn til å lytte til den opposisjonen som er i Stortinget, og som må ha skikkelige arbeidsvilkår.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne få understreke det som representanten Petersen her sa, for det er i grunnen det som er sakens kjerne. Det er ikke opposisjonen i Stortinget som har gjort at denne fristen må utsettes eller forlenges, det er posisjonen og dem som man nå forhandler med. Det betyr at vi står overfor et betydelig demokratisk problem, siden det ikke er synliggjort et eneste standpunkt så langt om hva man forhandler om. Det betyr at de tre partiene, Høyre, Fremskrittspartiet og SV, i det som er komiteens foreløpige innstilling, har lagt inn alle sine primærstandpunkter på skatter og avgifter og på alle andre spørsmål knyttet til et statsbudsjett. Vi vet pr. dato altså ingenting om hva som ligger der. Og etter det vi blir fortalt, er det nesten snakk om et helt nytt statsbudsjett. Så vil fristen for oss i opposisjonen være åtte timer til å legge inn nye standpunkter, fra lørdag og utover lørdag natt. Det er klart at dette er helt uholdbart. Og det bringer oss over til spørsmålet om det er praktisk mulig. Ja, det er mulig at det er praktisk mulig, men er det demokratisk holdbart? Åpenbart ikke!

Det man også skal tenke igjennom, er at det man i dag gjør, muligens kan lage presedens for fremtidige budsjettbehandlinger. Da er det ikke sikkert at konstellasjonen er akkurat den samme som i dag. Det betyr at man skal være veldig ydmyk i forbindelse med opposisjonens ønske om forlenget frist for å få en forsvarlig behandling av statsbudsjettet.

Jeg fremmer det forslaget som hr. Foss antydet. Det er riktignok ikke berammet møte i Stortinget på mandag, men det er formelt ikke noe problem. Stortinget kan kalles sammen på svært kort varsel. Jeg tror at det er klokt at Stortinget tar stilling til dette spørsmålet når vi vet innholdet i det statsbudsjettforliket som åpenbart skal komme til finanskomiteen i dag kl. 16. Før den tid vet vi ingenting, og vi vet heller ikke omfanget at det arbeidet som pålegges opposisjonen for å få en forsvarlig behandling.

Carl I. Hagen (Frp): Finanskomiteens leder, Dag Terje Andersen, har selvsagt helt rett i at det formelt er viktig at Stortinget i plenum fatter et vedtak om at fristen 20. november, som er fastsatt i § 19 i forretningsordenen, ikke vil bli gjort gjeldende, og at man må vedta at den fristen fravikes. Det er helt korrekt. Det aksepterte jeg også i mitt første innlegg.

For ryddigheten når det gjelder formalitetene – det er kommet frem fra flere opposisjonspartier at man ikke føler seg beredt til å fastsette ny tidsfrist, og i forslaget som presidenten leste opp, er det en setning hvor det står at ny frist settes til 23. november – vil jeg på vegne av Per-Kristian Foss og meg selv få lov til fremme følgende alternative forslag:

«Bestemmelsen i § 19, annet ledd, i Stortingets forretningsorden om avgivelse av finansinnstillingen senest 20. november fravikes.
Stortinget fastsetter i et senere møte ny tidsfrist for avgivelse av finansinnstillingen.»

Da behøver vi ikke noe ekstraordinært stortingsmøte på mandag, men det kan tas opp basert på de drøftelser som skjer ordinært i finanskomiteen og sikkert også mellom opposisjonspartiene, når vi er rede til å fastsette en ny dato. Så kan det formidles slik at det kan tas opp til ny behandling.

Dersom presidenten opprettholder sitt forslag, ber vi om alternativ votering mellom forslaget om ny tidsfrist den 23. november og forslaget om at Stortinget fastsetter ny tidsfrist i et senere møte.

Dag Terje Andersen (A): Den måten å løse dette på som nå ble antydet, har vi selvfølgelig ingenting imot. Det er for så vidt etter henvendelse fra Presidentskapet at vi har kommet tilbake med en ny dato. Og i den grad vi løser problemet ved at vi faktisk vedtar at den 20. november skal fravikes – som egentlig ikke var en del av de første innleggene her – så har vi formalitetene på plass.

Som jeg sa: Løpet med de datoene som er foreslått, innebærer at vi har rom til de frister som gjelder for forsvarlig behandling. Det er heller ikke slik som representanten Djupedal sa, at det er siste frist lørdag natt. Det er faktisk første frist for å legge inn nye svar, og det er mange frister etter det. Så det er mulig å få til et ansvarlig løp i forhold til den antydede datoen. Men det er helt i orden for oss at vi ikke fastsetter noen ny dato, bare vi sørger for at Stortinget ikke bryter sitt eget regelverk ved å oversitte den 20. november.

Presidenten: Presidenten vil då spørje om det er slik å forstå at Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre kan stø forslaget frå Carl I. Hagen, framsett på vegner av Per-Kristian Foss og Carl I. Hagen; Øystein Djupedal har vore inne på det same. For det viktigaste, som det har vore sagt her, er at fråviking av § 19, som set fristen til den 20., blir vedteke. Sidan det ikkje er møte i Stortinget korkje måndag eller tysdag, kan det tidlegast på onsdag eventuelt bli fastsett ein ny dato. Den 23., som presidenten nemnde i sitt forslag, er på torsdag – for den som ikkje har orden på kalenderen sin. – Det ser ut til at presidenten kan trekke sitt forslag.

Då vil presidenten la votere over forslaget frå Carl I. Hagen:

«Bestemmelsen i § 19, annet ledd, i Stortingets forretningsorden om avgivelse av finansinnstillingen senest 20. november fravikes.
Stortinget fastsetter i et senere møte ny tidsfrist for avgivelse av finansinnstillingen.»

Votering:Forslaget frå Carl I. Hagen vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Det er vidare Presidentskapet sitt mål at finansdebatten skal gå føre seg måndag den 27. november og tysdag den 28. november som tidlegare fastsett. Det er klart at om fristen blir langt utover den 23. november, vil det også måtte kunne fråvikast. Men det får vi ta i eit seinare møte i Stortinget.

Så vil presidenten foreslå at dagens møte om nødvendig held fram utover den reglementsmessige tida for formiddagsmøte, kl. 15.00, til sakene på dagens kart er ferdigbehandla. – Det er vedteke.

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 17. november 2000 kl. 10

Formalia