Jon Lilletun (KrF): Det er vel ikkje vanleg, men er det tillate berre å kommentere det førre – ikkje på substans, men på ein ting, og det er at …

Presidenten: Presidenten vil med en gang nærmest avskjære enhver tilnærmelse til det hr. Lilletun nå var i ferd med å bedrive. Presidenten vil anmode om at representanten holder seg til reglementet og stiller spørsmålet.

Jon Lilletun (KrF): Det skal eg imøtekome.

Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

«Som konsekvens av Reform 97 vart organiseringa av skoledagen endra. Grensa for skoleskyss for 6-åringane vart lovfest til 2 km, og mange kommunar organiserte midtskyss for dei minste elevane. Det siste vart ikkje lovfest. Det skapar nå problem for mange elevar, foreldre og kommunar.

Vil statsråden ta eit initiativ for å endra lova, slik at desse problema kan verta løyste?»

Presidenten: Presidenten vil bare legge til at man kan ofte fristes – man skal ikke la seg friste.

Statsråd Trond Giske: Selv om jeg nå skal svare som utdanningsminister, vil jeg som kirkeminister si at jeg satte pris på presidentens påpekning om at man ikke skal la seg friste.

Jeg har merket meg synspunktene som representanten Lilletun har kommet med når det gjelder midtskyss for 6-åringene.

Det er ikke noe arbeid i gang på dette feltet. Jeg viser til at lovreglene om skyss gjelder for hele landet. Med de store geografiske forskjellene vi har, blir det store ulikheter i behov. Det er derfor vanskelig å se et fullgodt alternativ til de reglene som gjelder i dag. Jeg tror at vi må overlate til det lokale selvstyret å finne gode løsninger for hvordan skoleskyssen skal organiseres.

Jon Lilletun (KrF): Eg takkar for svaret.

Sjølv om eg deler statsrådens syn på det lokale sjølvstyret, er det slik at den lova som gjeld skyss, vart vedteken i 1990 – før Reform 97 vart vedteken. Skuledagen vart då konkret svært mykje endra, og det fekk som konsekvens at ein stort sett organiserte midtskyss. Så har det vorte ein diskusjon om kven som er skuldig å betale denne skyssen – kommune eller fylke. Dette møtte eg veldig sterkt på ein runde i kommunar i eige fylke no i haust.

Eg trur det er nødvendig å gå djupare inn i dette, for det er ikkje ynskjeleg – det går eg ut frå at statsråden er einig med meg i – at ein del elevar anten får ei obligatorisk skulefritidsordning eller faktisk må vente ein time før skuletid og kanskje fleire timar etterpå. Eg vil difor oppfordre statsråden nok ein gong til å gå djupare inn i saka.

Statsråd Trond Giske: Jeg kan nesten ikke dy meg for å si at Reform 97 ble innført i 1997, og at dette ikke kan ha vært et ukjent problem i de årene som har gått siden 1997. Vi fikk en lovfestet grense for skoleskyss på 2 km, men midtskyssen ble ikke lovfestet. Likevel er det selvsagt full anledning for enhver kommune til å organisere et slikt tilbud. Her vil vel kommuneøkonomien til sjuende og sist være avgjørende. Den lokale kommune- og fylkesøkonomien er avgjørende for all skyss til elevene. Jeg vil derfor oppfordre representanten Lilletun til å gjøre sitt til at vi får til et budsjettforlik som innebærer en god kommuneøkonomi – 5 milliarder kr mer til kommunene, som vi har foreslått – slik at flere kommuner kan bli i stand til å gi et slikt tilbud.

Men jeg vil stå på det som jeg sa i mitt svar, at jeg mener at her må det være lokal tilpasning som avgjør hvordan man organiserer det.