May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til barne- og familieministeren:

«13 asylmottak i Noreg tek imot barn som kjem åleine for å søkje asyl. I dag er det 316 barn som bur i mottak utan foreldra sine. Gjennom media er vi blitt kjende med at 70 einslege mindreårige asylsøkjarar ikkje hadde fått oppnemnt verje. I førre veke blei vi informerte om at Redd Barna har meldt frå om alle desse 316 barna som «bekymringssaker» til det lokale barnevernet. Barnevernlova gjeld alle barn i Noreg.

Kvifor har ikkje barnevernet gjort noko for situasjonen til desse barna tidlegare?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg sa meg enig med representanten Molvær Grimstad under spørsmål 40 i at det bør iverksettes tiltak for å bedre situasjonen for enslige, mindreårige asylsøkere mens de er i mottak. Denne utfordringen har Regjeringen som sagt tatt alvorlig, og en mer helhetlig innsats vil bli foreslått i den nevnte meldingen. Jeg har også lyst til å si at vi nå er i midten av november, og meldingen vil bli lagt fram i desember, så det er ikke så veldig lang tid igjen. En økt innsats for å sikre rekruttering av verger inngår i den helheten vi vil se på. Også mitt svar på spørsmål 41 er utarbeidet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.

Representanten Molvær Grimstad viser til at Redd Barna har meldt bekymringssak på alle enslige mindreårige på mottak og tolker dette til at barnevernet hittil ikke har gjort noe for disse barna.

Utlendingsdirektoratet har, som representanten er kjent med, det faglige og administrative ansvaret for statlige mottak av asylsøkere, direktebosetting av asylsøkere og bosetting av flyktninger i en kommune. Det er utarbeidet egne rutiner når det gjelder hvilket ansvar ulike instanser har for enslige, mindreårige mens de bor i mottak. Her slås det fast at lov om barnevernstjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, og at det lokale barnevernet har samme ansvar for barn i mottak som for andre barn i kommunen. Mottaket skal bl.a. sørge for at det blir opprettet relevant kontakt med skole, PP-tjeneste, helsetjeneste og barnevernstjeneste. Jeg nevner dette fordi jeg finner det trolig at de barna som er meldt kollektivt som bekymringssaker til barnevernet, ikke alle har behov for hjelp etter lov om barnevernstjenester. Behovene kan like gjerne være av helsemessig eller skolefaglig art.

Barnevernet har ansvar for alle barn i Norge og vil undersøke de bekymringsmeldingene de mottar. Dette skjer fortløpende når behov er meldt. Men det er ingen automatikk i at alle barn på mottak skal undersøkes etter barnevernsloven. Det vil være å gjøre alle enslige, mindreårige til klienter i barnevernet, hvilket jeg tror ikke er ønskelig. Det går fram av rutinerundskrivet at mottaket skal varsle kommunen om at barnet er kommet til mottaket. Videre skal mottaket melde fra til barnevernet dersom de vurderer at barnet har behov for hjelpetiltak etter lov om barnevernstjenester. Da kan de også søke råd i en anonymisert form.

Selv om det ikke ligger i spørsmålet, vil jeg gjerne nevne at rutinene i nevnte rundskriv også omfatter situasjoner der enslige, mindreårige forsvinner fra mottak. Enkelte presseoppslag gir et bilde av at denne situasjonen tas lett på, mens det faktisk som fast rutine settes i verk en hel rekke tiltak.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.

Det har i mange år vore jobba for at det skal vere lågare terskel for å nytte seg av barnevernet utan at ein skal føle at ein blir ein klient, nettopp for at barnevernet skal førebygge før problema oppstår. Derfor sit dei med stor kompetanse, som dei barna som er på asylmottak, kunne hatt nytte av.

Det har vore ein stillteiande situasjon i mange kommunar at barnevernet ikkje har involvert seg med omsyn til barna som er på asylmottaket, fordi dei rett og slett ikkje har klare retningsliner for det, er det blitt meg fortalt. Men når lova er slik som barnevernslova § 4-6 om mellombelse vedtak i akuttsituasjonar, må det vere informasjon som ikkje er komen klart ut til desse barnevernsarbeidarane eller til kommunane, for om ein følgjer det lovverket vi har, ville desse fått hjelp. Men situasjonen i dag er at lovverket ikkje blir følgt, og alle får ikkje hjelp.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si meg helt enig med representanten i at vi selvfølgelig skal ha en meget, meget lav terskel når det gjelder å komme med konkrete hjelpetiltak overfor disse barna. Hvis det er riktig, som representanten sier, at barnevernet ikke er nok involvert, og at en kan vise til den type eksempel der barnevernet ikke går inn og gir hjelp til disse barna når det er behov for det, er dette meget alvorlig. Da bør vi rette opp det.

Jeg vil derfor bare si at jeg tar det representanten sier, med meg i mitt videre arbeid, og vil også gjerne ha ytterligere dokumentasjon på det, slik at vi får muligheten til å følge opp disse konkrete sakene.