Jon Lilletun (KrF): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

«Lyngdal Markedsforening ynskjer i tråd med bygdas kulturelle tradisjonar å arrangere tre nattopne fredagar, fram til kl. 24.00, i staden for tre sundagsopne handledagar, slik opningstidslova gjev høve til. Fylkesmannen har for andre år på rad sagt nei til ein slik dispensasjon.

Vil statsråden endre dette avslaget, eventuelt om naudsynt ta initiativ til ei lov- eller forskriftsendring?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Lyngdal markedsforenings søknader om dispensasjon fra de alminnelige åpningstider i åpningstidsloven for å avholde tradisjonell juletrefest har både i fjor og i år vært behandlet i departementet som klagesaker. I begge tilfellene stadfestet departementet fylkesmannens vedtak.

I åpningstidsloven av 26. juni 1998 er det innført ensartede åpningstidsrammer for hele landet. Åpningstidsloven gir forretningene anledning til å holde åpent til kl. 21.00 på hverdager og til kl. 18.00 dager før søn- og helligdager.

På søn- og helligdager skal utsalgssteder som omfattes av åpningstidsloven, som hovedregel være lukket. Imidlertid kan utsalgssteder holde åpent mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 de siste tre søndagene før julaften. Bakgrunnen for dette forslaget, som Stortinget sluttet seg til, var å lovfeste en praksis som hadde utviklet seg, med søndagsåpne butikker i desember. Dette ble antatt generelt å redusere behovet for dispensasjon.

Det er slik at fylkesmannen kan gi dispensasjon etter åpningstidsloven § 4 dersom det foreligger særlige grunner. Hva som ligger i begrepet «særlige grunner», fremgår av merknadene til § 4 i Ot.prp. nr. 75 for 1996-97 Om lov om åpningstider for utsalgssteder. Her uttrykkes bl.a. følgende:

«Formuleringen «særlige grunner» vil kunne omfatte ulike forhold som også kan variere fra distrikt til distrikt. Større begivenheter, som idrettsmesterskap, jubileer, stevner, markeder o l, og som berører hele eller store deler av en kommune eller et distrikt, vil kunne danne grunnlag for dispensasjon. Det samme gjelder periodisk tilbakevendende begivenheter som anløp av turistskip og årlige fiskerier, som har stor næringsmessig betydning for en kommune eller et distrikt.

Det kan også gis dispensasjon for mindre arrangementer som «handelens dag», eller markering av en spesiell begivenhet for et utsalgssted, som f eks 5, 10 og 25-års jubileum e.l. Slike arrangementer bør likevel vanligvis ikke tillates på søn- og helgedager.

…

Departementet foreslår å lovfeste praksisen som har utviklet seg med søndagsåpne utsalgssteder i desember måned for å avvikle julehandelen. Dette antas generelt å redusere behovet for dispensasjon.»

Dette har Stortinget sagt.

Det følger av dette at det må foreligge en konkret begrunnelse for den enkelte søknad. Dersom fylkesmannen finner at lovens krav til «særlige grunner» er oppfylt, vil det bero på et skjønn fra fylkesmannen om det bør gis dispensasjon.

Loven åpner imidlertid ikke for at en kan bytte en eller flere søndager før jul med nattåpent på et annet/andre tidspunkt. Slik tolker vi Stortingets vedtak. Det er bl.a. lagt vekt på at lovgiver ikke har funnet å ville lovfeste lengre åpningstider på hverdager i forbindelse med julehandelen, men har lovfestet retten til å kunne holde åpent de tre siste søndagene før julaften. Lovgiver har således spesielt vurdert behovet for lengre åpningstider i forbindelse med juleaktiviteter/julehandel. Departementet har ikke gitt dispensasjoner for å kunne holde åpent utover de alminnelige åpningstider i forbindelse med julehandel, julemarkeder, tenning av julegran og åpning/tenning av julegater.

Jeg vil gjerne understreke at en rekke av de aktivitetene som kjennetegner juleåpningen, ikke berøres av loven og kan skje helt uavhengig av butikkenes åpningstider.

Departementet har stadfestet og bekreftet at fylkesmannen i dette konkrete tilfellet har gjort et riktig vedtak overfor Lyngdal markedsforening, slik som loven er blitt tolket ut fra de vedtak som Stortinget har gjort. Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at min forgjenger, Valgerd Svarstad Haugland, fattet en lik beslutning i en sak for nøyaktig et år siden.

Jeg har selvfølgelig et ansvar for å følge opp og håndheve de beslutningene som Stortinget har fattet. Det ligger til grunn i denne aktuelle sak. Jeg vil si at det må være viktig at vi i kommende saker utøver en stor grad av skjønn og fornuftig praktisering av denne loven. Jeg vil for ettertiden oppfordre meget, meget klart mitt eget embetsverk til en skjønnsmessig og fornuftig håndheving av loven.

Jeg mener at det vil være ufornuftig hvis vi får en A4-behandling av dette temaet som ikke vil bli oppfattet som logisk ute i den norske befolkningen. Jeg håper at representanten Lilletun har forståelse for de hensyn som jeg er nødt til å ta i forhold til de klare beslutningene Stortinget har fattet, men jeg vil si meget klart til representanten at jeg vil ta et initiativ for å gå igjennom og evaluere ordningen så langt, og se på måten loven har fungert på i praksis.

Jon Lilletun (KrF): Eg takkar statsråden for svaret, og vil seie meg nøgd med den siste delen av svaret. Den fyrste delen var i og for seg grei, den òg, for det var ei fortolking av lova som eg ikkje finn grunn til å seie noko om.

Det som er klårt etter dette, er at statsråden vil ha ein gjennomgang av dette og òg vurdere om det er mogleg å gje slike dispensasjonar når gode grunngjevingar vert gjevne. Eg trur at når tilsette, forretningsstanden sjølv og publikum synest at det er fint å kunne handle seint ein fredagskveld og ha sundagen som kviledag, er det veldig vanskeleg å få folk til å forstå at det er det ikkje moglegheit til. Eg oppfattar det slik at statsråden vil prøve å finne ei løysing som kan gje eit resultat som Lyngdal markedsforening ynskjer.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er helt korrekt oppfattet av representanten Lilletun.