Stortinget - Møte onsdag den 15. november 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 38
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:
«Med auka statlege løyvingar er det Regjeringa si målsetting at foreldrebetalinga i barnehagesektoren skal reduserast.
Kva tiltak vil statsråden setja i verk dersom denne føresetnaden ikkje vert følgd opp?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen mener at barnehager er det beste pedagogiske tilsynstilbudet barn kan ha når de ikke er sammen med sine foreldre. Derfor er det også avgjørende at foreldrebetalingen ikke er til hinder for at barn kan bruke barnehager.
Sammenliknet med andre land er prisen foreldrene må betale for en barnehageplass i Norge, meget, meget høy. Dette har bl.a. OECD påpekt. Vi liker å sammenlikne oss med Sverige, og der er de i ferd med å innføre maksimalpriser for en barnehageplass. Om lag 1 100 kr vil være den høyeste satsen for foreldrebetaling for ett barn, og det er et nivå som vi vet er betydelig under det norske.
Spørsmålet om en statlig regulering av foreldrebetalingen ble tatt opp i forbindelse med barnehagemeldingen. Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om at veien å gå i første omgang ikke er et sånt statlig direktiv. I dagens situasjon vil bestemmelser om maksimalsatser bety en redusert handlefrihet, og i mange tilfeller en svært vanskelig økonomisk situasjon for en del private barnehager.
Et flertall i Stortinget har imidlertid bedt Regjeringen vurdere krav om redusert foreldrebetaling, graderte satser og søskenmoderasjon når statstilskuddet til barnehagene øker. Det er selvsagt noe jeg vil ha med meg, når jeg følger med på om den økte statlige støtten rent faktisk fører til en redusert foreldrebetaling.
For å nå det viktige målet om lavere foreldrebetaling vil Regjeringen jobbe for å øke den offentlige finansieringen av barnehagesektoren. Ved behandlingen av meldingen om barnehager fikk Arbeiderpartiet bred støtte for sitt forslag om å øke den statlige andelen av finansieringen av sektoren. Stortinget vedtok som kjent at staten innen 2005 skal dekke 50 pst. av kostnadene, kommunene 30 pst. og foreldrene 20 pst. På den måten vil foreldrebetalingen kunne gå ned. For å kunne nå dette målet vil det være behov for å trappe opp både den statlige og den kommunale andelen i løpet av de neste fire årene.
Gjennom vårt budsjettopplegg for 2001 har vi foreslått å øke de statlige tilskuddssatsene til barnehagene med 4,3 pst. for barn over tre år, og 6,3 pst. for barn under tre år. Denne satsøkningen vil kompensere for prisvekst på alle tilskuddssatsene samt gi en reell økning på satsene for barn under tre år.
Regnskapsrapporteringen fra de siste årene viser at det fortsatt er et stykke igjen før kommunene når den ønskede målsettingen om 30 pst. kommunal medfinansiering. Regjeringen vil derfor oppfordre kommunene til å støtte barnehagesektoren i sterkere grad enn det som er tilfellet i dag. Dette gjelder særlig økonomisk støtte til de private barnehagene.
Tallene fra 1998 viser at kommunene dekket i underkant av 8 pst. av kostnadene i privat sektor, mot 30 pst. i kommunale barnehager. Når vi da vet at det mange steder er høyere foreldrebetaling i private barnehager enn i de kommunale, er det opplagt at en økt kommunal innsats vil kunne være med på å redusere foreldrebetalingen i denne sektoren.
Regjeringen vil i tiden fremover arbeide for et forslag om innføring av en plikt for kommunene til å tilby barnehageplass til de foreldrene som ønsker det. En plikt, sammen med økte tilskudd fra staten og en meget sterk oppfordring til kommunene om at de må ta ansvar for å sikre sine innbyggere dette velferdsgodet, er de virkemidlene som Regjeringen, og Stortinget, i første omgang vil ta i bruk. Skulle det så vise seg at disse virkemidlene ikke er tilstrekkelige, og at nivået på foreldrebetalingen fortsatt er for høy, må det ikke være noen tvil om at denne regjeringen og vårt departement vil vurdere å komme med helt konkrete tiltak.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg forutsetter helt klart at det øremerkede statstilskuddet går nettopp til barnehagesektoren, og med hensyn til en del av de eksemplene vi har fått fra Kommune-Norge de siste dagene, vil jeg si at foreldrebetalingen ikke kan øke i et slikt omfang som disse viser.
Jeg vil helt til slutt minne om at kommunene i vårt forslag til statsbudsjett har fått en vesentlig økning av de frie inntektene, og da må vi forutsette at kommunene, og ikke kun staten, ser seg tjent med en fullt utbygd barnehagesektor.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret – og det kjem vel ikkje som eit stort sjokk at eg er samd i alt ho sa.
Full barnehagedekning er det berre når det er nok plassar til ein pris folk kan klara. Når folk må betala 4 000–5 000 kr i månaden utan inntektsgradering og søskenmoderasjon, så er det mange som ikkje klarar det. Når Gjesdal kommune no foreslår 10 pst. auke i foreldrebetalinga, går altså auka statstilskot til det, og ikkje til foreldra. Det kan òg gå til eigarar som ikkje klarar å betala ned gjelda si, og som aukar satsane i staden for å la auken koma foreldra til gode. Me får altså meir pengar frå staten – det styrer me her. Me bør få meir pengar frå kommunen til denne sektoren, det både oppfordrar me til og legg til rette for med dei frie midlane. Men dersom dette ikkje fører til redusert foreldrebetaling, seier statsråden ho vil vurdera andre og meir konkrete tiltak. Og eg kunne ha god lyst til å høyra kva aktuelle tiltak ho då tenkjer på.
Presidenten: Presidenten skal forsikre representanten Ausdal Starrfelt om at han iallfall ikkje blei sjokkert.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det kan godt hende at også ministeren hadde blitt meget overrasket og sjokkert hvis representanten hadde vært uenig på dette feltet.
Det er svært gledelig at vi klarte å få til en så bred politisk enighet da vi behandlet barnehagemeldingen i vår. Det mener jeg har lagt et svært viktig grunnlag for den satsingen vi skal ha i tiden som kommer.
Men situasjonen er at Stortinget er helt avhengig av at kommunene og de private aktørene tar sitt ansvar på alvor. Det er ikke slik at det er staten og departementet som skal bygge barnehagene. Det skal kommunene selv gjøre, og det skal de private aktørene gjøre. Vårt mål må være å legge til rette for gode rammebetingelser, slik at dette blir mulig. Jeg mener at med det opplegget som er lagt av komiteen gjennom innstillingen, der staten tar sitt ansvar og går inn med mer midler, vil vi kunne ha et grunnlag for å få ned foreldrebetalingen.
Det har vært et prinsipp i lang tid om en tredeling, mellom foreldre, stat og kommune, og der kommunene skulle ta 30 pst. Det konkrete tiltaket jeg vil vurdere, er å bruke loven.