Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille justisministeren følgende spørsmål:

«Man har registrert fra flere medieoppslag at påklagde saker rundt påståtte seksuelle overgrep er blitt rotet bort, eller at tidsfrister for klager ikke er blitt overholdt av politiet og politijurister. Sakene henlegges av Riksadvokaten som følge av dette.

Synes statsråden denne type saker blir tilstrekkelig korrekt behandlet, og hva vil hun gjøre overfor de tjenestemenn som ikke følger «rettssikkerhetsrutinene»?»

Statsråd Hanne Harlem: Det er selvfølgelig ikke akseptabelt at saker rotes bort, eller at tidsfrister ikke overholdes av politi og påtalemyndighet. Likevel vil jeg innledningsvis få si at jeg ikke har noen grunn til å tro at påtalemyndighetens behandling av straffesaker gjennomgående ikke er betryggende. Likevel hender det unntaksvis at feil blir begått. Derfor er det innarbeidet ordninger med klageadgang og mulighet for omgjøring av beslutninger. Kan en feil føres tilbake til klanderverdige forhold hos den enkelte ansvarlige saksbehandler, tilligger det den enkelte foresatte eller institusjonsleder i påtalemyndigheten å sørge for adekvate personalpolitiske tiltak, om nødvendig med disiplinære forføyninger.

Spørsmålet fra representanten Stang berører den påtalemessige behandling av klager over avgjørelser tatt av påtalemyndigheten i konkrete straffesaker. Dette er et område som hører inn under påtalemyndigheten ledet av Riksadvokaten.

Jeg har vært i kontakt med Riksadvokaten, som bl.a. har opplyst at riksadvokatembetet har lagt til grunn at det etter straffeprosessloven gjelder en absolutt frist på tre måneder for omgjøring av et påtalevedtak til ugunst for siktede. Fristen regnes fra den dag beslutningen ble tatt. Denne forståelsen er kommet til uttrykk allerede i et rundskriv som Riksadvokaten sendte ut i 1996.

Videre har Riksadvokaten uttalt overfor meg:

«Riksadvokaten beklager at svikt hos påtalemyndigheten flere ganger har medført at klageretten er blitt illusorisk ved at overordnet påtalemyndighet har mottatt saken etter at omgjøringsfristen er utløpt. Ved brev av 23. oktober til alle politimestre og statsadvokater har riksadvokaten innskjerpet fristregelen. Betydningen av å ha gode rutiner i disse sakene har også tidligere vært understreket herfra.»

Etter at spørsmålet kom opp i media, er forståelsen av straffeprosessloven på dette punkt også blitt vurdert av Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen antar for sin del at gjeldende lovgivning ikke er til hinder for å realitetsbehandle en klage som er fremsatt innen tremånedersfristen, selv om klagen først kommer frem til overordnet påtalemyndighet etter utløpet av denne fristen. Også professor Johs. Andenæs gir i siste utgave av «Norsk Straffeprosess», som nettopp er utkommet, uttrykk for at omgjøring i klageinstansen kan skje etter utløpet av tremånedersfristen.

På denne bakgrunn vil jeg ta initiativ til en avklaring. Jeg vil med det første sende på høring forslag til en mulig lovendring. Gjennom høringen vil vi få belyst de kryssende interesser som ligger bak klageordningen og regelen om vern for siktede mot omgjøring av henleggelser. Med dette opplegget kan et forslag til lovendring bli satt frem tidsnok til at Stortinget kan få behandlet det i vårsesjonen.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må si at det siste var jeg veldig fornøyd med, at hun signaliserte at hun vil komme tilbake med en egen sak på området – det trengs.

Innledningsvis hadde jeg på følelsen at statsråden bagatelliserte lite grann rundt dette. Det er ikke unntaksvis at slike saker dukker opp. Det er for mange av dem etter min mening. Slurv eller rot hos påtalemyndigheten kan ikke medføre at en klage på en henlagt straffesak ikke kan behandles. Det virker etter mitt syn urimelig at feil begått av en statsadvokat fører til at fornærmede ikke får behandlet en klage når klagen er fremsatt i rett tid. Regelverket er nok ikke helt klart når man avviser en klage ved å bruke straffeprosessloven § 75, som setter en absolutt sperre mot omgjøring. Derimot åpner man i § 59 a i samme lov for at henleggelsen kan omgjøres.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden rydde opp i disse motsetningene slik at loven tar mer hensyn til den fornærmede part?

Statsråd Hanne Harlem: Det var ikke min mening å bagatellisere at saker rotes bort eller ikke behandles på den måten de skal. En sak som behandles slik, er en sak for mye. Det er det ingen tvil om.

Det er nettopp fordi jeg har sett de negative konsekvensene av den praksis som er ført, kombinasjonen av feil og regel, som gjør at jeg mener at vi bør legge fram forslag til en lovendring som vi sender på høring så snart det er praktisk mulig.