Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må få stille samferdselsministeren et spørsmål til, i en annen sak:

«Jernbaneverket ruster opp og investerer 170 mill. kroner i jernbanestrekninger hvor NSB har lagt ned eller skal legge ned togdriften. Dette har store likhetstrekk med Vegdirektoratets «Veier til Ingensteds».

Når har statsråden tenkt å ta tak i og rette opp den skakkjørte samferdselsplanleggingen som foregår?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg går ut fra at representanten Nistad sikter til de tiltak som er gjort, og gjøres på Arendalsbanen og Meråkerbanen.

Arendalsbanen ble elektrifisert i perioden 1992-1995 etter vedtak i Stortinget. Banen ble åpnet for elektrisk drift i juni 1995. Totalkostnad for opprustningen av banen var 70 mill. kr. Bakgrunnen for at togtrafikken på banen nå er innstilt, er lokførermangelen i NSB. Dette er et midlertidig tiltak. Regjeringen mener imidlertid at spørsmålet om persontrafikk på Arendalsbanen bør vurderes i løpet av 2001, i forbindelse med forhandling mellom Samferdselsdepartementet og NSB BA om ny rammeavtale om kjøp av persontransporttjenester for perioden 2002-2005.

For å ivareta sikkerheten på Meråkerbanen ble det i 1998 iverksatt sville- og skinnebytte på linjen. Prosjektet hadde også som mål å tilrettelegge for 22,5 tonns aksellast for godstrafikken. Dette er vedlikeholdstiltak som er kostnadsberegnet til 98 mill. kr. Godstrafikken på linjen er økende; i dag går det 32 godstog i uken. Videre planlegger NSB å gjenoppta persontrafikken på linjen fra 7. januar 2001, med de nyinnkjøpte dieselkrengetogsettene BM 92. Videre er NSB i samtaler med involverte parter i Norge og Sverige for å se på muligheten av å opprette en pendel mellom Østersund, Trondheim og Oppdal.

Samferdselsplanleggingen kan forbedres, ikke minst lokførermangelen viser det. Jeg er imidlertid opptatt av ikke bare å skyte på planleggerne, valg av prosjekter og bevilgningsnivå er i siste instans et politisk ansvar.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg er i hvert fall glad for at Jernbaneverket kan tallfeste de beløpene de bruker på strekninger til ingen steder. Det var litt verre da jeg spurte Vegdirektoratet, de hadde ikke tall på alt de hadde bygd til ingen steder. Så det var i hvert fall en forbedring.

Nå sier altså statsråden at han vurderer å åpne de nedlagte strekningene igjen, han kaller det midlertidig nedleggelse. Og da har jeg lyst til å spørre statsråden: Finnes det i det hele tatt noen baner i Norge som har vært midlertidig nedlagt, og som har kommet i drift igjen? Jeg tror ikke at disse vil komme i drift igjen, da skal et stort under skje. Kan ikke heller statsråden åpne for at vi kan få private aktører, eller konkurranseutsette en del baner, slik at vi kan få andre aktører? Jeg er klar over at han i Nasjonal transportplan åpner for dette på godstrafikk, men er det ikke også mulig at man kan gjøre dette på persontransport?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er ikke kjent med om man her historisk sett kan peke på eksempler der man har innstilt togtrafikk og gjenopptatt den. Men så kan jeg heller ikke peke på en historisk parallell til at man midlertidig har måttet innstille togtrafikk på grunn av lokførermangel. Det er det som er denne situasjonens innhold og basis. Og som jeg sa i mitt hovedsvar, på Meråkerbanen planlegger man å gjenoppta persontrafikken i januar. Det forutsetter jo at man fortsetter å planlegge. For øvrig vil det være ressurssituasjonen som er avgjørende for hvorvidt det er mulig.

Angående spørsmålet om andre aktører har vi sagt at også der hvor NSB ikke trafikkerer når det gjelder persontrafikk, vil det være mulighet for andre aktører. Det var, som kjent, basis for vurderingene rundt «Timetoget» på Bratsbergbanen i sin tid.

For øvrig er det ikke riktig at man her ikke kunne tallfeste «Veier til Ingensteds». Det var mer et definisjonsspørsmål, der jeg nok ikke gikk inn i de resonnementer som representanten Nistad knyttet til dette.