Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla fylgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I Dagens Næringsliv 26. oktober 2000 har statsråden eit innlegg om oppfølging av Sandman-utvalet der han varslar ei nærare vurdering av dagens sjukelønsordning.

Meiner han redusert løn og dermed redusert økonomisk tryggleik under sjukdom har innverknad på sjølve omfanget av fråveret, eller er det andre forslag frå Sandman-utvalet han heller vil prioritera å iverksetja?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Utviklingen i sykefraværet er meget bekymringsfullt. Fra 1994 har sykefraværet økt sterkt. For 2001 anslås sykefraværet som dekkes av folketrygden, å utgjøre om lag 14 sykedager pr. lønnstaker, tilsvarende om lag 100 000 årsverk. Veksten i sykefraværet gjennom 2000 anslås å tilsvare om lag 10 000 årsverk. Det betyr at om lag halvparten av veksten i arbeidsstyrken på 22 000 personer i praksis går med til å dekke opp det økte sykefraværet. I tillegg til sykefraværet som dekkes av folketrygden, kommer sykefraværet som dekkes av arbeidsgiver, i om lag samme størrelsesorden. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig over tid. Regjeringen har derfor valgt å prioritere tiltak for å dempe veksten i sykefravær og uføretrygding som ett av ti tiltakspunkt i fornyelsesprogrammet for offentlig sektor.

Sandman-utvalget har i sin innstilling konkludert med at det ikke finnes enkle årsakssammenhenger bak økningen i sykefraværet. Årsakene er sammensatte, og det finnes derfor heller ingen enkle tiltak vi kan sette inn for å snu utviklingen, f.eks. ensidig å foreta innstramninger i ytelsene til arbeidstakerne under sykdom. Det er nødvendig å sette inn tiltak på en rekke områder.

En nøkkelfaktor for å kunne snu utviklingen er etter min mening å mobilisere arbeidslivet og få et aktivt samarbeid mellom partene og myndighetene. Dette er også i tråd med Sandman-utvalgets innstilling, som understreker at arbeidsplassen bør være den sentrale arena for å sette inn tiltak både i forhold til å redusere veksten i sykefraværet og forebygge uførepensjonering og utstøting. Regjeringen ønsker derfor en aktiv dialog med arbeidslivets parter for å komme fram til hvilke tiltak vi bør sette inn framover. Sosialministeren og jeg har invitert arbeidslivets parter til et møte 14. november for å drøfte dette nærmere.

Skal vi ha en åpen dialog med partene, er det imidlertid viktig at vi ikke på forhånd har bestemt oss for hvilke tiltak som ikke er aktuelle. For denne regjeringen er det imidlertid visse forutsetninger og verdier som vil måtte ligge til grunn for vurderingen av mulige tiltak. I min artikkel i Dagens Næringsliv 26. oktober 2000, som representanten Kleppa viser til i sitt spørsmål, formulerte jeg følgende om hva Regjeringen anser som en forutsetning:

«For denne regjeringen er det helt sentralt at folk skal kunne føle seg økonomisk trygge når de må være borte fra jobben på grunn av sykdom. Ikke minst er det viktig at arbeidstagere med kroniske lidelser og langvarig sykdom ikke rammes. Dette innebærer ikke nødvendigvis at dagens ordning skal videreføres i sin nåværende form. I hvilken grad Sandman-utvalgets flertallsforslag tilfredsstiller regjeringens grunnleggende krav til en sykelønnsordning, vil regjeringen vurdere nøye.»

I nærmeste framtid vil Sandman-utvalgets innstilling bli sendt på høring. Regjeringen vil ikke ta stilling til hvilke konkrete tiltak som skal settes inn for å redusere veksten i sykefraværet før vi har fått vurdert innspillene fra denne høringen og synspunktene fra arbeidslivets parter, bl.a. gjennom dialog.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Det er med interesse eg registrerer at Regjeringa offensivt inviterer partane i arbeidslivet til ein dialog om desse spørsmåla, noko eg òg trur er heilt nødvendig.

I Senterpartiet er vi like fullt svært uroa over den einsidige fokuseringa som det no ser ut til å vera på sjukeløna som verkemiddel. Vi ynskjer å slå ring om dagens ordning ut frå at det er dei lågast lønte som blir ramma ved endring. Det ser òg slik ut i Sandman-utvalet sitt forslag. Mens det forslaget er ute til høyring, vil Regjeringa setja i verk andre tiltak? Vil det f.eks. bli teke initiativ for å styrkja leiarkompetansen i forhold til inkluderande arbeidsmiljø og styrkja kunnskapen om psykososiale spørsmål? Vil det bli sett i verk endringar i forhold til auka fokusering på funksjonsvurdering, altså å gi fleire moglegheit til arbeid?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er enig med representanten Kleppa i at det har vært altfor mye fokusering på sykefravær knyttet opp til sykelønnsordningen. Som jeg sa i mitt svar, er det et bredt spekter av tiltak som må iverksettes, og som representanten Kleppa helt riktig sier: Vi må få økt lederansvar, økt ansvar på bedriftene og også et kollegialt ansvar. Det må ikke være slik at den sykmeldte føler seg utstøtt av sine egne kolleger fordi man ikke er i stand til å fungere 100 pst. på jobb. Regelverket må også bygges om, slik at vi tenker mer på funksjonsmuligheter enn på funksjonsbegrensninger. Derfor er det en rekke tiltak som vi må se på, og langt fra bare konsentrere oss om sykelønnsordningen. Det er derfor vi er så intenst opptatt av at dette må gjennomføres i en dialog med arbeidslivets parter, og at vi nå sørger for at vi har et bredt fundament for det fremtidige arbeid og ikke satser på ensidige løsninger som skaper konflikt istedenfor samarbeid.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eit av dei tiltaka som den førre regjeringa sette i verk i lag med partane i arbeidslivet, var opprettinga av ein idébank, ein plass der det går an å henta ut dei gode eksempla, for dei finst. For her er det ei rekkje bedrifter, både små og store, som sjølve har sett søkjelyset på arbeidsplassen, som med effektive og offensive tiltak sjølve har fått redusert sjukefråværet på eigen arbeidsplass. Det er eit prosjekt som går i tre år, og eg håpar at både statsråd Kosmo og andre statsrådar følgjer det nøye, slik at det ikkje berre blir ein ny instans som ikkje blir brukt.

Så vil vi gi vår fulle støtte både til frikjøp frå helsekø og til det som Sandman-utvalet føreslår om ein plan for oppfølging av den enkelte etter åtte veker. Og vi håpar at ting skjer òg i høyringsrunden.

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi ser faktisk at i de bedriftene der man nå tar et så stort lederansvar at man også løfter denne problematikken opp på styrenivå, er man gjennom samarbeid med de ansatte i stand til å få til en utvikling som reduserer sykefraværet. Dette gjør ikke bedriftene for å være snille. Dette gjør bedriftene fordi de ser at hvis vi ikke greier å få bukt med dette problemet, vil de miste meget viktig kompetanse til utstøting istedenfor å kunne beholde denne kompetansen i videreutvikling av bedriftene. Så jeg har tro på at man gjennom et sett av virkemidler vil være i stand til å snu utviklingen – jeg hadde nær sagt – den må snus, for, som jeg sa i mitt hovedsvar: Den utviklingen som vi ser nå, er ikke bærekraftig, og den er vi nødt til å satse alt hva vi kan på å få snudd, slik at sykefraværet går ned istedenfor at det stadig stiger.

Presidenten: Spørsmål 9 vil bli besvart senere.