Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på situasjonen for studenter med lese-, skrive- og regnevansker i høgere utdanning. Arbeidsgruppen skulle blant annet vurdere opptak til høgere utdanning, tilrettelegging av eksamen, fritak fra fag/unntak av faglige krav i det enkelte studium.

På hvilken måte vil statsråden følge opp den innstillingen arbeidsgruppen leverte til departementet 18. september i år?»

Statsråd Trond Giske: Som representanten Wisløff Nilssen viser til i sitt spørsmål, ble det i mars i år nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på situasjonen for studenter med spesifikke lese-, skrive- og matematikkvansker i høgere utdanning. Arbeidsgruppens tilråding ble oversendt departementet i brev av 27. september i år. I utredningen er det gjort et viktig arbeid med å klargjøre sentrale begreper som «dysleksi» og «dyskalkuli», og å drøfte hovedproblemstillinger som er knyttet til studiesituasjonen for denne studentgruppen.

Arbeidsgruppen har kommet med forslag som går på opptak og gjennomføring av studiene. Jeg har merket meg at gruppen foreslår tiltak som berører både videregående opplæring og høgere utdanning. Det blir i rapporten anbefalt at det i videregående opplæring legges mer vekt på alternative vurderingsformer som kan inngå i grunnlaget for opptak til høgere utdanning. Gruppen foreslår bl.a. også at funksjonshemmede søkere uten generell studiekompetanse, etter en vurdering gjort av det enkelte lærested, bør kunne innvilges opptak til bestemte studier.

Arbeidsgruppen legger fram en rekke forslag som vil innebære en bedre og mer fleksibel tilrettelegging av studiesituasjonen og eksamen for disse studentene. I rapporten er det også foreslått at det i visse tilfeller skal gis fritak for vurdering i norsk sidemål i allmennlærerutdanningen.

Departementet vil nå sette i gang arbeidet med oppfølgingen av rapporten. De ulike forslagene i rapporten vil bli vurdert, herunder tilrettelegging av studier og eksamener og eventuelle endringer av rammeplaner og opptaksforskrifter.

Rapporten, med departementets vurderinger og eventuelle forslag til regelendringer, vil bli sendt ut på høring til berørte parter. Jeg ønsker imidlertid at rapporten allerede nå gjøres kjent, og vil derfor snarest mulig sørge for at den i første omgang sendes ut til orientering og legges ut på ODIN.

Jeg vil avslutningsvis understreke at arbeidsgruppens forslag vil bli grundig vurdert, og at målet må være å få til bedre studiemuligheter for denne gruppen studenter.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at departementet nå vil sette i gang arbeidet med oppfølgingen av rapporten. Samtidig vil jeg si at det er bra at rapporten sendes ut til orientering og legges ut på ODIN, for da blir mindretallets synspunkter på en riktig og god måte også kjent, noe som kan gi departementet nyttige tilbakemeldinger.

Rapporten har imidlertid blitt brukt til å vise til at det ikke er en lovfestet rett til eksempelvis muntlig istedenfor skriftlig eksamen. Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har vist til loven og nektet en student muntlig eksamen. Hva kan statsråden gjøre med slike holdninger og for å løse utfordringene, både på kort og på lang sikt, jf. handlingsplaner for funksjonshemmede studenter og brev til utdanningsinstitusjonene i vår?

Det blir hevdet at det finnes en liste over studieretninger som nå er stengt for dyslektikere, eksempelvis sykepleier- og medisinstudiet. Har statsråden kjennskap til en slik liste?

Statsråd Trond Giske: Jeg er, i likhet med representanten Wisløff Nilssen, overbevist om at både det at vi gjør rapporten kjent og legger den ut på ODIN, men ikke minst at vi sender den ut på høring, vil bidra til at ulike synspunkter og vurderinger, kanskje både støtte til og motstand mot forslagene i innstillingen, vil bli berørt og komme departementet til nytte.

Mitt mål er at folk skal ha en likeverdig mulighet til utdanning, uansett hvilket handikap eller utgangspunkt man har, og at også folk som har problemer med å lese og skrive, eller som har problemer med matematikk, skal få en mulighet.

Det vil selvsagt være enkelte yrker hvor gode lese- og skrivekunnskaper eller gode regnekunnskaper er det aller vesentligste. Slik sett vil det selvsagt være begrensninger på mulighetene. Men det er mitt mål at man i størst mulig grad skal etterstrebe at alle får lik mulighet til å ta utdanning.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandla.