Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Da miljøvernministeren 6. oktober 2000 fortalte at Regjeringen hadde bestemt seg for å tillate gasskraftverk uten rensing av CO2-utslippene, sa statsråden at det var sannsynliggjort at gasskraftverkene ville føre til utslippsreduksjoner totalt sett i Europa. Forskningssjef Torstein A. Bye i SSB sier til Dagbladet 27. oktober 2000 at mest sannsynlig vil gasskraftverkene bidra til økte totalutslipp av CO2.

Hvorfor fortiet statsråden den delen av SSBs rapport?»

Statsråd Siri Bjerke: Jeg har gitt all relevant informasjon i forbindelse med min behandling av saken.

I min behandling av saken har jeg bygd på den samlede foreliggende underlagsdokumentasjon samt innhentet faglige tilleggsvurderinger av juridisk, miljøfaglig og energifaglig karakter. Herunder har jeg innhentet oppdaterte vurderinger fra energimyndighetene av hvordan energimarkedet vil reagere dersom det blir tilført kraftmengden fra to gasskraftverk av Naturkrafts størrelse.

I forbindelse med denne tilleggsvurderingen har OED fått gjennomført modellberegninger ved Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. I et omfattende notat fra OED som fulgte saken på bred offentlig høring i sommer og i tillegg ble gjort tilgjengelig sammen med sakens øvrige dokumenter på Internett, er det bl.a. gitt en nærmere gjennomgang av disse modellberegningene.

Ut fra representanten Enoksens spørsmål finner jeg grunn til å understreke tre forhold knyttet til innholdet i dette høringsdokumentet:

• 1. Notatet fra OED gjennomgår alle beregningsalternativene som ble utført av Statistisk sentralbyrå.

• 2. Materialet som forelå fra Statistisk sentralbyrå, gav ikke uttrykk for vurderinger av sannsynligheten for de ulike alternativene.

• 3. Omtalen av beregningene som ble utarbeidet av OED, var forelagt de ansvarlige forskerne.

OEDs konklusjon bygger bl.a. på en vurdering av det materiale som er framlagt fra utredningsinstansene. I oppsummeringen i notatet fra OED heter det:

«I departementets behandling av energikonsesjonssaken i 1997 ble det konkludert med at det var mest sannsynlig at gasskraftverkene vil føre til at CO2-utslippene blir redusert. De modellberegningene som nå er foretatt, tilsier ikke at denne konklusjonen endres.»

Det har vært min oppgave å foreta en vurdering av hele materialet. Det har jeg gjort, og trukket konklusjonen om at det mest sannsynlige er at gasskraftverk i Norge vil føre til en reduksjon av de samlede CO2-utslipp i Nord-Europa.

Avslutningsvis vil jeg understreke at OEDs gjennomgang av de kompliserte og omfattende forskningsresultatene fra flere forskningsmiljøer med ulike scenarioer for kraftetterspørsel og energipriser, viser at både tidligere og nytt materiale trekker i samme retning. Konklusjonen om at det anses som mest sannsynlig at de samlede utslippene vil gå ned, føler jeg meg derfor trygg på. I min avgjørelse, og senere presentasjon av denne i forhold til både Stortinget og media, har jeg derfor vist til det utredningsmateriale som har fulgt saken, men ikke funnet det naturlig å gå nærmere inn på de enkelte forskningsresultatene.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Situasjonen er jo den at i debatten i Stortinget om miljøvernpolitikken den 12. oktober, ble det pekt på rapporten fra Frischsenteret som et supplement til SSB-rapporten. Nå er jo imidlertid situasjonen den at etter redegjørelsen fra statsrådens side er det den 31. oktober et oppslag i Dagbladet hvor den forskeren ved Frischsenteret som har foretatt disse undersøkelsene, sier følgende til Dagbladet:

«Men jeg vil peke på at det alltid knyttes usikkerhet til slike analyser, sier han og viser til punkt 14 i senterets utredning. Der slår forskerne fast at det hefter så mange usikkerhetsmomenter ved flere sentrale faktorer at «våre resultater (må) vurderes som usikre».»

På bakgrunn av at Miljøverndepartementet i pressemelding den 27. oktober sier at man i hovedsak bygger analysene på modellberegninger fra Frischsenteret og SSB, og begge disse instituttene nå har satt store spørsmålstegn ved konklusjonene – fastholder miljøvernministeren at det mest sannsynlig vil komme til å føre til reduksjoner, eller er hun enig med olje- og energiministeren som tidligere i dag sa at det er mer sannsynlig at det vil føre til reduksjoner enn til økte utslipp?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg minner om at jobben min har vært å følge opp Stortingets vedtak, noe jeg har gjort gjennom en grundig og åpen saksbehandling, en konkret prøving etter forurensningsloven. Det er også jobben min å fatte en avgjørelse. Det har jeg gjort på bakgrunn av et meget bredt materiale som jeg tidligere har redegjort for i stortingsdebatter, og også svart på i brev overfor komiteen.

Dette er et komplekst materiale. Noe av det, bl.a. vurderingene fra Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret, bygger på modellberegninger. Det vil alltid være en viss usikkerhet om slike modellberegninger, ganske enkelt fordi de omhandler framtiden. Som jeg har sagt tidligere: Om framtiden kan vi ikke være helt sikre. Men modellene som er brukt, er det beste verktøyet vi har for å vurdere framtidige forhold i energimarkedet. Resultatene som følger av dem, peker i samme retning, og på bakgrunn av det er jeg trygg på min konklusjon om at det mest sannsynlige er at de samlede utslippene vil gå ned.

Odd Roger Enoksen (Sp): Den skråsikkerhet som ulike statsråder nå legger for dagen i denne saken, er oppsiktsvekkende. Man er på vikende front i forhold til de vurderinger som kommer fra ulike fagorganer. Det er sådd betydelig tvil både fra EUs miljøbyrå, fra SSB og fra Frischsenteret om hvorvidt det reelt sett vil komme til å føre til nedgang i CO2-utslippene globalt sett dersom man bygger gasskraftverk i Norge.

Min kjennskap til energimarkedet i Europa tilsier at det aldeles ikke vil komme til å begrense produksjonen av billig kullkraft i Danmark om man bygger aldri så mange gasskraftverk i Norge. Dermed vil det ikke bidra til økte CO2-utslipp. Den vurderingen man bygger på i så måte, vil jeg gjerne ha sett, for når SSB konkluderer med at lavprisene til alternativet er det mest sannsynlige alternativet, så deler jeg den vurderingen fullt ut.

Man har altså gått fra å være sikker på, som statsminister Stoltenberg sa i går, at dette vil føre til reduserte CO2-utslipp, til at det mest sannsynlig vil føre til reduserte CO2-utslipp – olje- og energiministeren sier i dag at det mer sannsynlig vil føre til reduserte CO2-utslipp enn det motsatte. Dette må jeg si er å være på vikende front for en regjering som har en særdeles dårlig sak til behandling.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg tror vi må skille mellom to ting i denne saken. På den ene siden hadde vi Stortingets debatt om energimeldingen tidligere i år, da stortingsflertallet klart og tydelig konkluderte med ønsket om å ta i bruk gasskraft i Norge. På den andre siden har Miljøverndepartementet nå foretatt en konkret vurdering av saken og prøvd den i henhold til forurensningsloven. Da har vi vurdert alt foreliggende materiale, hvorav en rekke forskningsrapporter er sitert, og altså gjort en vurdering av alt dette komplekse materialet.

Det er for øvrig, knyttet til SSBs rapport, ikke mulig å si at rapporten innebærer noen vekting av de ulike alternativene, slik jeg redegjorde for i mitt svar. På det området er rapporten klar. Men det er opplagt at modellberegninger som omhandler framtiden, ikke kan være helt sikre. Derfor er vår konklusjon om at det er mest sannsynlig at utslippene vil gå ned, en trygg konklusjon.