Per-Kristian Foss (H): «Gjennom intervjuer i TV 2-programmet «Rikets Tilstand» dokumenterer havnesjefen i Oslo at han aktivt bekjemper vedtak i Oslo bystyre når det gjelder fremtidig by- og havneutvikling.

Mener statsråden at dette er i tråd med eksisterende lovgivning og Regjeringens syn på det lokale selvstyret, og mener statsråden det er klokt at nevnte havnesjef er alene om å representere Oslo i det påtenkte havnelovutvalget?»

Statsråd Otto Gregussen: Representanten Foss har stilt meg to spørsmål. La meg først svare på Regjeringens syn på det lokale selvstyre i forhold til havnevirksomhet.

Havnene er fra 1985 overført til kommunene. Dette medfører at det i første rekke er et kommunalt ansvar å forestå havnevirksomhet. Denne virksomheten er underlagt bestemmelsene i havne- og farvannsloven av 1984. Så lenge virksomheten drives innenfor lovens ramme, angår den kommunale havnedriften ikke departementet.

I forhold til den videre utvikling av Oslo havn er dette nærmere omtalt i St.meld nr. 46 for 1999-2000 Nasjonal transportplan 2002-2011. I og med at denne havnen er en nasjonal havn, har dens videre utvikling betydning utover de kommunale behov. Jeg har etablert en dialog med Oslo kommune og Oslo havnestyre om den videre prosess og forholder meg til disse partene i den videre utvikling av Oslo havn. I denne dialogen ser jeg muligheter for å finne fram til løsninger som tilfredsstiller både kommunens behov for arealer til byutvikling og næringslivets behov for rasjonelle transportløsninger.

Spørsmål nr. 2 om havnelovutvalget bygger på en misforståelse. Oslo kommune er ikke invitert til å sitte i dette utvalget. De organisasjoner som er invitert til å sitte i dette utvalget, er Kommunenes Sentralforbund, Norsk Havneforbund, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Norges Fiskarlag, Oljeindustriens Landsforening og Norges Rederiforbund. Utvalget vil bli oppnevnt i nær framtid.

Per-Kristian Foss (H): Jeg registerer at fiskeriministeren oppfatter forholdet til Oslo kommune som en dialog. Det forutsetter en gjensidig oppfatning av det som en dialog. Mitt inntrykk er at Oslo kommune ikke oppfatter at de er i en dialog med fiskeriministeren.

Det er ingen misforståelse når jeg stiller spørsmålet om Oslo kommune kan inviteres til å sitte i havneutvalget. Det er statsråden selv som bestemmer hvem som skal inviteres, og mitt spørsmål er jo slik å forstå: om Oslo kommune vil bli invitert til å sitte i havneutvalget, tatt i betraktning at det er ulike interesser mellom landsomfattende organisasjoners syn på havn og oslofjordregionens syn på havn. Det fremkommer meget, meget tydelig. Jeg kan bare henlede statsrådens oppmerksomhet på de problemer Regjeringen selv har med å komme til enighet om utnyttelse av Bjørvika-arealene, som bl.a. skyldes uenighet om hvem som faktisk disponerer og eier havnearealene, Oslo kommune eller Oslo havn, og hvem som har rett til å disponere dem videre.

Derfor vil jeg spørre fiskeriministeren om hvordan han vil forholde seg til den nye forespørsel han har fått fra byrådslederen i Oslo om å revurdere spørsmålet, om Oslo kommune likevel kan få bli representert i utvalget, på tross av den sammensetning som statsråden nå har planlagt å gi, jf. brev datert 31. oktober.

Statsråd Otto Gregussen: Det er min bestemte oppfatning at Fiskeridepartementet er i dialog med Oslo kommune. Jeg har avholdt møter mellom Fiskeridepartementet og Oslo havn, mellom Fiskeridepartementet og Oslo kommune og mellom Fiskeridepartementet og Oslo havn og Oslo kommune sammen. Dette danner grunnlaget for den videre dialog, hvor jeg har sagt at jeg ikke aksepterer at problemstillingen er byutvikling eller havn. Det må være mulig å løse havnebehovet uten at mulighetene for byutvikling kommer i fare.

Vi har god tradisjon for at vi velger representative organisasjoner til å sitte i den type utvalg som her er foreslått. Jeg synes fortsatt ikke at det er naturlig at Oslo havn, selv om den er spesiell, blir invitert til å sitte i dette utvalget. Jeg mener det er naturlig at havnene representeres gjennom Havneforbundet.

Per-Kristian Foss (H): Byutvikling og havneutvikling kan være på kollisjonskurs. Det er det pr. i dag. Det kan løses. Her representerer havneforbundet, ved havnesjefen i Oslo, den ene part. Jeg registrerer at statsrådens formelle tilnærming til spørsmålet fører til at bare det ene syn i konflikten mellom havneutvikling og byutvikling blir representert. Jeg forstår det slik at dialogen med Oslo kommune ikke omfatter Oslo kommunes adgang til å bli representert i utvalget. Da er det lite dialog igjen.

Da får jeg prøve meg med en siste vri her. Med henvisning til svar på tidligere spørsmål i dag, om å forholde seg til havnestyret, vil jeg antyde at det kanskje kunne være en mulighet at Oslo havnestyre ved dets leder blir representert, hvis det er slik at synet på lokaldemokratiet utelukker at en kommune som er særlig berørt, kan bli representert, særlig tatt i betraktning at den også har status som nasjonalhavn.

Statsråd Otto Gregussen: Det er åtte havner som har status som nasjonalhavn. Oslo er en av disse. Vi har funnet det riktig å la havnene være representert og la Kommunenes Sentralforbund være representert i utvalget. Da mener jeg at det skal være en god og rimelig balanse i dette forholdet. Jeg mener også at det skal være mulig å gjennomføre en utvikling i Oslo hvor havnebehovet løses i Oslo kommune eller i omkringliggende kommuner på en slik måte at man får til byutvikling. Men det vil ikke være mulig å fjerne havner før alternative løsninger er etablert, og det forstår jeg at partene er innforstått med.