Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bror Yngve Rahm til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren, som fiskeriministeren da vil svare på:

«Gjennom snart to år har lokale interessenter og NSB samarbeidet om et pionerprosjekt for etablering og drift av Timetoget mellom Notodden og Grenlandsområdet. Forberedelsene var så godt som ferdige, og oppstartingsdato var bestemt. Helt i sluttfasen trekker NSB seg fra samarbeidet og setter ved det hele prosjektet i fare.

Stiller statsråden seg bak NSBs handlemåte, og hvis ikke, kan han bidra til at prosjektet likevel realiseres, eventuelt ved hjelp av nye eksterne aktører?»

Statsråd Otto Gregussen: NSB har på kort sikt for få lokomotivførere til å gjennomføre det planlagte ruteprogrammet med tilstrekkelig robusthet. Selskapet har derfor måttet innstille deler av togtrafikken på flere strekninger for å få kontroll over ruteproduksjonen slik at tilbudet blir forutsigbart for kundene. Dette rammer bl.a. togtilbudet på Bratsbergbanen.

Timetoget Bratsbergbanen AS hadde planlagt å bruke motorvognførere med en annen kompetanse enn lokomotivførerne til NSB. NSB har valgt ikke å gjennomføre et opplegg der det kan bli reist spørsmål om trafikksikkerheten er godt nok ivaretatt. Dette kombinert med knapphet på lokomotivførere har gjort at NSB har lagt planene om Timetoget på is.

Timetoget har arbeidet for godkjenning av selskapet som selvstendig trafikkutøver. Endelig godkjenning foreligger foreløpig ikke, og drift kan uansett ikke iverksettes før slik godkjenning foreligger. Det gjenstår endelig typegodkjennelse av materiellet og endelig godkjennelse fra Statens Jernbanetilsyn, som eventuelt vil følge etter godkjennelsen i Jernbaneverket. I tillegg gjenstår problemene med knapphet på lokførerressurser.

Grunnet manglende lokførere anser NSB det ikke som realistisk å gjennomføre Timetog-konseptet på Bratsbergbanen nå. Selskapet vil måtte tilføres betydelig kapital for å kunne videreføres med tanke på å starte opp på et senere tidspunkt, når lokførersituasjonen er bedret og nødvendige godkjenninger foreligger.

Det har vært kontakt med mulige interessenter for overtakelse av eierandeler i selskapet uten at det har vært mulig å komme fram til en avtale. Jeg har fått opplyst at NSB dermed vil gå inn for å avvikle selskapet. NSB understreker imidlertid at dersom det melder seg interessenter i avviklingsperioden, vil de være åpne for forhandlinger. Dette vil betinge at nye eiere har tilstrekkelig økonomisk styrke til å drive togtrafikk, og at det ikke medfører behov for økte statlige bevilgninger til kjøp av persontransporttjenester.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg takker for et lite oppløftende svar.

La meg poengtere et vesentlig forhold i statsrådens argumentasjon. Det er faktisk ikke riktig at det er mangel på lokførere som har gjort dette. Det som er situasjonen, er at det er interne stridigheter i NSB som NSB velger å løse ved å la det gå ut over minoritetsaksjonærer i et selskap som hadde livets rett.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvem er det som avgjør kompetansen til lokførerne i NSB? Er det lokførerorganisasjonene, eller er det Jernbanetilsynet? Dette er et viktig spørsmål fordi de lokførerne som allerede var klarert for å kunne kjøre på denne banen, altså var godkjent av Jernbanetilsynet og hadde den kompetansen som skulle til. Hvem er det som skal være avgjørelsesmyndighet i en slik sammenheng? Det må jeg be statsråden svare på.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil understreke at det som gjelder innstillingen av togtilbudet på Bratsbergbanen fra 20. oktober, i utgangspunktet må ses på som et tidsavgrenset tiltak, og som ifølge NSB – som uansett har ansvar for dette – er en følge av den oppståtte lokomotivførersituasjonen.

I Nasjonal transportplan er det lagt opp til å gjøre en bred vurdering av det samlede regional- og lokaltogtilbudet, herunder togtilbudet på Bratsbergbanen, i forbindelse med forhandlingene om en ny rammeavtale for statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB for perioden 2002-2005.

Når det gjelder konkrete, presise vurderinger av ansvarsforholdene mellom de forskjellige delene av NSB og Jernbaneverket, må jeg få lov til å komme tilbake til dette på en utførlig måte fra Samferdselsdepartementets side direkte.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg kan se statsrådens behov som ikke-fagstatsråd for en mer dyptgående gjennomgang av dette. Men jeg tar til etterretning at Regjeringen ikke har noen klar formening om hvem som faktisk skal ha ansvar for kompetansenivået innenfor jernbanen, om det er Jernbanetilsynet eller de forskjellige organisasjonene.

Det som er realitetene i dette prosjektet, er at lokale interessenter som har lagt inn millioner av kroner, sitter med svarteper, fordi NSB i denne sammenheng ikke har oppfylt sine forpliktelser ifølge en avtale som er inngått. Jeg registrerer også at Regjeringen velger å hvile tilbake uten å ta noen initiativ, som Samferdselsdepartementet kan gjøre politisk, til å hviske NSB et lite ord i øret om at dette er en svært uheldig opptreden fra NSBs side, og som vi forventer ikke skal bli mal i framtiden. Jeg har også registrert at statsråden ikke her og nå vil gi uttrykk for at staten vil kjøpe tjenester i noe særlig omfang dersom det skulle komme nye eksterne aktører inn i bildet. Det må vi ta til etterretning.