Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Hallgeir H. Langeland til utanriksministeren, vil bli svara på av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren som rette vedkomande.

Hallgeir H. Langeland (SV): «I sommar fann EFTA-domstolen ut at ei svensk ordning med eigne kvinneprofessorat er i strid med EU-direktivet om likestilling. Regjeringa sitt forslag om 20 professorat øyremerka til kvinner kan såleis også bli kjent ulovleg. Kvotering av kvinner er omstridd, men viser seg å vere eit effektivt virkemiddel i likestillingsarbeidet.

Kva vil Regjeringa gjere for å behalde sjølvråderetten på dette området, slik at likestillingsarbeidet kan styrkjast?»

Statsråd Trond Giske: Kvinner utgjør i dag et flertall av studentene på universiteter og høgskoler, men er overraskende dårlig representert på alle nivåer innen forskning og blant vitenskapelig personale. Det er et svært viktig mål for Regjeringen å styrke likestillingsarbeidet i sektoren, noe som vil fremgå så vel av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets policydokument om likestilling, som av forslaget til statsbudsjett. Regjeringen har i årets statsbudsjett foreslått å øremerke 40 postdoktorstillinger og 20 professorater for kvinner. Samtidig har departementet oppfordret universitetene og høgskolene til å utarbeide egne handlingsplaner for likestilling, med konkrete tiltak for likestillingsarbeidet. Jeg viser også til at universitets- og høgskoleloven har en egen bestemmelse som åpner for kun å lyse ut stillinger for det underrepresenterte kjønn.

Blant flere utdanningsinstitusjoner som har tatt denne utfordringen på alvor, vil jeg trekke fram Universitetet i Oslo. Universitetet har som ett tiltak for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger vedtatt å øremerke postdoktorstillinger for kvinner.

Den dommen representanten Langeland viser til, er trolig en avgjørelse av 6. juli i år fra EF-domstolen – altså ikke fra EFTA-domstolen, slik det fremgår av spørsmålet. Siden dommen er avsagt etter undertegningen av EØS-avtalen, er den ikke direkte bindende for Norge. Dommer avsagt etter dette tidspunkt har likevel betydning for tolkningen av våre EØS-forpliktelser.

Saken som ble behandlet i EF-domstolen i sommer, er en såkalt prejudisiell foreleggelse, dvs. at en nasjonal domstol har bedt EF-domstolen uttale seg om tolkningen av EF-retten. Spørsmålet dreide seg om hvorvidt en bestemmelse i den svenske høgskoleforordningen er i samsvar med likestillingsdirektivet av 1976, som er en del av EØS-avtalen. Den svenske bestemmelsen gir adgang til å ansette en person av det underrepresenterte kjønn foran en person av det annet kjønn, selv om sistnevnte er bedre kvalifisert. EF-domstolen slo fast at en slik ordning ikke er forenlig med direktivet.

Saken dreier seg altså ikke om øremerking av bestemte stillinger for kvinner, men om adgang til radikal kjønnskvotering. Jeg har ikke vurdert avgjørelsen slik at en norsk ordning med øremerking av særskilt opprettede stillinger for det underrepresenterte kjønn er i strid med EØS-avtalen. Verken EF-domstolen eller EFTA-domstolen har uttalt at en slik ordning er i strid med direktivet.

Min vurdering av dette spørsmålet deles for øvrig av Likestillingsombudet.

Departementet har i sitt svarbrev til ESA redegjort for det store behovet for konkrete, effektive tiltak for å øke andelen av kvinner i vitenskapelige stillinger, og at øremerking av stillinger anses som et nødvendig tiltak for å oppnå dette. På denne bakgrunn anser departementet at øremerking av stillinger er innenfor det spillerom som likestillingsdirektivet gir.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV er ein hard kritikar av Arbeidarpartiet sin miljøpolitikk, men eg synest at det er viktig å påskjønna Arbeidarpartiet når dei gjer noko positivt, slik som dei her prøver på i likestillingspolitikken. Eg håpar at det som statsråden her uttrykkjer når det gjeld vår sjølvråderett, er realiteten.

Som undervisningsministeren sjølvsagt veit, har ein mannleg forskar i Noreg klaga saka inn for EU, så dette vil bli ei sak. Då blir det eit hypotetisk spørsmål kva ein gjer dersom ein får ein dom mot seg. Men eg tolkar statsråden slik at det som er realiteten, er at Arbeidarpartiet ved undervisningsministeren – same kva EU seier om den klagen – vil stå knallhardt på at ein har sjølvråderett, og at dette vil bli følgt opp av undervisningsministeren.

Statsråd Trond Giske: Jeg kan bekrefte at vi vil stå knallhardt på for å få økt likestilling i universitetssektoren og i akademia. Det er helt uholdbart at kun 11 pst. av professorene i akademia er kvinner, samtidig som vi har en situasjon hvor over halvparten av studentene er jenter. Derfor tror jeg og Arbeiderpartiet at vi må ta forholdsvis drastiske virkemidler i bruk for å få det til, og ett av de virkemidlene har vi brukt i statsbudsjettet, nemlig å øremerke professorater og postdoktorstillinger for kvinner. Jeg er glad for at representanten Langeland gir oss honnør for det, og jeg skal love å følge opp det arbeidet så godt jeg kan. Jeg håper også, som representanten Langeland, at de tiltakene ikke vil bli funnet i strid med det regelverket som vi har sluttet oss til.