Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 1. november 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Etter folketrygdloven er det et vilkår for ytelser til gjenlevende skilt ektefelle at den tidligere ektefellen døde innen fem år etter skilsmissen. Regjeringen Bondevik tok sikte på å gjennomføre rett til etterlatteytelser til skilte gjenlevende med bidrag også når dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen.

Vil statsråden fremme et slikt lovforslag?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er fremdeles mange eldre og middelaldrende kvinner som helt eller delvis har blitt forsørget av ektefellen i løpet av hele sin yrkesaktive alder. Kvinnene blir ofte minstepensjonister, mens mennene kan ha gode pensjonsrettigheter både i folketrygden og i supplerende pensjonsordninger.

Ved skilsmisse etter et langvarig ekteskap forsørges gjerne hustruen ved bidrag fra fraskilt ektefelle dersom hun ikke kan forventes å forsørge seg selv. Som følge av Brundtland-regjeringens forslag i velferdsmeldingen er ekteskapslovens regler om ektefellebidrag forbedret. Bidrag gis heretter som hovedregel uten tidsbegrensning etter langvarige ekteskap.

Problemet er at ektefellebidrag opphører når den fraskilte ektefellen dør. Rett til folketrygdens etterlattefordeler gjelder i dag bare ved dødsfall som skjer innen fem år etter skilsmissen. En tidligere adgang til dispensasjon ble opphevet i 1989.

I utjamningsmeldingen varslet Bondevik-regjeringen at den tok sikte på å gjeninnføre rett til etterlatteytelser fra folketrygden for fraskilte med bidrag også ved dødsfall som inntrer mer enn fem år etter skilsmissen. Under stortingsbehandlingen pekte flertallet på at stadig flere kvinner opparbeider egne pensjonsrettigheter, og at behovet for en slik ordning derfor vil bli mindre på sikt. På denne bakgrunn støttet flertallet tiltaket.

Stortinget bad som kjent Regjeringen legge fram en oppfølgingsplan for utjamningsmeldingen våren 2001.

For de som ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet, er det nødvendig med et godt offentlig sikkerhetsnett. Spørsmålet om etterlatteytelser til skilt gjenlevende med bidrag når dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen, vil inngå i Regjeringens handlingsplan for oppfølging av utjamningsmeldingen.

Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Bakgrunnen for spørsmålet er bl.a. at en kvinne etter 35 års ekteskap mistet retten til etterlattepensjon fordi hennes fraskilte mann døde seks år og en måned etter skilsmissen. Jeg synes dette er innlysende urettferdig.

Det er riktig at behovet for at denne urettferdigheten ryddes bort, blir mindre fordi denne gruppen kvinner minker i antall. Men det er ingen trøst for de kvinnene det gjelder, som har dette behovet, og som rammes av denne urettferdigheten.

Mange av disse kvinnene er godt voksne og har for så vidt liten tid til å vente. Det er gledelig at statsråden har dette med i handlingsplanen, men kan statsråden gi disse kvinnene noe konkret håp rent tidsmessig? Når vil det foreligge en handlingsplan om dette?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt svar, vil den planen bli fremmet våren 2001 – det er altså ikke så veldig lenge til – og bli fulgt opp med det lovarbeid som er nødvendig, så fort det lar seg gjøre.

: