Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 1. november 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kommunal- og regionalministeren:

«Arbeids- og administrasjonsministeren skapte i Stortingets muntlige spørretime 25. oktober 2000 usikkerhet om Regjeringens linje i saker hvor utlendinger som studerer i Norge, ønsker å bli her etter utdannelsen.

Følger Regjeringen en politikk hvor studentene som hovedregel skal reise hjem, eller skal det gjøres en individuell vurdering hvor det tas hensyn til om personen kommer til å reise til et annet vestlig land, slik Regjeringen Bondevik la opp til i en forskriftsjustering?»

Statsråd Sylvia Brustad: Ved endringa i utlendingsforskriften § 2a første ledd, som trådte i kraft den l. januar 2000, åpnes det for større fleksibilitet med hensyn til om utlendinger som ikke er omfattet av EØS-avtalen, skal kunne gis arbeidstillatelse som spesialist etter endt utdanning. Endringa innebærer at de kan få en arbeidstillatelse selv om de ikke har rett til det før etter fem års opphold utenfor Norge.

Det er gitt retningslinjer som regulerer dette nærmere. Studenter som har finansiert studiene ved egne midler, dvs. uten støtte fra den norske stat, skal kunne gis arbeidstillatelse som spesialist uten karantenetid.

Tidligere praksis for kvotestudenter og stipendiater videreføres, i hvert fall inntil videre, i den betydning at det kun unntaksvis dispenseres fra kravet til karantenetid. For denne gruppen er altså hovedregelen at de skal returnere. Dette er i tråd med de bistandsmessige og innvandringspolitiske målsettinger om at utlendinger som utdanner seg i Norge, skal vende tilbake til hjemlandet for å benytte utdanningen sin der. Kvotestudenter og stipendiater får også ettergitt studielånet fra Statens lånekasse når de reiser hjem.

Jeg er likevel innstilt på å få disse spørsmålene nærmere vurdert i sammenheng med en generell gjennomgang av regelverket for innvilgelse av arbeidstillatelse i Norge. Jeg vil ikke nå konkludere om hva resultatet av det blir, det mener jeg vi må få anledning til å vurdere litt nærmere.

Odd Einar Dørum (V): Jeg takker statsråden for svaret. Det har jo avklart Regjeringens linje, nemlig at den fleksibiliteten som det er lagt opp til, praktiseres med en viss type strenghet, men at statsråden er villig til å vurdere den samlede situasjonen. Det vil jeg oppfordre statsråden til å gjøre, fordi det er åpenbart at vi på en rekke områder trenger spesialistarbeidskraft, og bestemmelsen om studenter kommer i praksis tett opp til spesialistbestemmelsen som er blitt liberalisert, og som nettopp handler om å skaffe Norge kompetent arbeidskraft på en rekke områder.

Jeg vil stille spørsmålet: Når kan vi påregne at den vurdering som statsråden her snakker om, blir lagt fram for Stortinget?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke i dag love en bestemt dato for det, men jeg kan love at vi jobber på høygir med saken om arbeidsinnvandring generelt. Det er helt klart at i den situasjonen vi nå er i, med skrikende mangel på arbeidskraft innenfor mange sektorer, er det sannsynligvis behov for å foreta en del oppmykinger og justeringer av regelverket. Vi jobber på høygir, og vi skal komme tilbake med noen forslag i løpet av få måneder – la meg bruke uttrykket: Vi gjør det så fort vi kan.

Når det gjelder det som Dørum tar opp, skal vi selvfølgelig vurdere det. Men hvis man skulle gå inn på en linje her hvor kriteriet skulle være om den tidligere studenten kan vise til et arbeidstilbud i et annet vestlig land, er det klart at det for det første vil kunne være problematisk å finne ut om det arbeidstilbudet er reelt. Det ville kunne føre til at personer som skaffer reelle eller fiktive arbeidstilbud, kun bruker disse som argument for å få arbeidstillatelse i Norge. Det ville videre kunne undergrave hele formålet med studietillatelser, og i realiteten også oppheve regelen om at studenter skal vende tilbake til hjemlandet for å nyttegjøre seg utdannelsen der. Jeg bare sier det, for jeg mener at dette må man selvfølgelig også vurdere nøye dersom man skulle gå inn på den endringa som jeg skjønner Dørum er for.

Odd Einar Dørum (V): Jeg skal ikke forfølge den hovedlinjen, men bare nøye meg med følgende kommentar: Det er et faktum at en rekke vestlige land nyter godt av studenter fra u-land som er utdannet i Norge. Det må jo være til ettertanke at det er slik det er. Det er ikke noen grunn til å legge skjul på at spesielt USA trekker til seg svært dyktig arbeidskraft. Det at vi følger idealer som er de beste i verden, men som i praksis ikke stemmer med det terrenget vi nå er i, burde i hvert fall føre til den kraftige ettertanke at mennesker som vi trenger her i landet, og som viser at de er kompetente gjennom sin egen utdanning – det er jo nettopp der man kan få det fram – maner til større fleksibilitet. Men jeg tar til etterretning at statsråden er opptatt av spørsmålet, at hun jobber under høygir og snakker om få måneder. Ut fra erfaring oppfatter jeg det slik at det er et positivt svar.

: