Jan Sahl (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«En iransk familie har fått avslag på søknad om opphold 26. september 2000. Omgjøringsbegjæring er sendt, og SOS Rasisme konkluderer med at denne familien ikke bør sendes tilbake til Iran. Det legges særlig vekt på kvinners forhold i Iran, og dermed situasjonen til datteren på 16 år. Datteren har på eget initiativ tatt opp sin sak i form av brev til Kongen og ønske om å møte ansvarlig statsråd.

Hva er departementets vurdering av forholdene i Iran og datterens situasjon?»

Statsråd Sylvia Brustad: Det er riktig at den aktuelle iranske familien har fått avslag på sin søknad om å få oppholdstillatelse i Norge. Søknadene ble avslått av Utlendingsdirektoratet 18. april i år, og etter klage av Justisdepartementet 26. september i år. Det er også riktig at det er fremmet en begjæring om omgjøring fra SOS Rasisme. Denne vil bli behandlet i løpet av november måned. I henhold til fast praksis kan jeg ikke uttale meg om enkeltsaker som er til behandling, og jeg kan derfor ikke uttale meg om hvordan jeg vurderer saken til datteren på 16 år.

Når det gjelder forholdene i Iran, antar jeg at spørsmålet fra representanten Sahl først og fremst gjelder kvinnenes situasjon. Det er selvfølgelig riktig at iransk og islamsk familielov gir flere rettigheter til menn enn til kvinner, og at kvinner som sådanne diskrimineres.

Når det gjelder forholdene i Iran generelt, har norske utlendingsmyndigheter gjennom hele 1990-tallet arbeidet aktivt med å innhente og systematisere kunnskap om landet. Opplysninger fra jevnlige tjenestereiser til Iran, utenrikstjenesten, FNs høykommissær for flyktninger og flere anerkjente menneskerettsorganisasjoner utgjør en del av utlendingsmyndighetenes beslutningsgrunnlag når det skal treffes vedtak etter utlendingsloven. At brudd på menneskerettigheter skjer i Iran, er vel kjent. Det innebærer imidlertid ikke at alle iranere som kommer til Norge og av ulike grunner ønsker å bli her, fyller vilkårene for asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Jan Sahl (KrF): Jeg takker for svaret, og for så vidt også for det positive innholdet i det – at det ennå er tid til å gjøre noe her, og at det vil komme en avgjørelse i løpet av november måned.

Men jeg kan likevel ikke fri meg for å sitte med litt av den samme følelsen som jeg vet at støtteapparatet til denne familien sitter med, og som også SOS Rasisme og Amnesty International har pekt på, at nettopp denne oppmykingsprosessen i forholdet mellom Norge og Iran – som jo er positiv og god – fører til at iranske flyktninger i Norge nesten konsekvent får negative svar på sine asylsøknader. Når det gjelder det ministeren selv understreket, og som også ble understreket i svaret på et spørsmål som ble stilt i spørretimen den 24. mai om dette med menneskerettighetsspørsmålene i Iran, vil jeg spørre mer på generelt grunnlag: Drukner enkeltmenneskers skjebne i ønsket fra norske myndigheter om å normalisere forholdet til Iran?

Statsråd Sylvia Brustad: Svaret på det siste spørsmålet fra Jan Sahl er nei. Enkeltmenneskers skjebne drukner ikke, det foretas en ordentlig, individuell behandling av hver enkelt sak. Når jeg sa det jeg gjorde, både om hva jeg mener er situasjonen for mange kvinner i det landet og også i forhold til menneskerettigheter, så står jeg selvfølgelig på det. Men jeg må selvfølgelig understreke, som jeg også gjorde, at det at det er andre holdninger og måter å være på der i forhold til hva vi er vant med, i seg selv ikke er et grunnlag for at alle fra Iran kan få opphold i Norge. Men det er altså en individuell vurdering i hver enkelt sak, og som jeg sa vil det med hensyn til den aktuelle saken som representanten Sahl har tatt opp, bli tatt en avgjørelse i løpet av denne måneden.

Jan Sahl (KrF): Jeg har merket meg og er glad for at ministeren spesielt tok opp dette med kvinners situasjon i Iran. I dette tilfellet – selv om vi ikke kan gå direkte inn på saken – har familien en datter på 16 år som ufrivillig er kommet opp i denne situasjonen, en datter som er barn i Norge, men som ikke vil være barn når hun kommer tilbake til Iran.

Jeg vil på generelt grunnlag spørre ministeren om hun vil imøtekomme den utfordringen som er kommet fra denne jenta.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vet ikke om representanten Sahl nå viste til et brev med en henvendelse om et møte med meg. Det må jeg si at jeg ikke har sett, men generelt sett må jeg si at departementet behandler ganske mange tusen asylsaker i løpet av et år, og det er vanskelig for en minister, uansett partifarge, å kunne ha personlige møter med hver enkelt som måtte be om det. Det betyr ikke at vi ikke er interessert i f.eks. denne kvinnens situasjon, eller i situasjonen til andre som søker asyl i Norge, men fordi døgnet bare har 24 timer, må jeg si at det er vanskelig å imøtekomme alle slike henvendelser. Men det jeg kan forsikre om, er at denne saken som alle andre saker selvfølgelig blir underlagt en veldig grundig og skikkelig behandling i vårt system.