Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Aftenposten opplyste 22. oktober 2000 at om lag annenhver asylsøker som er kommet til landet de siste fire månedene, ikke har vært i avhør/intervju, og har ikke fått fremmet sine asylsøknader. Det innebærer at nesten 2 000 venter på å bli avhørt/intervjuet. Denne situasjonen har oppstått til tross for at UDI det siste året har blitt tilført mange nye stillinger.

Hva er årsaken til at denne situasjonen har oppstått, hva vil statsråden gjøre for å løse den, og når vil dette kunne skje?»

Statsråd Sylvia Brustad: Representanten Erna Solbergs beskrivelse av situasjonen baserer seg på en reportasje i Aftenposten som etter min mening er noe unyansert. Siden 1. juli 2000 har UDI gjennomført 1 160 intervjuer. Videre har direktoratet en restanse på 748 intervjuer, hvorav 504 allerede er berammet.

Jeg deler imidlertid representanten Solbergs bekymring for fremdriften av asylintervjuene, og har i dag hatt et møte med Utlendingsdirektoratet for å diskutere den nåværende situasjonen og mulige tiltak for å redusere restansene og for å få saksbehandlingstida ned.

De siste månedene har det vært en endring i sammensetninga av asylsøkere som ankommer landet. Mens det tidligere ankom flest asylsøkere fra Jugoslavia, Somalia og Irak, er det nå asylsøkere fra Øst-Europa, deriblant søkere fra Romania og Slovakia, som utgjør den største søkergruppa. Dette har bidratt til vanskeligheter med å få tak i kvalifisert tolke- og translatørbistand.

Det har også vist seg at arbeidet med asylintervjuer i direktoratet har vært noe mer komplisert og tidkrevende enn det som ble forutsatt da direktoratet overtok denne oppgaven fra politiet 1. juli i år.

Restansene må også ses i sammenheng med innføringa av ordninga med egenerklæringer, som asylsøkerne skal fylle ut i forkant av intervjuene. Egenerklæringene må oversettes til norsk før intervjuet kan foretas. Dette vil bidra til at det alltid vil være noen restanser som bl.a. er avhengig av tilgangen på kvalifiserte translatører.

Selv om direktoratet foreløpig ikke har greid å nå målet med hensyn til gjennomføring av intervjuer og asylsaksbehandling, vil jeg likevel påpeke at dagens situasjon med hensyn til restanser og saksbehandlingstid tross alt innebærer en forbedring i forhold til tida før direktoratet overtok ansvaret for asylintervjuene. Videre har Utlendingsdirektoratet nylig gjennomført en omorganisering av virksomheten med sikte på å øke effektiviteten i saksbehandlinga. Direktoratet legger derfor til grunn at intervjukapasiteten vil øke fra om lag 126 til om lag 150 intervjuer pr. uke i løpet av relativt kort tid.

Det er riktig som representanten Solberg påpeker, at direktoratet har fått tilført betydelige ressurser det siste året. Rekruttering av nye medarbeidere er imidlertid en ressurskrevende oppgave, bl.a. fordi de nytilsatte trenger både opplæring og arbeidserfaring. Det er derfor først den senere tid de nytilsatte er å betrakte som fullt ut operative med hensyn til asylintervjuer og saksbehandling. I tillegg er styrkinga av direktoratet også knyttet til en rekke nye oppgaver i inneværende år, herunder Norges tilslutning til Schengen-samarbeidet og Dublinkonvensjonen. Men det må ikke være noen tvil om at jeg kommer til å følge denne utviklinga nøye og gjøre det som kan gjøres for å få saksbehandlingstida ytterligere ned.

Erna Solberg (H): Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, som statsråden utmerket godt kjenner til, at man skulle få en stortingsmelding angående disse flaskehalsene. Samtidig har Stortinget ved gjentatte anledninger påpekt behovet for å få en raskere saksbehandling slik at man raskere får skilt ut de som skal få oppholdstillatelse, og de som skal sendes ut, av hensyn til utgiftene på de offentlige budsjetter i forhold til bosetting og ikke minst av hensyn til situasjonen for den enkelte asylsøker.

Det er derfor meget viktig at man holder et tempo i forhold til disse forbedringene. Det er derfor litt skremmende å se at til tross for at det har vært en massiv økning, tar dette tid. Og når det så kommer rapporter fra UDI om at årets budsjett i praksis vil medføre at man mister en rekke stillinger knyttet til dette arbeidet, betyr det at statsråden også må gi svar i forhold til de opplysninger UDI har gitt i den senere tid, om at saksbehandlingstiden vil komme til å gå opp på grunn av lavere bemanning som følge av forslaget til statsbudsjett.

Statsråd Sylvia Brustad: Dette er ganske komplisert, for vi greier ikke helt å styre hvor mange asylsøkere som kommer til landet vårt. Og som representanten Solberg er godt kjent med, har det den senere tid kommet flere asylsøkere enn før. Og også det at de plutselig kan komme fra andre land enn de man egentlig hadde tenkt å prioritere, gjør at ting blir satt litt på hodet i en periode, som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Som jeg sa, har jeg i dag morges hatt et møte med Utlendingsdirektoratet fordi jeg deler den bekymringa som representanten Solberg har med hensyn til at saksbehandlingstida er for lang. Jeg kommer til å følge dette videre opp, og jeg er også helt klar på at målet selvfølgelig skal være at saksbehandlingstida blir så kort som overhodet mulig. Vi har også bedt UDI om å foreta seg noe i forhold til det. Vi har bedt om at asylsaker prioriteres.

På grunn av den situasjonen jeg nå har orientert om, vil saksbehandlingstida for en del andre saker ta lengre tid. Jeg mener vi må være åpne for å vurdere om vi kan organisere og gjøre ting på en enklere måte, og da utelukker jeg heller ikke endringer i lover og regler.

Erna Solberg (H): Jeg vil bare få lov til å replisere at en enklere praksis i forhold til arbeidsinnvandring, som Høyre bl.a. har foreslått, jo vil bidra til at det frigjøres ressurser som i dag brukes på det området.

Men jeg er bekymret for en spesiell gruppe, som Aftenposten nylig har tatt opp, nemlig de mindreårige asylsøkerne, og det gjelder problemene knyttet til å få oppnevnt hjelpeverger slik at man i det hele tatt kan få satt i gang en intervjuprosess i forhold til disse. Dette forholdet tok jeg opp i et spørretimespørsmål til justisminister Hanne Harlem i april måned. Den gangen viste hun til det utvalget som nå er nedsatt knyttet til hele vergeloven. Jeg oppfordret da statsråden til å vurdere om man ikke burde gjøre noe spesielt knyttet til mindreårige asylsøkere, for å vente fire-fem år på en stor utredning om hele vergelovssystemet ville ikke være til noen hjelp i den akutte situasjonen.

Hva er statsrådens vurdering? Bør vi ha et selvstendig og annet lovverk knyttet til verger for mindreårige asylsøkere?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er også her enig med representanten Solberg – vi har store problemer med å få verger nettopp for enslige mindreårige asylsøkere.

Som representanten kjenner til, skal jeg i løpet av desember legge fram en stortingsmelding som dreier seg om integreringspolitikken, og spesielt i forhold til bosetting av våre nye landsmenn. I den forbindelse finner jeg det naturlig at vi også drøfter situasjonen i forhold til verger noe mer, for det er helt klart at vi er nødt til å få dette på plass. Så selv om det er et utvalg som jobber med det – og det skal de få lov til å gjøre – ser jeg også at det kanskje er en del tiltak som det går an å gjøre nå, slik at vi forhåpentligvis får litt av dette i orden før utvalget kommer med sin utredning.