Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren, blir besvart av kulturministeren som rette vedkommende.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørsmål til handelsministeren:

«Nærings- og handelsministeren har nylig holdt pressekonferanse og avertert at det skal bygges ut bredbåndsnettverk som dekker hele landet. Norkring AS har søkt om konsesjon for å bygge ut bredbånd til 95 pst. av befolkningen til en pris av ca. 2 milliarder kroner, og kan ha jobben gjort i løpet av ca. 2 år. De tekniske løsningene benyttes allerede i flere europeiske land. Norkring har til nå ikke fått svar.

Når kan Norkring forvente å få svar på konsesjonssøknaden?»

Statsråd Ellen Horn: Innledningsvis må jeg få komme med noen presiseringer i forhold til representanten Bastesens spørsmål. Norkring AS har for tiden ikke inne noen søknad verken hos kringkastingsmyndighetene eller andre om konsesjon for å bygge ut et riksdekkende bredbåndsnettverk. Jeg skal gi en kort oversikt over bakgrunnen for saken.

I september 1999 gav Statens medieforvaltning Norkring AS en midlertidig konsesjon til å etablere og drive anlegg for prøvesendinger med digitalt fjernsyn fra fire sendere frem til 31. desember 2000. Norkring har senere søkt om forlenget prøveperiode. Noen søknader utover dette har ikke kringkastingsmyndighetene mottatt. I forbindelse med søknaden opplyste imidlertid Norkring AS at de hadde planer om å bygge et permanent nett på kommersielt grunnlag med en dekning opp mot 80 pst. Selskapet opplyste videre at en ytterligere utbygging til f. eks. 95 pst. måtte finansieres på annen måte. La meg også presisere at et digitalt fjernsynsnett ikke alene er en bredbåndsløsning.

Utbygging av bredbånd er en viktig sak for denne regjeringen. I handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon som ble fremlagt i høst, nevnes gjennomføring av en hensiktsmessig regulering med sikte på rask etablering av et digitalt fjernsynsnett som et konkurransefremmende tiltak. Fristen for dette tiltaket er satt til 2001.

Departementet er for tiden i gang med dette, bl.a. i samarbeid med Samferdselsdepartementet. Som en del av arbeidet må det tas stilling til hvordan en konsesjon til å bygge ut og drive et bakkenett for digitalt fjernsyn skal tildeles. Til grunn for arbeidet ligger St.meld. nr. 46 for 1998-99, Digitalt fjernsyn, og Stortingets behandling av denne.

Steinar Bastesen (TF): Jeg hadde møte med Norkring om akkurat denne saken, og etter hva jeg forstod i det møtet, hadde de levert inn konsesjonssøknad.

Dette dreier seg ikke om digitalt fjernsyn, det dreier seg om å ta i bruk både det digitale TV-nettet og det digitale radionettverket kombinert med telelinjer og det eksisterende kabelnett. Vi kan få 64 megabyte inn, men en lavere mengde informasjon ut fra husstandene. Det er snakk om 2 milliarder kr i utbyggingskostnader, og det er en teknologi som vil gi bredbånd til hele folket for en rimelig penge. Jeg har ingen tro på at det går an å grave opp hele Norge for å gi bredbåndsdekning til alle via kabel. Denne teknikken er sannsynligvis den det må satses på.

Etter statsrådens svar, som jeg for øvrig takker for, forstår jeg at det kan være anledning for Norkring til å få en rask behandling av den konsesjonssøknaden som jeg trodde lå der.

Statsråd Ellen Horn: Som nevnt er det Regjeringens og Stortingets oppfatning at utbyggingen av et bakkenett for digitalt fjernsyn ikke skal være en statlig oppgave. Poenget er at det er aktørene, dvs. fjernsynsselskapene, som må bestemme seg.

Norkring har fått svar på søknaden i vedtak fra Statens medieforvaltning den 19. oktober i år. Vedtaket innebærer bl.a. at Norkring får forlenget sin konsesjon til 4. juli 2001, og får anledning til å utplassere 2 000 dekodere i de aktuelle sendeområdene samt adgang til å formidle noen flere kanaler enn tidligere.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg tror ikke statsråden har forstått spørsmålet og tilleggsspørsmålet mitt.

Her dreier det seg virkelig om det som Regjeringen sier, og som flere statsråder har sagt: bredbånd til hele folket. Og jeg ser ikke for meg noen andre tekniske løsninger enn å ta i bruk radio- og TV-signaler på den ene siden og kabel- og telelinjer på den andre siden – frem og tilbake. For hvis man mener noe med at hele folket – og ikke bare en liten gruppe rundt de største byene – skal få bredbånd, så må det tas slike grep. Jeg forlanger at statsråden setter seg bedre inn i problemstillingen og gjør noe med dette.

Statsråd Ellen Horn: Det foreligger pr. i dag ingen entydig definisjon av begrepet «bredbånd», og for tiden er det stor uenighet mellom forskjellige markedsaktører om hva man kan få lov til å markedsføre som bredbånd. En viktig egenskap ved bredbånd er imidlertid betydelig returkapasitet, dvs. at brukeren også kan sende, og ikke bare motta, store mengder data. Et digitalt TV-nett uten en betydelig returkapasitet kan derfor ikke karakteriseres som et bredbåndsnett. Pr. i dag er det noe uklart hvor stor returkapasitet et slikt nett vil kunne få, og det er dermed også noe tidlig å definere et DTT-nett alene som et bredbåndsnett. På grunn av potensialet i et slikt nett var det likevel naturlig å omtale det i handlingsplanen for bredbånd, og vi vil så snart som mulig komme tilbake med perspektivene for å få bredbånd ut til hele landet.