Stortinget - Møte onsdag den 25. oktober 2000 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 17
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Redningsberedskapen på kysten har blitt bygd ned den siste tida, og står i fare for å bli ytterligere svekket for neste år. Denne usikkerheten blir forsterket av de stadige utsettelsene av den varslede stortingsmeldingen om redningshelikoptertjenesten.
Vil statsråden sørge for at den varslede stortingsmeldingen legges fram raskest mulig, og at nedbyggingen av redningsberedskapen langs kysten tas opp i sin fulle bredde?»
Statsråd Hanne Harlem: Den varslede stortingsmeldingen om redningshelikopterberedskapen er under arbeid. Det tas sikte på at meldingen oversendes Stortinget i vårsesjonen. Når dette arbeidet har tatt tid, ikke bare for den sittende regjering, men også for regjeringen Bondevik, har dette bl.a. sammenheng med at det har store både administrative og økonomiske konsekvenser å foreta endringer i redningshelikoptertjenesten og redningshelikopterberedskapen. Det er med andre ord et utfordrende arbeid.
Et annet element som kommer inn, er at det pågår et nordisk militært samarbeidsprosjekt om fellesinnkjøp av helikoptre. Redningstjenesten er med i dette arbeidet for å sikre at tjenesten på sikt kan bli styrket ved et eventuelt felleskjøp. Dette arbeidet, som nå er inne i en avslutningsfase, kan få betydning for redningshelikoptertjenesten, og vurderinger i tilknytning til dette bør derfor også beskrives i meldingen.
Men jeg har i tillegg lyst til å understreke at vi ikke har noen krise når det gjelder redningshelikopterberedskapen. Norge har siden 1973 hatt en god redningshelikoptertjeneste. Det er 11 Sea King-helikoptre på fire faste baser langs kysten. I tillegg er det utplassert ett på Rygge. Sea King er en spesialutrustet sjøredningsmaskin. Minst en maskin står i høy beredskap på hver sin base til eksklusiv bruk for hovedredningssentralene. Alle maskinene har gjennomgått et omfattende moderniseringsprogram. Hovedredningssentralene har også nært samarbeid med redningstjenestene i våre naboland, hvor man etter behov kan rekvirere helikopterhjelp. Hovedredningssentralene rekvirerer også ved behov helikoptre fra sivile selskaper.
I 1996 ble redningshelikoptertjenesten styrket med to nyinnkjøpte helikoptre. Videre er det investert i nytt operativt utstyr til hovedredningssentralene for ca. 20 mill. kr. Det vil bl.a. bli investert i et driftberegningsprogram som skal gjøre det lettere å oppspore savnede til sjøs. I tillegg arbeider vi nå for å få til en samlokalisering mellom kystradioene og hovedredningssentralene for å bedre samordningen ved ledelse av sjøredningsaksjoner.
Det er viktig for meg at vi utnytter alle tilgjengelige ressurser i vårt samfunn for å få en best mulig redningstjeneste. Av den grunn nedsetter vi i disse dager et utvalg som skal gjennomgå de totale rednings- og beredskapsressursene i landet, med den hensikt å få utnyttet eksisterende ressurser enda bedre.
Leif Helge Kongshaug (V): Takk til justisministeren for svaret. Redningshelikopterutvalget utredet redningshelikoptertjenesten i 1996, deretter fulgte en NOU i 1997. I den forbindelse er en rekke forbedringer foreslått, og disse forbedringene og tjenesten generelt får Stortinget vitterlig ikke behandlet før stortingsmeldingen blir lagt fram. Det er bred bekymring for en forringet redningstjeneste, og Norge med sin lange kyst og store aktivitet langs kysten, der titusenvis av personer hver dag har sitt virke, fortjener en best mulig beredskap og redningstjeneste. I påvente av at meldingen blir lagt fram, ber jeg statsråden om å vurdere følgende strakstiltak: Kan statsråden foreta seg ting slik at reaksjonstiden på redningshelikoptre reduseres fra dagens 1 time til 15 minutter?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan slutte meg til mye av det representanten Kongshaug gav uttrykk for. Når det gjelder spørsmålet om redusert reaksjonstid, er jo dette et av de viktige spørsmålene i meldingen. Det har også store økonomiske og administrative konsekvenser, fordi en redusert reaksjonstid til 15 minutter, slik det ser ut, vil medføre behov for utdanning av en gruppe nytt personell, noe som i seg selv tar to år. Dessuten vil det være behov for ganske store investeringer på de eksisterende basene fordi dette bl.a. krever boligmuligheter på basene, noe som også må realiseres før man kan redusere en reaksjonstid til 15 minutter. Det er noe av grunnen til at dette er en større utfordring enn man umiddelbart skulle tro.
Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.
Leif Helge Kongshaug (V): Ofte er det snakk om ressurser for å få forbedret ordninger. Ofte er det også snakk om organisering. Og en kan få inntrykk av at ansvaret for redningstjenesten i Norge, og på kysten spesielt, ikke klart er tillagt ett departement. Forsvaret har ikke redningstjeneste som sin hovedoppgave, heller ikke Justisdepartementet, slik jeg ser det.
Jeg er glad for at statsråden nevner at det er viktig å se på en koordinert tjeneste, og på de ulike delene av redningstjenesten i sammenheng. Spørsmålet er da om man ikke må se samlet på hele den norske redningstjenesten, inklusiv redningsskøytene og redningshelikoptertjenesten og flere andre. Kan statsråden ta et initiativ til at Regjeringen ser samlet på redningstjenesten – jeg oppfattet det faktisk slik i svaret innledningsvis – og på en klar måte plasserer ansvaret til ett spesielt departement, som dermed har hovedansvaret for den totale redningstjenesten?
Statsråd Hanne Harlem: Det skjer egentlig mange ting på én gang på dette området nå. Vi har hatt Sårbarhetsutvalget, som vi kommer til å følge opp helt konkret i forhold til de enkelte forslagene, men det vil også bli fremmet en stortingsmelding om beredskap og sikkerhet. Og vi har redningshelikoptrene. Men hvis vi skal klare å fremme en melding om redningshelikoptrene alene i vårsesjonen, tror jeg ikke vi der klarer å ta med alt som har med redningstjeneste å gjøre.
I tillegg setter vi ned et utvalg som skal se på de samlede rednings- og beredskapsressursene som dreier seg om redningstjenesten – altså politiet, brannvesenet og ikke minst sivilforsvaret – for å prøve å se om vi har organisert dette på en god måte. Det er mange elementer her, og noe av det som er utfordringen, er på den ene siden å klare å ha fremdrift i ting, samtidig som man skal se alt i sammenheng. Og vi prøver egentlig å gjøre begge deler på én gang. Derfor kan jeg foreløpig bare si at vi prøver å se det i sammenheng, men at både oppfølgingen av Sårbarhetsutvalget og meldingen om redningshelikoptertjenesten vil bringe oss lenger i å få en god samlet redningstjeneste i landet.