Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Etter at redningsskøyta «Haakon VII» nylig er tatt ut av tjeneste, står den værharde og sterkt trafikkerte kysten mellom Måløy og Kristiansund uten redningsskøyte. Møre og Romsdal, med 25 pst. av landets fiskere, har nå bare én gjenværende redningsskøyte. Redningsselskapet varsler også at ytterligere fem redningsskøyter tas ut av beredskap fra nyttår.

Mener statsråden dette er en akseptabel situasjon ut fra hensyn til fiskernes liv og helse?»

Statsråd Otto Gregussen: Tilskudd til Redningsselskapet ligger innenfor Fiskeridepartementets programkategori 16.60 Kystforvaltning, som omfatter kystadministrasjonen, havnetjenesten, fyrtjenesten, lostjenesten, trafikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler. Fiskeridepartementets overordnede mål innenfor denne programkategorien er å ivareta sikkerheten og fremkommeligheten i norske farvann og havner. I en vurdering av den samlede sikkerheten til sjøs har Regjeringen foreslått en total bevilgning for programkategorien kystforvaltning på 1 044 mill. kr, som er en økning på 9,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2000. For 2001 har vi prioritert bl.a. merking av leder for hurtigbåter. Med en total økning på årets budsjett for programkategorien kystforvaltning mener Regjeringen at dette bidrar til å styrke sikkerheten til sjøs.

Det foreslås et tilskudd til Redningsselskapet på 43,3 mill. kr. Selv om tilskuddet til Redningsselskapet reduseres med 8,7 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2000, er det her viktig å understreke at tilskuddet fra staten utgjør en liten andel av Redningsselskapets totale inntekter. I 1999 utgjorde statens tilskudd ca. 18 pst. av selskapets totale inntekter. I forhold til de totale inntektene i 1999 vil et kutt på 8,7 mill. kr utgjøre en samlet reduksjon i selskapets inntekter på under 3 pst. I lys av dette kan det stilles spørsmålstegn ved at Redningsselskapet nå ser seg nødt til å ta ut hele seks fartøyer på grunn av reduksjonen i statlige tilskudd, som altså bare utgjør 3 pst. av totale inntekter.

Under søke- og redningsoppdrag står redningsskøytene under operativ ledelse av en lokal redningssentral eller en av hovedredningssentralene. Alle endringer i stasjonering og disponering av redningsskøytene skjer i samarbeid med hovedredningssentralene og aktuelle interesseorganisasjoner. Jeg forutsetter derfor at fordeling av fartøyene til Redningsselskapet avgjøres ut fra hvor disse gjør størst nytte i det totale beredskapsopplegget.

Det kan virke uheldig for sikkerheten til sjøs at Redningsselskapet nå velger å trekke redningsskøyter ut av beredskap. Samtidig må sikkerheten ses i et helhetlig perspektiv. Dette innebærer at de samlede bevilgninger under Fiskeridepartementet til kystforvaltning, bevilgninger under Forsvarsdepartementet til Kystvakten og andre av marinens fartøyer og bevilgninger under Justisdepartementet til hovedredningssentralene, Kystradioen og de frivillige hjelpeorganisasjonene ses i sammenheng. Regjeringen mener i denne sammenhengen at budsjettforslaget samlet sett bidrar til en akseptabel sikkerhetssituasjon på sjøen for fiskere og andre sjøfarende.

Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å takke fiskeriministeren for svaret. Da en ble gjort kjent med den uakseptable situasjonen slik den ble framstilt i spørsmålet mitt, uteble ikke reaksjonene. Fiskerlag, kommuner, enkeltpersoner og andre var redd for at situasjonen kunne få katastrofale følger.

I 1999 reddet Redningsselskapet 166 personer på sjøen og berget 134 fartøy. Som vi alle vet, er havet en svært risikofylt arbeidsplass. Etter min mening har fiskere og andre sjøfarende krav på at samfunnet legger til rette for størst mulig trygghet. Akutte situasjoner har oppstått og vil oppstå.

Kan fiskeriministeren tenke seg alternative ordninger, andre samarbeidsforhold når det gjelder Redningsselskapet, slik at redningstjenesten sikres langsiktighet og stabilitet? Fiskeriministeren var inne på at det var en samlet reduksjon på bare 3 pst., men hvis det er skåret helt ned til benet fra før, kan selv de 3 pst. få katastrofale følger.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med representanten Kongshaug i at det er mye som kan gjøres når det gjelder tilrettelegging for å få mest mulig igjen for den innsatsen som brukes på sjøsikkerhet. Jeg mener at dette i dag er ivaretatt på en tilfredsstillende måte med den koordinering som hovedredningssentralene gjør.

Når det gjelder mulighetene for å koordinere Redningsselskapet tettere med offentlige myndigheter, skal vi selvsagt se på dette. Redningsselskapet er en institusjon med høy anseelse i norske kystsamfunn. Vi har tradisjon for at norske kystsamfunn, kvinner og menn, gjennom frivillig arbeid, frivillig innsamling av midler, bidrar til dette. Jeg syns at dette er en sunn og god tradisjon som viser viktige og positive sider av den norske folkesjelen, som vi skal ta vare på.

Leif Helge Kongshaug (V): Jeg er glad for at fiskeriministeren signaliserer at det kan være muligheter for tettere samarbeidsforhold og bedre koordinasjon når det gjelder forutsigbarhet og stabilitet for Redningsselskapet.

Ellers er jeg enig med statsråden i at den frivillige innsatsen er en sunn og god tradisjon som er av stor betydning for driften av Redningsselskapet i kombinasjon med offentlige midler.

Fiskerinæringen er en av de viktigste næringene vi har. Den er og vil bli en grunnpilar for framtidig vekst og verdiskaping. Med tanke på rekruttering til fiskerinæringen er det viktig at storsamfunnet kan vise til tilfredsstillende ordninger med hensyn til sikkerhet og beredskap.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på følgende: Kan statsråden vurdere å se på redningstjenesten mer samlet, så den blir best mulig, og se på redningshelikoptertjenesten, se om det kan finnes ordninger slik at det blir tatt et felles ansvar for at det blir en god, samordnet funksjon for begge tjenester?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med representanten i at fiskerinæringen er en av grunnpilarene i kystsamfunnet. Jeg er også enig i at det er viktig at storsamfunnet viser at man setter pris på dette. På samme måte er det viktig at lokalsamfunnene gjennom alle de lokale lagene av Redningsselskapet kan gi uttrykk for det samme. Det kan man fortsatt gjøre gjennom Redningsselskapet.

Når det gjelder muligheten for å se på en total gjennomgang av beredskapen, vil dette selvsagt bli gjort. Spørsmålet vil også bli besvart senere i dag når det gjelder en annen del av dette, men det totale er vi nødt til å komme tilbake til på et senere tidspunkt.