Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla utanriksministeren følgjande spørsmål:

«USA har i lengre tid arbeidd med planar om å byggja ut eit rakettforsvar (National Missile Defense). Den endelege avgjersla om dette er overlaten til den nye amerikanske presidenten. Mange europeiske NATO-land har vore kritiske til dei amerikanske planane.

Vil utanriksministeren ta eit initiativ overfor NATO-landa, slik at den nye amerikanske presidenten vil møta ei felles europeisk haldning om ikkje å gjennomføra planane om eit rakettforsvar?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland:     President Clintons beslutning tidligere i høst om å utsette utplassering av et begrenset nasjonalt rakettforsvar var etter vårt syn en klok og riktig beslutning. Vi er glade for den vekt president Clinton tilla hensynet til allierte i NATO i sin kunngjøring av utsettelsen.

Vi må forvente at spørsmålet om utplassering av et nasjonalt rakettforsvar vil stå på den amerikanske dagsorden uavhengig av hvem som vinner presidentvalget i USA i neste måned.

De amerikanske rakettforsvarsplanene har vakt bred debatt i mange land. Planene reiser en rekke viktige og vanskelige spørsmål knyttet til den strategiske balanse, konsekvenser for det internasjonale rustningskontrollregimet, forholdet til Russland samt muligheten for «ulik sikkerhet» for NATOs medlemsland.

Uavhengig av hvem som blir ny president i USA, vil vi fortsatt framlegge våre kritiske synspunkter overfor myndighetene i Washington. Vi er også opptatt av at man fortsetter gjennomgangen i NATO av mulige konsekvenser av rakettforsvarsplanene før USA eventuelt fatter en beslutning om utplassering av et slikt system. Dette er viktig, men å forhandle fram en europeisk fellesholdning innad i NATO tror jeg ikke det er behov for.

Vi har hatt en åpen og nyttig diskusjon i NATO, der det også fra andre alliertes side er kommet kritiske merknader. Denne dialogen vil fortsette. Vi har også tillit til at USAs neste president vil lytte til alliertes synspunkter og vektlegge disse i sin vurdering av spørsmålet om utplassering.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.

Dei vurderingane som utanriksministeren gjer, er eg for så vidt stort sett einig i, bl.a. med utgangspunkt i at både Chirac og fleire ministrar i Tyskland, og Kina og Russland, har vore kritiske til dette.

Det som forundrar meg litt, er at utanriksministeren ikkje vil bruka den strategien som ein har for arbeidarrørsla, nemleg at skal ein få gjennomslag, må ein ha samhald, for når ein har samhald, har ein styrke. Eg registrerer at utanriksministeren ikkje ønskjer å ta eit initiativ for å syta for at det blir det samhaldet i Europa som trengst, mot f.eks. Bush, om han uventa skulle vinna, som tydeleg seier at ABM-avtalen bør vrakast om ein ikkje får justert han. Dette burde utanriksministeren sjå meir offensivt på enn det eg opplever at han gjer nå.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi opererer som kjent ikke med begrepet «samhold i Europa mot USA» i forbindelse med NATO. NATO er en kollektiv sikkerhetsordning for alle landene i organisasjonen, slik at Europa og USA er avhengige av å arbeide sammen. Derfor har det vært en dialog mellom USA og de andre medlemslandene i NATO om dette spørsmålet, og den dialogen vil fortsette. Men til sjuende og sist er dette et spørsmål om en nasjonal beslutning i USA, som de europeiske allierte selvfølgelig har en oppfatning om. Det har vi hatt, og vi er derfor i den dialogen.

Jeg kan si at i de fleste europeiske land – for ikke å si alle – er det ganske stor enstemmighet når det gjelder de kritiske spørsmålene som er stilt. Så hvis man vil kalle det «samhold i Europa mot USA», så kan gjerne SV få lov til det, men vi opererer ikke på den måten innenfor NATO-samarbeidet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest svaret frå utanriksministeren kjem seg, for å seia det slik. Ein erkjenner altså at ein faktisk bør ha eit visst samhald for å få gjennomslag. Denne gongen er det saman med NATO-land i Europa, og all erfaring viser jo at ein kjem lenger om ein har eit slikt samhald.

Men eg konstaterer òg at utanriksministeren ikkje vil gje ei veldig klar melding til USA. Ein skal kviskra han i øyret nærmast at dette må du ikkje gjera, men ein er ikkje villig til å vera veldig tydeleg når det gjeld dette som er så viktig i forhold til å syta for at det ikkje blir eit nytt atomvåpenkappløp. Så eg synest framleis at utanriksministeren må vera tydelegare i forhold til den innsatsen ein kan venta frå Arbeidarpartiet og utanriksministeren si side når det gjeld den katastrofen som det ville bli dersom ein gjekk i gang med vidare utbygging av dette våpensystemet.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi har vært tydelige nok i de kritiske spørsmål som vi har, bl.a. virkning på ABM-avtalen, på hele rustningskontrollregimet internasjonalt. Vi ønsker å få klarlagt hva dette i virkeligheten er, hvordan det skal virke, hvor mye det skal koste, og som sagt er det også vesentlig å få diskutert virkningen for hele rustningskontrollregimet. Så det er ikke mangel på tydelige signaler, og det er heller ikke mangel på tydelige kritiske kommentarer fra de europeiske landenes side.

Som kjent har president Clinton nå utsatt selve beslutningen, og det var positivt, for også presidenten ønsker å få vite mer om hvordan dette eventuelt kan gjennomføres. Den fasen er vi i nå, og vi er i en god dialog. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig at vi skal avbryte den dialogen mellom Europa og USA på den måten som Langeland nå antyder at vi skal gjøre.