Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Gjennom media har de humanitære organisasjonene gjort kjent at de vurderer å trekke seg som medlemmer av den nye Utlendingsnemnda.

Hvilke planer har statsråden om endringer i forutsetningene for nemnda sitt arbeid i forhold til Stortingets tidligere vedtak?»

Statsråd Sylvia Brustad: De forslag til endringer som Regjeringa nå vurderer, er å redusere antallet nemndmedlemmer i den enkelte nemnd fra fire til to personer samt å endre bestemmelsen om at det som hovedregel skal gis adgang til personlig frammøte i asylsaker.

En reduksjon fra fire til to nemndmedlemmer vil etter min vurdering ikke ha betydning verken for rettssikkerheten eller tilliten. Flertallet i nemndene vil fortsatt bestå av legmedlemmer. Jeg vil foreslå at ett nemndmedlem i hver nemnd alltid vil være oppnevnt etter forslag fra de humanitære organisasjonene. Dette bør sikre tilstrekkelig bredde i sammensetningen av den enkelte nemnd.

Jeg mener også at det i større grad bør åpnes for at det ved vurdering av om personlig frammøte skal gis, legges mer vekt på om personlig frammøte vil ha betydning for avgjørelsen i den enkelte sak. Personlig frammøte vil neppe ha betydning for avgjørelsen i alle asylsaker. For enkelte sakstyper vil det fortsatt framstå som naturlig at personlig frammøte bør gis, f.eks. når det er barn med i bildet. Det innebærer at nemndleder foretar en individuell vurdering av om personlig frammøte skal tillates eller ikke. Det er naturlig i så fall å forskriftsfeste noen kriterier for når personlig frammøte bør gis. Dette vil etter min mening ikke være i strid med de sentrale hensyn som lå bak beslutningen om å etablere Utlendingsnemnda som et uavhengig og domstolliknende organ.

Det er riktig at de humanitære organisasjonene er kritiske til å endre adgangen til personlig frammøte i asylsaker. Jeg har imidlertid forstått det slik at de er villige til å akseptere en reduksjon i antallet nemndmedlemmer i den enkelte nemnd fra fire til to på betingelse av at adgangen til personlig frammøte ikke blir endret.

Regjeringa vil legge fram en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av november med forslag til endringer i utlendingsloven.

De synspunkter på endringsforslagene som kom fram på et høringsmøte jeg hadde bl.a. med de humanitære organisasjonene den 12. oktober, har jeg nå til vurdering.

Jeg trur det er av avgjørende betydning, i tillegg til at rettssikkerheten blir ivaretatt gjennom den nye Utlendingsnemnda, at vi også gjør det vi kan for å sørge for at vi får kortest mulig saksbehandlingstid. Jeg er bekymret for saksbehandlingstida med den opprinnelige modellen som var foreslått, og derfor ønsker Regjeringa å foreslå noen endringer på dette punktet.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at forslaget om å opprette en utlendingsnemnd skapte betydelige diskusjoner, også her i huset. Flertallets intensjoner har hele tiden vært at vi skulle ha en sammensetning og organisering av nemndas arbeid som hadde tillit i de miljøer som blir berørt av nemndas arbeid. Denne tilliten er i ferd med å forsvinne før nemnda er på plass, ifølge et oppslag i VG, der en del humanitære organisasjoner varsler boikott av hele ordningen:

«Personlig fremmøte for asylsøkerne har vært et hovedprinsipp helt siden jeg var med på første møtet om nemnda i 1994»,

sier generalsekretær Bjarte Vandvik i NOAS til VG.

Han fortsetter:

«At Regjeringen tre måneder før oppstart vil fjerne hovedprinsippet, er en provokasjon.»

Jeg har oppfattet statsråd Brustad slik at årsaken til endringene er frykt for lang saksbehandlingstid, som hun gav uttrykk for. Organisasjonene mener det er langt viktigere å tenke på rettssikkerheten, ved at de som behandler klagen, personlig får møte asylsøkerne. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden omgjøre sitt standpunkt i forhold til retten for asylsøkerne til å møte i nemnda?

Statsråd Sylvia Brustad: Verken jeg eller Regjeringa har tatt endelig stilling til hva vi kommer til å foreslå for Stortinget angående endringer i Utlendingsnemnda. Men når jeg, og flere med meg, er blitt bekymret for den modellen som var foreslått for nemnda, er det fordi vi nå får mange flere asylsøkere til vårt land. Det betyr at det er mange flere saker som skal behandles enn det var på det tidspunktet da denne modellen for nemnda ble vedtatt. Jeg er selvfølgelig enig med representanten Nymo i at rettssikkerheten er helt sentral. Men vi må etter min mening heller ikke komme i den situasjon at saksbehandlingstida, bl.a. på grunn av at det i den opprinnelige modellen er foreslått at det skal være personlig frammøte i alle saker, vil bli så lang at det også blir et problem. Det er ikke til fordel for dem dette gjelder. Derfor er jeg opptatt av at vi både greier å ivareta rettssikkerheten og har kortest mulig saksbehandlingstid. Jeg vil komme tilbake til hvilke forslag jeg mener er nødvendig for å ivareta begge de hensynene.

Presidenten: Vi går nå fram til spørsmål 37.