Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov til å stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ifølgje utjamningsmeldinga hastar det med tiltak overfor bustadlause.

Kva har statsråden føreteke seg for å sikra fleire i denne gruppa både «tak over hovudet» komande vinter og meir langsiktig oppfølging med sikte på permanent bustad?»

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er enig med representanten Meltveit Kleppa i at det haster med tiltak overfor dem som ikke har et permanent sted å bo. Jeg vil også med en gang si at jeg mener det er uverdig at det i et av verdens rikeste land – i hvert fall så langt vi har statistikk – ser ut til å være over 6 000 mennesker som ikke har tak over hodet, og det ønsker vi å gjøre noe med.

Boligløsninger for bostedsløse og andre vanskeligstilte er et sentralt tiltak i den tiltakspakken for en mer solidarisk boligpolitikk som jeg på vegne av Regjeringa presenterte i sommer. Og det er heller ingen tvil om at bostedsløse er en prioritert gruppe innenfor boligtilskuddsordninga – det er faktisk den mest prioriterte gruppen. Når det kommer inn søknader om prosjekter og boligløsninger for disse gruppene, har de førsteprioritet innenfor boligtilskuddsrammen og vil få tilsagn fra Husbanken også i år. Jeg håper derfor på linje med representanten Meltveit Kleppa at det vil bidra til at vi får flere boliger for de bostedsløse. Kommunene ble også i år oppfordret til å lage boligsosiale handlingsplaner der bostedsløse er en sentral målgruppe. Dette arbeidet er godt i gang.

Innsatsen overfor gruppen er foreslått fulgt opp og styrket for neste år. Aktivitetsnivået på boligtilskuddet er foreslått økt med 152 mill. kr, til 641 mill. kr. Økninga er på over 30 pst. og kan gi fra 750 til 1 000 flere boligløsninger til vanskeligstilte neste år enn det som er tilfellet i år. Regjeringas satsing på tiltak overfor bostedsløse gjenspeiler seg også i sosialministerens budsjettforslag. Der er det foreslått avsatt 15 mill. kr til aktiviseringstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere og tiltak for bostedsløse. 6 mill. kr av denne bevilgninga øremerkes til utviklingstiltak overfor bostedsløse i de største byene, og Husbanken er bedt om å prioritere dette arbeidet.

Når det så gjelder de mer langsiktige tiltakene, er det igangsatt et samarbeid med kommunene for å bedre boligsituasjonen for de bostedsløse. I høst ble de fem største bykommunene invitert til å delta i et fireårig utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet skal sikre at bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud der boligpolitiske virkemidler knyttes sammen med aktuelle helse- og sosialtjenester. Sentralt i dette er utviklinga av en boligkjede i form av en «trappetrinnsmodell», hvor graden av sjølstendighet i boforholdet skal kunne økes i takt med den enkeltes forutsetninger. De inviterte kommunene har sendt inn prosjektsøknader som nå er under behandling. I søknadene fra kommunene er det beskrevet tiltak knyttet til både tjenester og boligtilbud, og for i år har Sosial- og helsedepartementet avsatt 5 mill. kr til dette formålet. Husbanken, som er sekretariat for prosjektet, har framskaffet nødvendige midler til drift.

En viktig målsetting fra Regjeringas side er å stimulere kommunene til å utvikle og prioritere tiltak overfor bostedsløse. Jeg håper og tror at også dette prosjektet kan bidra til det, for det er viktig at vi greier å skaffe denne gruppen mennesker et mer verdig liv, og det må vi få til så fort som mulig. Regjeringa er sjølsagt interessert i å bidra til det, noe også budsjettet viser.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Eg synest det er fint å bli oppdatert både på status i forhold til dei strategiane som låg og ligg i utjamningsmeldinga, og også i forhold til dei midlane som vart løyvde på 2000-budsjettet. Eg registrerer at på dette området er det eit samspel mellom førre og noverande regjering når det gjeld prioritering og oppfølging.

Eg er bekymra for kommunane sitt engasjement her, og eg vil gjerne ha ein kommentar på om statsråden føler at kommunane med dei rammene dei har til disposisjon, følgjer opp sin del av denne jobben.

Så nemnde statsråden 750-1 000 nye bustader til neste år. Er det frå kategorien bustadlause, eller er det totalt vanskelegstilte? Kan ho i tilfelle spesifisera nærare kven som i dag ikkje har ein bustad, men som har håp om å få det til neste år med den innsatsen ein no legg opp til?

Statsråd Sylvia Brustad: Det Regjeringa har foreslått i statsbudsjettet når det gjelder boliger for neste år, er, som representanten Meltveit Kleppa helt sikkert kjenner til, den økningen på boligtilskuddsordninga hvor det kan gis rom for mellom 750-1 000 flere nye boliger. Det dreier seg om boliger både for ungdom og for de som er vanskeligstilte. Men i tillegg til det er det slik at vi nå har foreslått å øke husbankramma med 2 milliarder kr. Det må det jo bli flere boliger av. I tillegg til det legges det også opp til 1 000 studentboliger neste år. Det er summen av dette som gjør, mener jeg, at det er penger for å kunne hjelpe ikke minst de som trenger det mest, nemlig de bostedsløse, men det er også rom for å bygge flere boliger for gruppen ungdom, hvor det også er mange som ikke er inne på markedet i dag.

Når det gjelder om jeg er bekymret for om de mest berørte kommuner gjør jobben, er det bra at det nå er større engasjement på området. Men jeg må nok si at jeg føler meg ikke helt sikker på at alle er like flinke. Derfor har jeg dialog med de mest berørte kommuner, og jeg kommer til å ha det også i tida framover, for Regjeringa kan ikke bygge boligene. Vi må spille på lag med kommunene.