Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ein rapport som Asplan-VIAK har utarbeidd for Kommunal-og regionaldepartementet, viser at det sentrale austlandsområdet sin del av statlege investeringar i ein tiårsperiode, frå 1988 til 1998, har auka frå 24 til 64 pst.» – Her gjer eg merksam på at det skal vera 61 og ikkje 64 pst. – «Ynskjer statsråden at ei slik utvikling skal forsterkast i åra framover, eller vil ho ta initiativ til ei vriding til fordel for øvrige fylke og regionar?»

Statsråd Sylvia Brustad: Bildet som blir tegnet av mønsteret på de statlige investeringene, mener jeg må ses i en litt større sammenheng, for dersom man ser på de statlige investeringene i forhold til folketallet, finner man at bildet er litt mer balansert. Allikevel er det Oslo og Akershus som mottar relativt mest av statlige investeringer.

Jeg mener det er viktig å presisere at det høye nivået på de statlige investeringene på det sentrale Østlandet i hovedsak skyldes store nasjonale prosjekter eller hovedstadsprosjekter som f.eks. utbygging av Rikshospitalet, OL på Lillehammer og utbygging av Gardermoen lufthavn.

Jeg synes også det er viktig å få fram at det har vært knyttet særlige problemer til flaskehalser i infrastrukturen i hovedstadsområdet. I lang tid, fram til 1990, ble det gjort lite med Oslos veinett. Mye av de statlige investeringene, særlig på samferdselsfronten, har bidratt til å gjøre disse problemene mindre, noe som også er til distriktenes fordel. Jeg tror alle bør være enig i at hele landet trenger en hovedstad med god infrastruktur.

Regjeringa er opptatt av å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Hvordan de statlige investeringene kan bli brukt som et virkemiddel for å stimulere utviklinga i distriktene, vil jeg komme nærmere tilbake til i den neste distrikts- og regionalmeldinga, som jeg vil legge fram for Stortinget i mars/april neste år.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil støtta ein god infrastruktur i hovudstadsområdet. Samtidig er det slik at statsråden i samband med ei pressemelding i mai har uttalt at byggjeaktiviteten i høve til alle desse store prosjekta – fleire av dei er no ferdigstilte – i seg sjølv har ein sentraliserande effekt som er urovekkjande. Regjeringa – som ho er medlem av – har i ettertid lagt fram både ein nasjonal transportplan, der ein får ei forsterking i høve til sentralisering, og eit opplegg når det gjeld breiband, der ein satsar på private løysingar – noko som heller ikkje gir den store optimismen i distrikta.

Eg vil oppfordra statsråden til å studera ikkje berre folketalet, men også den verdiskapinga som går føre seg i andre fylke og regionar, og den store verdien det har at staten òg medverkar når det gjeld investeringar og tilrettelegging. Det er i dag ein manglande samanheng der.

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg ikke er enig med representanten Meltveit Kleppa i den omtalen som nå blir gitt av Nasjonal transportplan og handlingsplanen i forhold til bredbånd. Og når det er sagt, vil jeg si at jeg tror ærlig talt ikke at det er så stor forskjell på det Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener i distriktspolitikken. Jeg tror heller ikke det er så stor uenighet om det som jeg også viste til i mitt første svar, nemlig at det har vært behov for en del store utbyggingsprosjekter som det – i hvert fall når det gjelder en del av dem – har vært bred politisk støtte til, og som nå er ferdige.

Så er vi enige om at det er viktig å sørge for at det kan bo folk i alle deler av landet. Det vil denne Regjeringa fortsatt legge opp til. Det skal vi komme tilbake til på ulike måter, bl.a. gjennom den meldinga som jeg viste til i stad. Jeg tror det er ett punkt blant mange andre som det er viktig å fokusere enda mer på, og det er den statlige lokaliseringspolitikken, hvor jeg tror vi har mye å hente på å lokalisere flere arbeidsplasser ute i distriktene. Og da mener Arbeiderpartiet at det å satse på regionene – men ikke bare det – er ett viktig virkemiddel.