Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«En helsearbeider fra Sri Lanka får ikke oppholdstillatelse i Norge for å være personlig assistent for en MS-rammet kvinne. Samtidig bruker Norge millionbeløp på å rekruttere helsepersonell fra andre land.

Vil Regjeringen legge fram lovforslag eller fortolkningshjemmel som muliggjør arbeids- og oppholdstillatelse i slike saker?»

Statsråd Sylvia Brustad: Den konkrete saka som berøres i spørsmålet, er nå på nytt til behandling i Justisdepartementet. Årsaken til det er at vedkommendes advokat nå har begjært departementets vedtak omgjort og viser til nye opplysninger i saka. Jeg kan derfor ikke her og nå gå nærmere inn på denne enkeltsaka før den er ferdigbehandlet i departementet.

Derfor er det for tidlig for meg i dag å si om det er grunnlag for, nødvendig eller ønskelig å vurdere lovforslag eller fortolkningshjemmel som muliggjør arbeids- og oppholdstillatelse i slike saker.

Helsepersonell er heller ingen ensartet gruppe eller noen entydig yrkesbetegnelse. Hvorvidt enkeltpersoner utenfor EØS-området kan få arbeidstillatelse, beror på vurderinger av den enkelte søknad, der vedkommendes kvalifikasjoner sammenholdt med kravene i stillingsbeskrivelsen står sentralt.

Regjeringa vil også vise til at den såkalte spesialistbestemmelsen i utlendingsforskriften nylig ble oppmjuket ved at det tidligere kravet til høyere utdanning nå er erstattet med krav om fagutdannelse. De generelle vilkårene om at stillinga ikke kan besettes av innenlands arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området, og at lønnsnivået må være i overensstemmelse med norsk praksis på området, gjelder sjølsagt fortsatt.

I tillegg til det kan jeg opplyse at Regjeringa vil gå gjennom regelverket for arbeidsinnvandring for å se på om det er behov for både justeringer og oppmjukinger av dagens regelverk.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har en viss forståelse for at det er vanskelig å gå inn på enkeltsaker. Men hvis man ser det i et litt større perspektiv, ser vi f.eks. innenfor det fagfeltet som jeg selv har min bakgrunn fra, som lege, at man i EØS-området gir en generell tillatelse til arbeid i Norge med mindre kompetansekrav enn man hadde før. Man måtte ha en god del tilleggskurs tidligere for å sikre en utlikning i forhold til ulike fagområder i Norge, sosialmedisin, trygdemedisin osv. Samtidig er det nærmest umulig, om ikke det, så i hvert fall svært vanskelig, for andre med tilsvarende kompetanse utenfor EØS-området å få arbeid i Norge. For meg, og jeg tror mange med meg, virker den grenseoppgangen svært ufornuftig. Når man har behov for kompetanse i Norge, må man finne fram til en tilnærming for å kunne la folk komme hit og arbeide – en tilnærming som ikke bestemmes av om landet tilhører EØS eller ikke, men primært ut fra spørsmålet: Er dette en kompetanse som er egnet og tilstrekkelig, slik at vedkommende kan få arbeid i Norge? Har statsråden noen kommentarer til den problemstillingen?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er enig med representanten Ballo i at den mangel på arbeidskraft vi ikke minst ser innenfor helse- og sosialsektoren, er vi nødt til å ta på alvor – vi tar den på alvor, og den må møtes på flere områder. Men det er også i seg sjøl, tror jeg, en grunn til at det er behov for å gå gjennom regelverket i forhold til arbeidsinnvandring for å se på om det er mulig og ønskelig å gjøre en del oppmjukinger der. Det synes jeg er helt åpenbart, og det vil Regjeringa gjøre. Vi er i gang med det, og vi vil komme tilbake til Stortinget med det så fort som mulig.

Uten at jeg kan gå inn på, som sagt, den saka som nå ligger til behandling, for den saksbehandlinga kan vi ikke foreta fra Stortingets talerstol, er det klart at det regelverket vi har på området, blir fulgt. Hvis det regelverket ikke er bra nok, er det det regelverket vi er nødt til å endre, og det vil jeg vurdere nå framover.