Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til den ærede justisministeren:

«Ifølge et oppslag i Bergens Tidende 10. oktober 2000 har en somalier med sikringsdom knivstukket og forsøkt voldta en kvinnelig utleier av hybelen der vedkommende bodde. Mannen ble ifølge artikkelen anbefalt av en person som var med på visningen av hybelen, og det viser seg at denne personen representerte Kriminalomsorg i frihet. Kvinnen ble ikke gjort oppmerksom på dette, ei heller leietakers betydelige kriminelle rulleblad.

Vil statsråden endre regelverket, slik at det pålegges å gi slik informasjon?»

Statsråd Hanne Harlem: Etter min oppfatning bør det ikke være slik at private huseiere risikerer å bli et element i en løslatelses- og rehabiliteringsprosess for personer dømt for alvorlig kriminalitet, uten å vite om det. På bakgrunn av saken i Bergen har jeg derfor bedt om en gjennomgang av regelverket og rutinene rundt forholdet frisikring og taushetsplikt.

Kriminalomsorg i frihet har ansvar for å vurdere boforhold for personer som skal sikres i frihet. De skal altså klarere at boligen er egnet for den dømte og om det er elementer i omgivelsene som tilsier at den dømte ikke burde bo der.

Justisdepartementet har allerede begynt arbeidet med å revidere retningslinjene for saksbehandlingen, for å unngå at det som skjedde i Bergen, skal skje igjen. En vei å gå er primært å benytte offentlige boalternativer. Hvis private utleieboliger likevel skal benyttes, bør det stilles krav om at domfelte samtykker i at informasjon om kriminell bakgrunn blir gitt, eventuelt at domfelte opplyser om det selv. Det bør da uttrykkelig fremgå av leiekontrakten at huseier er orientert. Hvis sikringsklienten ikke selv bidrar til at huseier blir orientert, vil frisikringsopplegget ikke bli godkjent, og det må søkes etter andre boalternativer. En slik saksbehandling vil gi tilfredsstillende sluttresultat og fortsatt ha taushetsplikt og personvern som basis. Et rundskriv om dette vil være klart i løpet av noen dager.

Til den opplysningen som er fremkommet, om at vedkommende fra Kriminalomsorg i frihet skal ha anbefalt den sikringsdømte, vil jeg avslutningsvis bemerke at det så vidt jeg har brakt på det rene, ikke er riktig at vedkommende var aktiv i forhold til en anbefaling. Men vedkommendes tilstedeværelse kan jo selvfølgelig i seg selv ha påvirket vurderingen av leietakeren. Derfor er det viktig å få iverksatt disse endringene i retningslinjene for saksbehandlingen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg ser frem til at dette regelverket blir endret, slik at man nå kan slippe å oppleve denne typen episoder i fremtiden. Jeg frykter også at det allerede er inngått en god del andre leieforhold hvor utleier heller ikke er gjort oppmerksom på hvilken situasjon han er i. Jeg frykter f.eks. at pedofile eller andre kriminelle av denne typen, kan ha såkalt sikring og bolig hos barnefamilier. Jeg håper dette arbeidet nå virkelig blir iverksatt, for det er på tide at vi tar offeret mer på alvor enn den kriminelle. Enkelte ganger må vi la taushetsplikten til fordel for den kriminelle vike for rettspraksis og rettssikkerheten for landets øvrige innbyggere. Det håper jeg nå statsråden virkelig setter fortgang i.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke så veldig mye å bemerke til det representanten Nesvik sa. Jeg er enig i at det er viktig å beskytte offeret, og at det er offeret eller et potensielt offer som er viktigst. Jeg er helt innstilt på at dette arbeidet skal gå raskt. Og som jeg sa, varsler vi at et rundskriv med beskjed om endret rutine skal vært klart i løpet av noen få dager.