Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bredvold til landbruksministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren som vil bli besvart av miljøvernministeren:

«I Hedmark, som andre steder i Norge, leier staten ut dyrket areal.

Vil statsråden åpne for en praksis slik at flest mulig interessenter kan få leie disse arealene ved at det innføres en maksimal, fornuftig leietid?»

Statsråd Siri Bjerke: Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder eiendommer som staten har ervervet til rasjonaliseringsformål, enten ved bruk av statens forkjøpsrett i medhold av konsesjonsloven eller ved frivillig kjøp i medhold av jordloven. Slike rasjonaliseringseiendommer erverves av staten ved fylkeslandbruksstyret i vedkommende fylke ved midler av Jordfondet. Eiendommene, som kan bestå av både jord og skog, blir videresolgt til jordsøkere som tilleggsjord, og forskuttert kjøpesum av Jordfondet går tilbake til fondet.

De fleste eiendommer blir videresolgt som tilleggsjord innen kort tid, ca. ett år. For noen av eiendommene kan videresalg ta noe lengre tid. Det gjelder f.eks. større skogeiendommer som skal fordeles på flere jordsøkere. Slike eiendommer kan også ha dyrkede arealer.

Ellers kan videresalg ta noe tid i de tilfeller jordskifte, makeskifte, odelsløsning og rettstvister er inne i bildet. Men videresalg søkes gjennomført så raskt råd er, også av hensyn til minst mulig belastning på Jordfondet.

I den perioden staten sitter med rasjonaliseringseiendommer, blir det sørget for at det dyrkede arealet på eiendommene blir drevet ved bortleie. Arealet blir leid bort for en avgrenset periode enten til konsesjonssøker eller til jordsøkere/andre interessenter som kan drive det på en rasjonell måte. Vederlaget fastsettes ut fra de prinsipper som ellers gjelder i konsesjonssaker.

Med bakgrunn i at rasjonaliseringseiendommene skal videreselges så raskt som råd er, inngås det i hovedsak ettårige leieavtaler for den dyrkede jorda. Bare i de tilfeller hvor det i utgangspunktet er på det rene at videresalg først kan komme i stand om f.eks. tre til fem år, inngås det leieavtaler av lengre varighet enn ett år om gangen.

Etter den erfaring fylkeslandbruksstyrene, fylkesmannens landbruksavdelinger og departementet har, fungerer drift av det dyrkede arealet på rasjonaliseringseiendommene staten sitter med, på en tilfredsstillende måte. Det er heller ikke store problemer med leieforholdene til disse eiendommene.

Jeg ser derfor ikke særlig behov for en ny praksis, slik representanten Bredvold antyder, for bortleie av dyrkede arealer på rasjonaliseringseiendommene.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg for så vidt er fornøyd med, men det gjelder for eiendommer som er for videresalg. Staten eier mange og store eiendommer, bl.a. areal rundt flyplasser – jeg tenker da spesielt på mitt hjemfylke – og det kan være prestegårder og andre faste eiendommer som staten ikke har planer om å selge, men som man av en eller annen årsak må sitte på.

Det som er viktig for meg, er at det er tilnærmet like regler over hele Norge, slik at flest mulig får anledning til å leie disse arealene, ved at det settes en maksimal leietid, at det gjøres på anbud hvor det er gagnlig, at de som får leie, helst tar bosetting i vedkommende kommune, at rett yrkesbakgrunn er til stede etc. – altså like forhold over hele landet. Jeg tenker som sagt spesielt på eiendommer som staten har sittet på i en årrekke.

Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder rasjonaliseringseiendommer, er det ikke hensiktsmessig å trekke inn flest mulig interessenter for leie, siden tidspunktet for leie er begrenset. Derfor er det for de eiendommene heller ikke aktuelt å praktisere lengre leietid enn de ettårige avtalene for arealer som skal videreselges.

Når det gjelder andre eiendommer som staten besitter – det kan være slike som representanten nevner, eller det kan være eiendommer som Statskog eller Forsvaret besitter – vil det i veldig få tilfeller være snakk om arealer som er dyrket mark. Men i den grad det er det, vil de samme prinsippene legges til grunn over hele landet.