Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I store deler av Hedmark har ulven ført til at utmarksbeitene har ligget brakk i flere år, med de konsekvenser dette får for blant annet kulturlandskapet.

Ser statsråden denne form for skade, og hva akter hun å gjøre med dette?»

Statsråd Siri Bjerke: Hedmark har i dag to familiegrupper av ulv med hele revirområdet innenfor fylket. Kommunene Rendalen, Stor-Elvdal og Alvdal er berørt av revirene til disse familiegruppene. Revirområdene til de to familiegruppene av ulv utgjør samlet ca. 3 pst. av utmarksarealet i Hedmark fylke.

Innenfor revirområdene for ulv har jeg lagt vekt på å iverksette tiltak for å skille ulv og bufe, slik at kontaktflaten blir så liten som mulig. Dette har ført til at skadeomfanget grunnet ulv i dette området er lavt. Iverksatte tiltak har bl.a. vært tidlig sanking av sauen, innmarksbeiting med elektriske gjerder og flytting av beiteområdet til nytt utmarksbeite i Spekedalen. Arealet som på grunn av ulike tiltak ikke har blitt beitet, er delvis kompensert av at utmarksarealer i Spekedalen igjen er tatt i bruk til beiting.

Kulturlandskapet skal forvaltes slik at vi opprettholder kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet. Det er derfor viktig å opprettholde beiting i mange områder av landet for å verne om kulturlandskapet. Gjennom nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap er det så langt plukket ut 112 landskapsregioner i landet med kvaliteter utover «hverdagslandskapet». Dette er gammel kulturmark som i dag trues av mer intensiv dyrking eller opphør av drift, som følge av utviklingen i landbruket. Særegne seterregioner er eksempler på slike verdifulle områder. Det er lite som tyder på at disse mest verdifulle områdene i et nasjonalt perspektiv berøres i særlig grad av forvaltningen av ulv.

Forvaltningen av ulv må skje på en slik måte at konfliktene i forhold til beiteinteresser og kulturlandskapsinteresser blir så lave som mulig. Av denne grunn har jeg lagt ut på høring et forslag om å avgrense området der ulv skal få etablere seg i par og familiegrupper. Utgangspunktet for denne avgrensningen er at det ikke skal etablere seg ulv i områder med mye sau på utmark. På denne måten vil også eventuelle konflikter mellom ulv og kulturlandskapsinteresser bli så lave som mulig.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Ser statsråden at bufenæringen også er med på å ivareta alle de stier som finnes ute i kulturlandskapet vårt? Bufe er nemlig en stor bruker av de stiene som forefinnes, og er dermed med på å ivareta dette ofte veldig gamle veinettet.

Statsråd Siri Bjerke: Det er helt opplagt at bufe er viktig for kulturlandskapet, og helt sikkert også når det gjelder stier. Men jeg vil vise til hva jeg sa i mitt svar om at utfordringene fra rovdyr er langt fra de største når det gjelder å ivareta det verdifulle kulturlandskapet vi har. Her vil jeg si at det er den generelle landbrukspolitikken og overføringene bl.a. når det gjelder tilskudd til beiting i utmark, spesielle kulturlandskapstilskudd, overvåkingsprogrammet for kulturlandskap og andre typer ordninger i landbrukspolitikken som er de langt viktigste. Og på dette området har representanten Bredvold og jeg ulike syn på hvordan landbrukspolitikken skal drives, bl.a. har Fremskrittspartiet foreslått betydelig redusert landbruksstøtte. Og slik sett tror jeg nok ikke at det er rovdyrpolitikken som er den største utfordringen for kulturlandskapet.