Presidenten: Dette spørsmålet, fra Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av fiskeriministeren.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Best mulig bestandsanslag for våre fiskeriressurser er avgjørende for maksimal utnyttelse og fortjeneste for Norge. Forskningen på fellesbestander som forvaltes av Russland og Norge, har de siste årene lidt under at det har vært vanskelig og til dels umulig for norske forskningsfartøy å få drive forskning og registrering i russisk sone.

Hvilken strategi har statsråden for å få bedret forskningssamarbeidet med Russland?»

Statsråd Siri Bjerke: Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland på fiskerisektoren har lange tradisjoner helt tilbake til 1950-tallet. Gjennomføringen av forskningstokt for å kartlegge felles fiskebestander i Barentshavet har fungert svært godt helt fram til siste del av 1990-tallet.

Siden 1996 har man fra russisk side endret praksis i betydelig grad. Det er etablert begrensninger i det geografiske omfanget av norske forskningstokt i russisk økonomisk sone, og i varierende grad stilles det krav om fremstilling av fartøyene i russisk havn og krav om russiske inspektører om bord.

Denne situasjonen har bekymret norske myndigheter og ikke minst våre havforskere. Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet har derfor benyttet enhver anledning de siste årene til å ta opp disse problemene med russerne.

Russlands statsminister Kasianov besøkte nylig Norge. Gjennom samtalene under dette besøket ble det gitt indikasjoner på at man på russisk side nå er villig til å finne fram til løsninger på problemene.

Årets kvoteforhandlinger under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon vil finne sted i Tromsø 13.-17. november 2000. Under det kommisjonsmøtet vil spørsmålet omkring forskningssamarbeidet være et hovedtema. Jeg har på bakgrunn av samtalene under statsminister Kasianovs besøk forhåpninger til at spørsmålene omkring de norske forskningstoktene i Russlands økonomiske sone vil få en avklaring gjennom drøftelsene i fiskerikommisjonen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og er fullstendig klar over den situasjonen som er oppstått siden 1996. Det viser seg jo at det er forsvarsledelsen i Russland som driver grensestyrkene, og at det i realiteten er sjefen for Nordflåten som gir tillatelse til forskningsturer eller ikke. Det har vist seg meget vanskelig over lang tid via de diplomatiske kanalene Norge rår over, å få tillatelse til å sende forskningsfartøy inn i russisk sone, så det blir artig å se hva som kommer ut av de kontaktene man har med statsministeren, om han virkelig har kontroll med sjefen for Nordflåten.

Det er et annet spørsmål jeg også har lyst til å komme inn på i forbindelse med forskning. Russland har drevet et utstrakt – jeg vil si – kommersielt fiske under ly av forskningsfangst. De har fisket blåkveite som rent blåkveitefiske, og de har fisket torsk som rent torskefiske utover de kvotene de har. Blir det også et tema i fiskeriforhandlingene?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler fullt ut representanten Bastesens bekymring for den videre fiskeriforskningen og hvordan de felles toktene mellom Norge og Russland kan utføres, fordi det vil være svært viktig for bestandsestimatene og dermed også for fastsettelsen av kvotene framover at dette forskningssamarbeidet går etter planen. Derfor har det ved alle mulige anledninger fra norsk side vært lagt stor vekt på å ta opp med russiske myndigheter at vi må få i gang felles tokt igjen. I 1999 var det et lyspunkt ved at russiske myndigheter var mer åpne igjen, i begynnelsen av år 2000 har situasjonen vært motsatt. Nå har det altså kommet nye signaler fra russisk side, og jeg kan forsikre om at det er en felles strategi fra alle norske myndigheter som har mulighet til å ta dette opp med Russland, og som nå arbeider med disse spørsmålene.

Når det gjelder andre spørsmål i møtet i den blandete kommisjon, får vi komme tilbake til det.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 1.