Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rolf Reikvam til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av Inge Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har på vegne av Rolf Reikvam følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Prisen på kollektivtrafikken har de fleste steder økt langt utover den generelle prisstigningen. I statsbudsjettet er det foreslått reduserte bensinavgifter, noe som vil svekke kollektivtrafikken ytterligere i forhold til privatbilbruken. Reduserte statlige overføringer er den direkte årsaken til den store prisøkningen. I Oslo-området har prisøkningen ført til at folk velger privatbilen.

Er statsråden enig i at den sterke prisøkningen har ført til at flere velger bort tog, og hva vil gjøres for å snu utviklingen?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått reduserte drivstoffavgifter. Dette har følgende bakgrunn: Vi har etter hvert fått en situasjon der drivstoffavgiftene er vesentlig lavere i vårt naboland Sverige. Dette skaper prisforskjeller som bidrar til handelslekkasje. Hvis vi ikke foretar oss noe med dette, vil noe av inntektsgrunnlaget for avgiftene kunne bli redusert over tid.

Vi tar også hensyn til at prisøkningen på råolje har ført til at vi i dag har en situasjon med høye drivstoffpriser sett i en historisk sammenheng. Dette vil ramme de som har få alternativer til bilbruk, f.eks. i distriktene.

Vi har også foreslått redusert dieselavgift. Det fører til at den delen av kollektivtransporten som bruker diesel som drivstoff, vil få lite endret konkurransesituasjon i forhold til privatbilen.

I spørsmålet vises det til takstøkninger i kollektivtransporten. Fylkeskommunene/Oslo kommune har ansvaret for å gi tilskudd til drift av lokale bil- og båtruter, trikk og T-bane inkludert. Staten bidrar til finansiering gjennom kommuneøkonomiopplegget. I forbindelse med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen i vår ble det vedtatt å legge en rekke øremerkede overføringer inn under rammetilskuddet. Dette gir kommunene og fylkeskommunene større rom for lokale prioriteringer.

Jernbanetransporten er statens ansvar. Staten kjøper tjenester fra NSB, og reisene finner normalt sted etter NSBs taktsregulativ. Bevilgningene til statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB er ikke blitt redusert de senere årene.

Det statlige kjøpet omfatter også NSBs nærtrafikk rundt de store byene. I Oslo/Akershus er det imidlertid et takstsamarbeid mellom NSBs nærtrafikk og Stor-Oslo Lokaltrafikk, SL. Endringer i SLs takstsystem, som er et resultat av lokale prioriteringer, slår følgelig ut i takstene for NSBs nærtrafikk rundt Oslo. SL opplyser at de har økt takstene i to omganger i år. NSB har ingen løpende passasjertellinger i lokaltogene, men selskapet har så langt ingen indikasjoner på trafikknedgang i disse togene.

Regjeringen er opptatt av å styrke kollektivtransporten, særlig i de største byområdene der miljøproblemene er størst. Jeg varsler i denne sammenheng tiltak som vegprising og parkeringsrestriksjoner. Ikke minst vil jeg vise til den satsingen på utbygging av kollektivtransporten som er varslet i Nasjonal transportplan. Når det gjelder hovedstadsområdet, vil jeg spesielt vise til Oslopakke 2, som innebærer en kraftig satsing på utbygging av kollektivtransporten i det området i årene som kommer. For øvrig vil jeg også vise til det svar som jeg tidligere i dag har gitt på spørsmål fra representanten Vihovde.

Inge Myrvoll (SV): Først må jeg få lov til å erklære meg dypt uenig med statsråden når det gjelder det han sa om de historisk høye drivstoffprisene. I forhold til lønnsnivået i Norge var de betydelig høyere for 20-30 år sia enn de er i dag. Ser man internasjonalt på det, har Norge meget lave drivstoffpriser i forhold til lønnsnivået, og det må man sammenlikne med. Og etter den reduksjonen som nå kommer, kommer vi til å ha Europas nest laveste.

Men det statsråden og jeg er enige om, er: Det fins et potensial på kollektivtrafikk som man ikke greier å ta ut, bl.a. på grunn av svarteperspillet mellom stat og fylkeskommune. Staten innfører dieselavgift, fylkeskommunen skal kompensere den gjennom rammeoverføringene, man innfører moms, den skal kompenseres av fylkeskommunen, og så får en en situasjon hvor en anstrengt fylkesøkonomi fører til at det blir stadig dyrere å kjøre kollektivt, og folk kommer til å velge bil. Og når vi har en felles målsetning, må vi få mer offensive grep fra statsråden for å finne ut hvordan vi skal nå den felles målsettinga, ikke minst i byområdene. Vegprising er etter min mening ikke nok.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder de historisk høye drivstoffpriser, er det også et nominelt spørsmål, fordi vi er avhengig av å ha en rimelig aksept for det avgiftsnivået vi til enhver tid tilrettelegger. Det er nok slik at med de drivstoffprisene vi har nå, tøyer vi den aksepten svært langt. Det har også ligget til grunn for Regjeringens vurderinger.

For øvrig er jeg glad for at vi er enige om målsettingene. Vi har et felles ansvar for å omgjøre det i praktisk politikk. Når jeg viste til mitt svar på spørsmålet fra representanten Vihovde, inneholdt det bl.a. at jeg vil se nærmere på organiseringen av kollektivtransporten for å gjøre den mer effektiv og for å gjøre den til et bedre tilbud, slik at vi skal kunne nå en klar målsetting vi har om å styrke kollektivtransporten på bekostning av den økte bilbruken.