Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. oktober 2000 kl. 10

Dato:
President: Gunnar Breimo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«En rekke busselskaper har søkt om konsesjoner for ekspressbusser uten statsstøtte.

Synes statsråden at dagens regler for konsesjon, samt 2 års tidsbruk på konsesjonsbehandlingen, er i tråd med målsettingen om økt satsing på kollektivtrafikken?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Etter gjeldende samferdselslov skal løyve for rutetransport med motorvogn eller fartøy behovsprøves. Det innebærer at løyvemyndigheten ved behandling av slike søknader plikter å foreta en skjønnsmessig avveiing mellom fordeler med det omsøkte tilbudet og ulemper for det eksisterende tilbudet. Det er den enkelte fylkeskommune som avgjør søknaden hvis rutestrekningen i sin helhet ligger innenfor fylket. For fylkesoverskridende ruter avgjøres søknaden av departementet. De fleste av de såkalte ekspressbusser gjelder strekninger over fylkesgrenser. Mange av disse rutene har i varierende grad parallellitet med tog. I konsesjonspolitikken har derfor forholdet til jernbanen stått sentralt. Konsesjonspolitikken har i de senere årene blitt noe oppmyket. Særlig gjelder dette for bussruter som har sitt hovedmarked utenom jernbanestrekningen.

I St.meld. nr. 46 for 1999-2000, Nasjonal transportplan 2002-2011, har Regjeringen på basis av foretatte evalueringer varslet ytterligere oppmyking av konsesjonspolitikken i områder med et visst trafikkgrunnlag hvor det er ønskelig å styrke kollektivtransporten. Det er samtidig varslet at togtilbudet må tilpasses markedsutviklingen. Det kan ikke forventes at staten gjennom økte rammer for offentlig kjøp skal sikre et uendret jernbanetilbud der brukerne f.eks. velger buss. Det er i transportplanen likevel lagt opp til at konsesjonsspørsmål fortsatt skal baseres på en konkret vurdering. Når det gjelder selve konsesjonspolitikken, er det følgelig opp til Stortinget å gi signaler gjennom behandlingen av transportplanen.

Når det gjelder selve saksbehandlingen av slike konsesjonssaker, vil det med de krav til klarlegging av konsekvenser som er nevnt, nødvendigvis ta noe tid, alt avhengig av hvor omfattende søknad det er tale om. For fylkesoverskridende ruter er saksforberedelsen og ansvaret for nødvendig høring tillagt den fylkeskommune som er mest berørt, eventuelt der søker har forretningssted.

Generelt er jeg enig i at en saksbehandlingstid på to år er for lang tid hvis det ikke foreligger spesielle omstendigheter.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden vil ha en ytterligere oppmyking. Selv om han sikkert ikke kommer meg helt i møte på det, er det i hvert fall et skritt fremover. Han innrømmer også at to år er en altfor lang saksbehandlingstid. Det er jeg også glad for, og jeg håper at det blir en endring i den praksisen som har vært tidligere.

Statsråden har sagt at han vil øke innsatsen når det gjelder kollektivtrafikken, og det gjenspeiler seg også i Nasjonal transportplan. Men den kollektivsatsingen er rettet enormt mye inn mot NSB, og stort sett mot NSB alene. Det er også den sektoren som får penger, mens bussektoren ikke får. Statsråden har sagt at det er en bedring. Likevel synes jeg at det er en litt for passiv holdning overfor bussektoren, og at det er en veldig prioritering og begunstigelse av NSB. Det er også på det grunnlaget han sier nei til busser når de kommer i konkurranse med NSB. Jeg synes det er litt for tamt og lurer på om man ikke egentlig må ha en oppbygging begge steder for å satse totalt på kollektivtrafikken.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er kanskje ikke direkte overraskende at stortingsrepresentant Nistad og jeg har et noe ulikt syn på NSBs framtid. Jeg ser klart at NSB og tog absolutt har en framtid i kollektivtrafikken, ikke minst rundt de større byene, og det er da særskilt i miljømessige sammenhenger.

Vi satser også på andre områder når det gjelder kollektivtrafikken, ikke minst setter vi inn sterke tiltak for å forbedre kollektivtransporten på gummihjul hva angår å legge til rette for ulike trafikknutepunkter, og gjennom det vi gjør på vegsatsing.

Når det for øvrig gjelder konkurranse med NSB, er nettopp den oppbyggingen som jeg bebuder, og som er til behandling i dette hus, et eksempel på at vi også ser den muligheten framover.

: