Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til finansministeren:

«Aksjonen «For velferdsstaten» ble startet av fagbevegelsen, og samler i dag organisasjoner med til sammen rundt 950 000 medlemmer. Aksjonen «avviser en globalisering av økonomien som baserer seg på liberalisering, deregulering og fri flyt av kapital», og «krever tiltak mot spekulasjonsøkonomien og begrensning av de multinasjonale selskapers enorme maktposisjon».

Er statsråden enig i aksjonens formål, eventuelt hvilke initiativ vil statsråden ta for å følge opp dette formålet?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Kapitaltransaksjoner på tvers av regioner og landegrenser har sitt utspring i handelssamkvem, og har derfor lange historiske røtter. I de fleste industrialiserte land er det nå tilnærmet frie kapitalbevegelser. I tillegg til nedbyggingen av kapitalrestriksjoner har den raske utviklingen i kommunikasjonsteknologi og nye finansielle instrumenter bidratt til økningen i kapitalstrømmene. Gjennom tilslutning til kapitalkoden og tjenestekoden i OECD har Norge forpliktet seg til å arbeide for avvikling av restriksjoner på kapitalbevegelser og tjenesteyting mellom medlemslandene. Hovedregelen er at medlemslandene også er forpliktet til ikke å innføre nye, permanente restriksjoner på kapitalbevegelser eller handel med visse tjenester, herunder finansielle tjenester.

Handelsliberalisering og liberalisering av kapitalstrømmer har særlig vært motivert av de fordelene økonomisk integrasjon kan gi. For de fleste land, også Norge, har tilgangen til eksportmarkeder og utenlandske investeringer vært av avgjørende betydning for økonomisk vekst og utvikling.

På den annen side har erfaringene vist at en rask liberalisering av kapitalstrømmer i land med svake finansinstitusjoner kan øke risikoen for finansielle kriser. En finans- og valutakrise vil kunne sette den økonomiske utviklingen i et land flere år tilbake i tid. Dette erfarte bl.a. land i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet. Disse krisene understreker at arbeidet med å etablere systemer for å forebygge internasjonale finanskriser er særdeles viktig.

Regjeringen legger stor vekt på å bidra konstruktivt i arbeidet med å stabilisere finans- og valutamarkedene. Det er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere de internasjonale finansielle institusjonene og å bedre finansmarkedenes virkemåte. Norge er selv langt framme når det gjelder gjennomføring av internasjonale standarder for tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen legger vekt på å arbeide aktivt i internasjonale fora for felles tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser.

Mange av de valutakrisene som har oppstått bl.a. i land med framvoksende økonomier, har imidlertid hatt sammenheng med at det har vært ført en økonomisk politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil i stor grad være opp til landene selv å føre en økonomisk politikk som inngir tillit i finansmarkedene. Norge kan bidra med å gi råd om den økonomiske politikken gjennom vår deltaking i IMF og Verdensbanken.

På spesialsesjonen av FNs generalforsamling i Genève i juni om oppfølging av det sosiale toppmøtet la flere land fram forslag om å iverksette tiltak for å forebygge eller dempe de negative virkningene av spekulative kapitalbevegelser over landegrensene. Et forslag fra Canada var at en skulle foreta en nærmere utredning av konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner, herunder mulige fordeler og ulemper ved en slik avgift.

Det er flere spørsmål som må avklares før en avgift på valutatransaksjoner kan innføres. Regjeringen mener likevel at det bør gjennomføres en utredning av spørsmålet om en global skattlegging av valutatransaksjoner. På denne bakgrunn støttet Norge Canadas forslag. EU støttet også forslaget, mens USA og Japan gikk mot.

Multinasjonale selskaper spiller en viktig rolle når det gjelder investeringer og overføringer av teknologi over landegrensene. Samtidig innebærer de en sterk kapitalkonsentrasjon, noe som også kan bety sterk markedsmakt. Det sentrale virkemiddelet for å forhindre at enkeltselskaper utnytter denne markedsmakten er et rammeverk som innebærer at de utsettes for reell konkurranse. Videre må en ha en konkurranseovervåking som griper inn når spillereglene ikke følges. Det må også finnes aksje- og regnskapslovgivning som gir myndigheter og allmennhet tilstrekkelig innsyn i selskapenes disposisjoner.

Gjennom OECD-samarbeidet har vi vært med på å innføre retningslinjer for multinasjonale selskaper. Dette er normer som har som siktemål at selskapene ikke skal utnytte sin maktposisjon i vertslandene til å tilby lavere arbeidsstandarder, ikke ta miljøhensyn, være delaktig i korrupsjon osv. Utviklingen på disse områdene blir fulgt opp av myndighetene i OECD-landene.

Nedbygging av handelsbarrierer og kapitalbevegelser over landegrenser er etter Regjeringens mening en nødvendig forutsetning for økonomisk utvikling. Utviklingen må imidlertid skje i kontrollerte former. Regjeringen legger vekt på å fortsette det samarbeidet som skjer i internasjonale organisasjoner, for å sørge for at utviklingen skjer innenfor et betryggende rammeverk.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Slik som eg tolkar svaret, seier han eigenleg at ein ikkje støttar aksjonen «For velferdsstaten». Eg vil gjerne ha det stadfesta med eit ja eller nei på det spørsmålet som eg stilte.

Eg har eit par utfordringar til. Arbeidarpartiet og fagrørsla har vore synonymt, i alle fall tidlegare. Det ser ut som om den tida nå er forbi, ved den politikken som ein legg opp til frå den norske regjeringas side når det gjeld velferdsstatsproblematikken. Men ei utfordring i forhold til den internasjonale fagrørsla er: Vil Regjeringa, gjennom t.d. dei massive midlane ein har på oljefondet, kunna vera med og medverka til utviklinga av ei fagrørsle internasjonalt, slik at ein kan få fart i arbeidet med minstelønn og minstestandard? Og: Kan ein gjennom dei investeringane som ein gjer med oljefondet, vera ei brekkstong nettopp for å gjera det ved å stilla krav til investeringar, noko som ein til nå ikkje har vilja?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hvis representanten Langeland spør om Regjeringen avviser en globalisering av økonomien som baserer seg på liberalisering, deregulering og tilnærmet fri flyt av kapital, er det selvsagte svar på det nei. Og det er også situasjonen for et nær samstemmig i storting, med et mulig unntak for SV – jeg har heller ikke registrert at SV har vært imot at vi skal ha en sterk eksportnæring i Norge.

Det motspørsmålet som naturlig reiser seg, er: Mener representanten Langeland at det var galt at oppbyggingen av Norsk Hydro skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital? Var det galt at oppbyggingen av oljevirksomheten i Norge på 1970-tallet skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital? Er det slik at f.eks. norsk fiskeeksport skal skje til et begrenset antall markeder? Eller ønsker vi å få en friere mulighet til å eksportere til et større antall markeder?

Problemstillingen som spørsmålet reiser, er om vi fra norsk side ønsker å kunne eksportere til flere andre markeder, mens vi i prinsippet mener at dette er galt. Regjeringens svar er da at eksport og handelssamkvem og med det også fri bevegelse av kapital har vært helt avgjørende for Norges velferdsnivå og vil også være det for andre land.