Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Som kjent er over 9 pst. av alle i yrkesaktiv alder uførepensjonert, og alt tyder på at dette tallet fortsatt vil stige. Det synes vanskelig for yrkesvalghemmede å få arbeid i vanlige norske bedrifter. Samtidig framkommer det opplysninger som tyder på at det blir gitt for dårlig bistand til etablering av egen arbeidsplass, og at uførepensjon i stedet blir anbefalt.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre mulighetene for de yrkesvalghemmede som vil etablere sin egen arbeidsplass?»

Statsråd Laila Dåvøy: 77 pst. av de registrerte yrkeshemmede deltok på arbeidsmarkedstiltak i 1998. 50 pst. av de registrerte yrkeshemmede som hadde avsluttet attføring i 1998, gikk over i aktive løsninger. Dette var i tråd med målsettingen for dette året.

Jeg ser imidlertid, i likhet med representanten Arnesen, at innsatsen kan forsterkes når det gjelder rammebetingelsen for yrkeshemmedes etablering av egen arbeidsplass. Derfor signaliserte Regjeringen i St.meld. nr. 8 for 1998-99, om handlingsplan for funksjonshemmede, at regelverket for yrkeshemmede med gode prosjektideer skulle vurderes.

Jeg kan opplyse at jeg for øyeblikket har til vurdering et endringsforslag som skal gjøre det lettere for yrkeshemmede å skape sin egen arbeidsplass. Forslaget til endring i forskrift om attføringspenger under etablering av egen virksomhet har vært på høring. Det er bl.a. foreslått å oppheve kravet om at søker må ha fått innvilget etablererstipend fra fylkeskommunen for å kunne få rett til attføringspenger under etablering. Samtidig foreslås det at det skal kunne gis attføringsstønad under etablering.

Jeg vil legge vekt på at det skal bli enklere for yrkeshemmede som ledd i den enkeltes attføringsprosess å etablere sin egen arbeidsplass.

Jeg kommer ganske raskt til å ta endelig stilling til endringene i forskriften. Deretter vil den tre i kraft så snart det er praktisk mulig.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er slik at for noen mennesker er uførepensjon den eneste løsningen, men svært mange av dagens uførepensjonister vil gjerne ha arbeid dersom arbeidet kan tilpasses deres situasjon. Det å ha et arbeid har mye å bety både for livskvalitet, selvfølelse og privatøkonomi.

Jeg opplever ganske ofte å høre at folk som vil skape sin egen arbeidsplass, sendes på en rundgang fra kontor til kontor, og resultatet blir ofte et avslag, eller en bistand som ikke er tilstrekkelig i forhold til behovet. Da er mitt spørsmål: Tror statsråden at en større innsats og en smidigere saksbehandling på dette området vil kunne redusere antall trygdede og dermed gi en bedre økonomi både for disse som enkeltmennesker og for samfunnet totalt?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med representanten i viktigheten av å ha arbeid, selv om, som også representanten sier, kanskje ikke alle ender opp med å klare det. Likevel skal det ikke være slik at man skal gå fra kontor til kontor før man på en måte føler at man blir hjulpet. Regelverket er slik at når en person først kommer til arbeidsetaten, vil attføring bli vurdert og eventuelt prøvd. Og jeg har i alle fall fra mitt ståsted en trygghet for at dette skjer.

Når det gjelder å gjøre ting smidigere, er jeg enig, og vi kan vel aldri bli flinke nok. Det er snakk om fleksibilitet, men det er vel også snakk om å legge til rette for enda flere ordninger.

Jeg har lyst til å vise til utjevningsmeldingen, der det tross alt legges opp til en del nye tiltak nettopp for yrkeshemmede med tanke på å få dem i arbeid.

Bendiks H. Arnesen (H): I tilknytning til det jeg sa i stad, har jeg lyst til å si at Stortinget flere ganger har drøftet spørsmålet om økt yrkesdeltakelse blant yrkesvalghemmede. Det er bl.a. tatt til orde for en samlokalisering av sosialkontor, trygdekontor og arbeidskontor for å forenkle behandling av søknader og for å gjøre dette mer smidig. Hvor står denne saken i dag?

Statsråd Laila Dåvøy: Helt konkret til det siste spørsmålet om samlokalisering av trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor: Dette er en del av de offentlige servicekontorene, som Regjeringen har kalt dem, som vi ønsker at alle kommuner på eget initiativ skal sette i gang – personlig er jeg godt kjent med det fra min egen kommune – der ulike etater møter brukerne som en førstelinjetjeneste, der man kan få rask behandling, og få de enkleste tjenestene direkte på samme kontor, som kanskje også er åpent til andre tider enn vanlig, normal arbeidstid – lørdager eller kanskje en ettermiddag i uken.

Alle de statlige etatene og kommunale etatene skal gå sammen og søke å opprette slike kontor. Jeg har tatt initiativ til også å påpeke overfor departementene og etatene at de skal vise villighet til å delta, til å være med på en slik samordning. Vi er godt i gang med det.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.