Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torbjørn Andersen til miljøvernministeren, vil også bli besvart av utviklings- og menneskerettighetsministeren på vegne av miljøvernministeren.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren, som svarer på vegne av miljøvernministeren:

«I Sandviga på Hisøy i Arendal er en totalt kondemnabel bygning ønsket fredet av Riksantikvaren. Dette skaper stor fortvilelse hos eieren, som ønsker å rive og bygge nytt på stedet. Bygningen fremstår i en så fullstendig elendig forfatning at vedtaket om fredning ut fra en rent byggfaglig tilstandsvurdering virker helt uforståelig.

Vil statsråden sørge for at departementet foretar en befaring på eiendommen for ved selvsyn å vurdere den faktiske forfatning den omtalte bygningen befinner seg i?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Riksantikvaren fattet vedtak om fredning av eiendommen Sandvigsveien 165 den 28. oktober 1999. Vedtaket er påklaget av eier. Riksantikvaren forbereder nå saken for departementet på vanlig måte og etter forvaltningslovens bestemmelser. Jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere de konkrete problemstillingene knyttet til saken, ettersom saken ikke foreligger til formell behandling i departementet. Spørsmålet om befaring vil bli vurdert som en del av departementets klagebehandling.

Fredning er et virkemiddel hvor man ønsker å fremheve og spesielt sikre enkelte utvalgte objekter med høy antikvarisk verdi. Fredningsobjektene velges ut fra en totalvurdering basert på kulturminnefaglig forsvarlige kriterier, som eksempelvis kulturhistorisk verdi og arkitektonisk verdi. Bygningens tekniske tilstand er ikke avgjørende i denne sammenheng. En fredning innebærer videre mulighet for faglig støtte og veiledning med hensyn til fremtidig skjøtselsarbeid, og man vil ha mulighet til å søke om midler som er avsatt på statsbudsjettet til fredede bygninger og anlegg.

Dette er generelle merknader og da ikke spesielt knyttet til den aktuelle sak, som er hos Riksantikvaren til behandling.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Dette var jo et spørsmål som det kunne vært nok å svare ja eller nei på.

Riksantikvaren har altså villet frede en privat eid, falleferdig bygning mot eierens eget ønske. Arendal kommune har tidligere gitt rivningstillatelse, og fylkesutvalget er imot at bygningen fredes. Likevel står altså Riksantikvaren hardt på for å frede denne bygningen. Eieren har, som statsråden nevnte, i sin fortvilelse derfor anket Riksantikvarens avgjørelse om fredning inn for departementet med et berettiget ønske – selvsagt – om å få omgjort et, etter mitt syn, totalt meningsløst fredningsvedtak.

Når det gjelder saksforberedelse ved enkeltvedtak, er det ifølge forvaltningsloven ankeinstansens egen plikt å påse at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Derfor er det mitt klare synspunkt at det bør foretas en befaring på stedet, for nettopp å ha de informasjoner som forvaltningsloven viser til, når saken skal behandles.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Når det gjelder det direkte spørsmålet, vil jeg vise til det jeg opprinnelig sa, nemlig at befaring selvsagt vil bli vurdert som en del av departementets klagebehandling.

Men la meg bare knytte et par kommentarer til det generelle. I en rekke saker har det vært fattet fredningsvedtak når det gjelder bygninger med dårlig vedlikeholdsmessig og teknisk standard. Erfaringene har vist at selv om disse bygningene i samtiden har vært vurdert som lite verdifulle, kan det i ettertid ofte ha vist seg at fredningsvedtaket har hatt stor positiv effekt. Istandsetting av disse bygningene medfører ofte bevisstgjøring i forhold til lokal historie og stedsidentitet. Dette er også noe som Stortinget har vært med på å bestemme, gjennom f.eks. behandlingen av St.meld. nr. 58 for 1996-97. Vi vil avvente hvordan Riksantikvaren vurderer saken, og så foreta en vurdering av den i henhold til vanlige prosedyrer.

En saksopplysning som kanskje hører med her, er at bygningen også i fylkesutvalget ble midlertidig fredet. Det har altså vært en behandling i forkant her, også lokalt, når det gjelder vurdering av bygningen.

Torbjørn Andersen (Frp): Det er selvsagt von i hengende snøre, men når departementet vil vurdere å ta en tur ned og se på denne bygningen, er ikke det godt nok for meg. Som fagmann med en 20 års praksis når det gjelder selvstendig håndverk innen byggebransjen, stiller jeg meg fullstendig uforstående til Riksantikvarens amatørmessige vurderinger av tilstanden til disse bygningene.

I løpet av min tid i faget har jeg bygd mangt og mye rundt på Sørlandet, og jeg har reparert mange gamle bygninger, men aldri har jeg sett et dårligere utgangspunkt for å rehabilitere et gammelt bygg enn den bygningen vi her snakker om. Det primære er således at de som skal behandle anken i departementet i denne saken, bør se på dette bygget selv for å danne seg en mening om tilstanden. Det som står i rapportene, er ikke godt nok. Jeg hadde ønsket et klart svar på at de skal komme og se på dette bygget.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg har behov for å si at det er en ganske sterk påstand at Riksantikvaren foretar amatørmessige vurderinger. Det tror jeg faktisk bør stå i forhold til en faglig vurdering. Og da vil jeg understreke at tilstanden ikke er det Riksantikvaren vurderer, Riksantikvaren vurderer de kulturminnefaglige kriteriene som skal ligge til grunn for fredningsvedtaket. Det er nok ikke de bygningstekniske spørsmål som avgjør, selv om jeg anerkjenner representantens kompetanse i så måte, men andre vurderinger som ligger til grunn for Riksantikvarens fredningsvedtak.

Det er et poeng for Riksantikvaren at denne bygningen faktisk er bygningsarkeologisk svært interessant, og at det finnes spor etter dekorasjonsmaling fra barokken i et av rommene, under gulvbord mot kjelleren osv. osv. Men dette er det Riksantikvaren som nå behandler. Vi skal komme tilbake til denne saken i Miljøverndepartementet, så får vi se hvorvidt det blir befaring eller ikke.