Presidenten: Dette spørsmålet, frå Børge Brende til helseministeren, vil verta svara på av sosialministeren på vegner av helseministeren.

Børge Brende (H): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren, som vil svare på vegne av helseministeren, som ikke er her i dag:

«Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har i en rapport avdekket at virksomheten ved Regionsykehuset i Trondheim, medisinsk avdeling, drives på en faglig uforsvarlig måte. Rapporten viser konstant overbelegg av pasienter gjennom flere år, samt stor infeksjonsfare. Dette rammer ikke minst pasientenes rettssikkerhet, sier fylkeslegen. Sentrale helsemyndigheter skyver fylkeskommunen foran seg uten å ta ansvar.

Vil statsråden ta et nasjonalt ansvar for å sikre forsvarlige forhold ved landets sykehus, deriblant RiT?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Senest i behandlingen av ny lov om spesialisthelsetjenesten i vår bestemte Stortinget at fylkeskommunen fortsatt skulle ha ansvar for drift av sykehusene. Det er derfor Sør-Trøndelag fylkeskommune som er ansvarlig for driften av Regionsykehuset i Trondheim.

Staten har et overordnet ansvar for sykehusenes rammebetingelser. Statlige myndigheter fører videre tilsyn med at fylkeskommunale helsetjenester ytes i samsvar med de krav som er gitt med hjemmel i lov og forskrifter. Et krav om forsvarlig drift ved sykehus kan avledes av bl.a. sykehusloven § 18.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har som statlig tilsynsmyndighet gjennomført en tilsynsmessig oppfølging av situasjonen ved Regionsykehuset i Trondheim, medisinsk avdeling, gjennom hele 1999. På grunnlag av dette er det utarbeidet en rapport om forholdene som nylig er oversendt Statens helsetilsyn. Fylkeslegen påpeker i rapporten en rekke forhold som etter fylkeslegens oppfatning tilsier at driften ved avdelingen ikke er forsvarlig. Det pekes bl.a. på at avdelingens overbelegg medfører fare for infeksjoner som er over det som kan regnes som normal risiko samt at rettssikkerheten for pasienter og personell av samme grunn er truet. Det siste har sammenheng bl.a. med at uforstyrret dialog mellom helsepersonell og pasient ikke lar seg gjennomføre. Fylkeslegen gir også uttrykk for at personellsituasjonen ved avdelingen medfører at risikoen for skade, feil eller «nestenfeil» er uakseptabel høy.

Fylkeslegen har oversendt saken til Statens helsetilsyn med anmodning om at det blir vurdert å gi påbud til fylkeskommunen om retting av forholdene med hjemmel i sykehusloven § 18 og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5. Saken er til behandling i Statens helsetilsyn. Helsetilsynet innhenter rutinemessig uttalelse når det gjelder fylkeskommunens planer for utbedring av de påpekte mangler. Deretter vil det bli tatt stilling til spørsmålet om påbud. Jeg er kjent med at Helsetilsynet gir saken høy prioritet.

Regionsykehuset i Trondheim er ett av flere sykehus i landet som i lengre tid har hatt høy belastning ved medisinsk avdeling i form av overbelegg og korridorpasienter. Dette kom fram i Helsetilsynets kartleggingsundersøkelse i fjor av situasjonen ved landets sykehus.

En oppfølgende kartlegging i år, som er i ferd med å bli avsluttet, gir indikasjon på at situasjonen ved medisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tronheim har blitt ytterligere forverret.

Jeg vil understreke at helseministeren nøye vil studere denne rapporten for å vurdere om noen tiltak skal iverksettes.

Når det gjelder den økonomiske situasjonen ved sykehuset, vil Regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av sykehusøkonomien generelt, herunder produktivitetsutviklingen, utviklingen i fylkeskommunenes økonomi og mulige årsaker til underskuddssituasjonen ved sykehusene. Dette vil skje i samråd med sykehuseierne og Kommunenes Sentralforbund. Regjeringen vil komme tilbake til resultatet av denne gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett i år 2000.

Børge Brende (H): Dette var et særdeles utilfredsstillende svar – ansvarsfraskrivelse i kjent stil fra denne regjeringen når det gjelder viktige helse- og sosialpolitiske spørsmål.

Her snakker vi om en medisinsk avdeling ved et av våre regionsykehus hvor fylkeslegen påpeker at det er stor infeksjonsfare. Det er altså så stort overbelegg at det går på rettssikkerheten til pasientene løs. Og hva sier sosialministeren? Jo, hun ønsker å gjøre disse pasientene ytterligere til en kasteball mellom ulike forvaltningsnivå. Hun sier at Regjeringen skal komme tilbake til denne type problemstilling i revidert nasjonalbudsjett – altså om nesten ett år skal disse pasientene få et skikkelig svar på sin situasjon.

Poenget er at helseministeren og Regjeringen i sitt budsjettforslag kuttet det statlige tilskuddet til regionsykehusene. Det ble kuttet fordi det ikke ble prisjustert. Vil sosialministeren og Regjeringen vurdere å prisjustere dette tilskuddet til regionsykehusene på bakgrunn av de siste opplysningene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg fyrst opplysa at Regjeringa i 1999-budsjettet og også i 2000-budsjettet har styrkt den statlege finansieringa til sjukehusa. Lat meg peika på at eg ventar at representanten Børge Brende òg meiner at det her må vera ei viss rekkjefølgje i forhold til ein helsetilsynsrapport og oppfølginga av den, den gjennomgangen som er varsla av fylkeskommunanes økonomi, og det samarbeidet som ein der skal ha med KS og andre involverte, bl.a. helseøkonomiske fagmiljø. Då er det behov for noko tid. Det er ikkje lenge til kommuneøkonomiproposisjonen eller til revidert budsjett skal handsamast. Men sjølvsagt er det her argusauge på utviklinga når Helsetilsynet har sagt det dei har sagt.

Børge Brende (H): Det er nesten slik at man blir i tvil om sosialministeren har tatt innover seg den krisen som er ved våre fire regionsykehus. Direktørene har presentert materiale som viser at pasientene ikke får adekvat behandling. Så sier hun at Regjeringen har økt bevilgningene til helse- og sosialtjenester. Poenget er at heller ikke i år prisjusterte man tilskuddet til regionsykehusene. Det er ikke prisjustert siden 1995, og det representerer et kutt på over 300 mill. kr.

Jeg vil ha sosialministerens eksplisitte svar på om hun også støtter fullt ut det kutt som er foretatt i forhold til regionsykehusene. Og mener faktisk Regjeringen at selv om det nå er avdekket at mange pasienter ikke får en skikkelig behandling, så vil man fortsatt stå ved det kuttet og ikke komme tilbake med noen tilleggsbevilgninger til sykehusene før i revidert nasjonalbudsjett? Dette synes jeg er utrolig i forhold til de utsatte gruppene det her er snakk om. Jeg hadde faktisk ventet mer fra iallfall sosialministeren.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Sosialministeren står bak det budsjettet som vart lagt fram. Sosialministeren er òg kjend med at Stortinget har auka løyvingane til regionsjukehusa gjennom si behandling. Det synest det ikkje som om representanten Børge Brende har tatt innover seg.

Så viste eg i svaret mitt til at fylkeslegen har oversendt denne saka til Statens helsetilsyn, og at Statens helsetilsyn no innhentar fråsegner og ser på korleis dei kan følgja opp sin del av dette. Samtidig vil helseministeren, i lag med sjukehuseigarane og KS, setja i verk ein gjennomgang som både vil innebera ei evaluering av det nye innsatsstyrte finansieringssystemet i forhold til viktige helsepolitiske spørsmål, og ein analyse av årsakene til underskotet ved mange sjukehus. Så kunne eg kanskje håpa at òg Høgre stiller opp for å styrkja kommuneøkonomien. Det ville òg hjelpa på.