Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

«Ved opprettelse av asylmottak der private operatører driver mottaket i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI), utbetales det fra UDI til operatøren en viss sum som skal dekke driften etter visse regler og etter antall beboere.

Hvilke krav setter UDI til bemanningens størrelse og kvalifikasjoner når private operatører gis operatøransvar, og hva er årsaken til at det lokale UDI-kontor ikke får informasjon om anmeldelser som blir inngitt til politiet på lovbrudd begått av asylsøkere?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Ved opprettelse av statlige mottak for asylsøkere inngår UDI avtaler med ulike operatører, som da påtar seg ansvar for å drive mottakene etter gjeldende retningslinjer. Driftsoperatørene kan være kommuner, frivillige humanitære organisasjoner eller private aktører. Ved inngåelse av disse driftsavtalene legges de samme krav og retningslinjer til grunn for driften, uavhengig av hvem som er driftsoperatør.

I reglementet for drift av statlige mottak stilles det primært krav til at konkrete funksjoner ved mottaksdriften skal dekkes, og ikke spesifikke krav til bemanningens størrelse. I tråd med reglementets krav skal mottakene ha en ansvars- og oppgavefordeling mellom driftsoperatøren, ledelsen, de ansatte og beboerne som sikrer at de ulike oppgavene innenfor det administrative, det organisatoriske og det beboerrettede arbeidet løses på en best mulig måte. I tillegg til disse kravene skal de ansvarlige personene for informasjons- og aktivitetsprogrammet i mottakene og de som har ansvar for arbeidet med barn og unge, ha fagkompetanse eller tilsvarende erfaring på disse områdene.

Når det gjelder mulighetene til regionkontorene i UDI til å få informasjon om politianmeldelser av asylsøkere, er dette begrenset til situasjoner der mottaksledelsen kjenner til de kriminelle forholdene. Ved straffbare forhold der mottaket er den fornærmede part, skal mottakslederen anmelde forholdet. Er den fornærmede part en ansatt eller beboer, må disse anmelde forholdene selv. Dersom en beboer har gjort seg skyldig i straffbare forhold i mottaket og dette er anmeldt, skal mottaksleder sende melding om dette til UDI sentralt samt til vedkommende regionkontor. De samme skal også motta melding om straffbare forhold som ikke er anmeldt til politiet, og da med en forklaring på hvorfor dette ikke er gjort.

Det er av stor betydning at politiet får kunnskap om straffbare forhold som begås både av asylsøkere og av andre borgere. Asylsøkere bør i så henseende behandles på lik linje med andre borgere som begår lovbrudd. Når andre enn mottaket er fornærmet, skal derfor mottaket gjøre politiet oppmerksom på straffbare forhold de er kjent med, og, som jeg allerede har nevnt, sende melding til UDI sentralt og til det berørte regionkontor.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at det ikke er krav til kvalifikasjoner når asylmottak skal bemannes. Det må etter min oppfatning være en stor svakhet. Vi leser i avisene om folk som kommer hit til landet med store traumer på grunn av krigsinnsats, og det kommer ungdom som har vært barnesoldater. Er det virkelig sånn at det ikke er behov for høyt kvalifiserte folk til å ta seg av disse folkene, slik at det kan gjøres på best mulig måte?

På mitt andre spørsmål svarte statsråden at det skulle sendes beskjed til det lokale UDI-kontoret ved lovbrudd. Han kan jo prøve å ta en telefon til UDI-kontoret i Narvik for å få høre hvor mange lovbrudd som der finnes registrert.

Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første er det slik, som jeg sa i mitt svar, at de som har ansvaret for arbeidet med barn og unge, skal ha fagkompetanse eller tilsvarende erfaring på disse områdene. Det er også slik at i forhold til psykiske eller fysiske problemer som asylsøkere må ha, brukes det både helsefaglig kompetanse og annen kompetanse til å ta seg av slike ting.

I utgangspunktet er asylsøkere beboere på asylmottak inntil bosetting eller tilbakereise til hjemland finner sted, og de er i hovedsak ansvarlig for sin egen situasjon. De bor på asylmottak som er bemannet for å ta seg av de funksjoner som et asylmottak skal ta seg av.

Som jeg også sa, er det UDI som – under de forutsetninger jeg la til grunn i mitt første svar – skal varsle politiet om ulike lovbrudd, og det er viktig at asylsøkere her behandles på samme måte som en hvilken som helst annen borger.

Steinar Bastesen (TF): Jeg kan ikke dy meg, jeg må peke på at en rekke steder der det er asylmottak, og spesielt når et nytt asylmottak blir opprettet, oppstår det store konflikter mellom lokalbefolkningen og asylantene. På mitt eget hjemsted er det blitt et stort problem for politiet. Det forekommer knivbruk, nedskalling, det kommer anmeldelser til politiet om alle slags brudd på ordensregler og også andre anmeldelser. Men ringer man det lokale kontoret til UDI i Narvik, har de ikke en eneste anmeldelse registrert, nettopp fordi det er UDI sentralt som blir varslet. Altså: Det er vel et ledd i UDIs praksis om at det ikke skal gis informasjon – som statsråden selv har svart på tidligere i spørretimen.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Økende voldsbruk er et problem på mange områder, et problem som både sentrale og lokale myndigheter må ta på alvor. Uansett hvem som står for denne volden, er det en utvikling som ikke kan aksepteres. Og en må gjøre det en kan for å skape andre holdninger og forståelse for at dette er en utvikling som ingen av oss er tjent med.

Jeg sa i mitt første svar og jeg gjentar at både regionkontorene og UDI sentralt skal ha melding når det foreligger anmeldelser av beboere på asylmottak. Det står fast. Jeg kjenner ikke til den konkrete saken som representanten Bastesen henviser til, men det er helt klare retningslinjer for hvordan denne type tilfeller skal rapporteres.