Sigrun Eng (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til samferdselsstatsråden:

«Som EØS-medlem har Noreg harmonisert svært mange reglar med store delar av Europa. Men i praksis viser det seg at Noreg framleis meiner å vera best i klassa. Ein periodisk kjøretykontroll utført i Danmark er underkjent her i landet av involverte instansar.

Skal Noreg berre godkjenne EU-regelverket utan å etterleve innhaldet, eller botnar slike hendingar i at det utøvande organ ikkje har fått oppdatert arbeidsordre?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: EUs regler om periodisk kjøretøykontroll fastlegger et minimumskrav for den tekniske kontrollen av kjøretøy. Hvert medlemsland kan i sine nasjonale regler kreve en mer omfattende og strengere kontroll for kjøretøy registrert i det enkelte land. Dette er fastslått i en uttalelse fra EU-kommisjonen 25. mai 1998, Om fortolkningen av EUs Rådsdirektiv 96/96/EF.

EU-kommisjonen har som mål å stramme inn kravene til kjøretøyenes tekniske tilstand. På sikt kan dette føre til ensartede nasjonale standarder. Men foreløpig ønsker et flertall av EUs medlemsland ikke gjensidig anerkjennelse av kjøretøykontroller.

Norge og andre nordiske land har i dag ikke regler om alminnelig gjensidig anerkjennelse av kjøretøykontroller. Men den norske forskriften om periodisk kontroll av kjøretøy åpner imidlertid for at vi i særlige tilfeller kan godkjenne dokumentert kontroll som er utført av godkjent kontrollorgan i et annet EØS-land. Dette kan gjelde f.eks. når et norskregistrert kjøretøy er i utlandet i svært lang tid, slik at fristen for kontroll vil bli vesentlig oversittet.

Jeg kan for øvrig nevne at Norge har tatt initiativ til en gjennomgang og vurdering av kontrollordningen i de nordiske land gjennom Nordisk vegteknisk forening. Gjennomgangen vil vise om det er grunnlag for å inngå avtaler om gjensidig anerkjennelse av kjøretøykontroll innen Norden.

Sigrun Eng (A): Eg takker statsråden for svaret.

Grunnen til at eg spør, er ein førespurnad eg har fått frå ei norsk jente som oppheldt seg i Danmark, der ho tok nokre kurs før ei doktorgradavhandling. For så vidt er det uinteressant kva ho gjorde der nede, men i alle fall: Ho sende rapporten om den kontrollerte bilen og vognkortet sitt til Statens vegvesen – ho tok kontrollen i Danmark sidan det var der ho var på det tidspunktet da kontrollen skulle utførast. Ho fekk da beskjed om at kontrollen ikkje var godkjend, og ho fekk beskjed om å bringe saka vidare til Vegdirektoratet.

Aller først hadde saka vore hos Biltilsynet, så den har vore innom tre forskjellige instansar, og dei har faktisk ikkje eit einaste svar på om Noreg har strengare reglar enn elles. Så spørsmålet blir: Er kvalitetssikringa dårlegare i dei andre nordiske landa? Og kan statsråden skissere ein horisont for kor lang tid det vil ta før ein i det heile kan få svar i høve til det statsråden eigentleg innleia med i stad?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Når det gjelder tidsbruk, er vi nok avhengig av hva de øvrige nordiske land svarer på denne henvendelsen, og initiativet som er gjort fra Norge gjennom Nordisk vegteknisk forening. Vi har interesse av å få en gjensidig anerkjennelse av kjøretøykontroll i Norden.

Når det gjelder den konkrete saken, er jeg ikke i stand til å respondere på den, naturlig nok. Men den norske forskriften om periodisk kontroll av kjøretøy åpner, som jeg nevnte, for at vi i særlige tilfeller kan godkjenne dokumentert kontroll som er utført av godkjent kontrollorgan i et annet EØS-land, og at dette da gjelder når et norskregistrert kjøretøy er i utlandet i svært lang tid, slik at fristen for kontroll vil bli oversittet. Det kunne være at det hadde vært fornuftig å ta kontakt hjem før man gjennomførte kontrollen, for å høre nivået på kontrollkravet. Men jeg vil håpe at denne saken gjør at vi kommer raskt videre for å få en nordisk løsning.

Sigrun Eng (A): Eg takkar atter statsråden for svaret.

Eg vil berre opplyse om at denne saka ikkje er eineståande. Bilen var til EU-kontroll etter at den kom tilbake til Noreg, og det var framleis ikkje ein einaste mangel ved den. Men det som på ein måte blir essensen ved denne oppklaringa, er: Prøv å gi informasjon slik at ein kan unngå dette! For tilbake sit både eg og fleire med spørsmål om kvifor vi innfører EU-reglar så tidleg at det på ein måte må oppstå slike problem når dei andre landa, som er EU-medlemer, ikkje følgjer dei opp. Vi får kanskje eit fortolkingsproblem i ein slik samanheng, og det kan vi kanskje unngå.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det kunne være veldig fristende å mene noe sterkt om EU-landenes gjensidige godkjennelse av hverandres krav på dette området som på andre områder der det måtte være strid og uenighet. Jeg skal ikke falle for den fristelsen, men registrerer bare at det fremdeles ikke er kommet ensartede krav og regler og gjensidig godkjennelse av hverandres kontroll på dette området. Vi vil arbeide for at vi får en felles nordisk løsning, og håper at det ikke er så langt unna.

Ellers er jeg enig i at bruker vi betegnelsen EU-kontroll eller EØS-kontroll, så burde vi ha et felles grunnlag å gå ut fra i den sammenheng. Men igjen: Det er minstekrav, og norske myndigheter har da altså valgt å legge kravene noe høyere enn man har gjort for øvrig i EU-landene.