Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hvert vegkontor får om lag 75-100 søknader i året om visningsskilt til bedrifter m.m. Nå viser det seg at for å saksbehandle om lag 100 stykker veiskilt trenger hvert vegkontor hele 1 ½ årsverk.

Er statsråden av den oppfatning at dette er effektiv og vel anvendt bruk av samferdselsmidlene?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ved hvert vegkontor blir det trolig brukt om lag 1,5 årsverk i gjennomsnitt til saksbehandling innen området trafikkskilt. Dette omfatter ikke bare vegvisning til bedrifter, men også all annen vegvisning på riks- og fylkesveger, vurdering av fartsgrenser og annen skiltregulering, utarbeiding av skiltplaner for nyanlegg og rutevise planer for utskifting i forbindelse med periodisk vedlikehold. De fleste saksbehandlerne har også andre oppgaver.

Trafikkskilt engasjerer mange, og saksbehandlerne har svært mange telefoniske henvendelser og annen rådgivning i ulike skiltspørsmål. Slike henvendelser lar seg ikke tallfeste, men de utgjør en god del av den daglige kontakten og servicen som Vegvesenet har mot enkeltpersoner og andre instanser. Forståelig nok vil slike ikke registrerbare henvendelser stykke opp arbeidsdagen til den enkelte saksbehandler.

Som en offentlig etat er Statens vegvesen pålagt å følge forvaltningslovens bestemmelser og behandle alle innkomne saker på en ordentlig måte. Dette innebærer at man skal kunne gi begrunnede svar. Besvarelser kan særlig ta tid å utarbeide hvis det er snakk om et avslag, fordi en ikke anser det som tilstrekkelig å kun henvise til at det ut fra regelverket blir gitt avslag. Vi anser det som god forvaltningsskikk samtidig å gi nærmere forklaring på hvorfor regelverket er som det er.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret fra samferdselsministeren.

Det er en kjensgjerning at det er veldig vanskelig for mange bedrifter å få satt opp anvisningsskilter til sine bedrifter. Ønsker man å få skiltanvisning til sitt sted, blir det ofte satt opp samleskilt, eller så får man ikke lov til å sette opp noe. For det første tar denne behandlingen svært lang tid, brev går frem og tilbake. Og ofte ender det med nei. Men dette varierer litt fra fylke til fylke, det skal jeg være såpass ærlig at jeg innrømmer. Kan statsråden tenke seg å endre praksisen slik at den blir litt mer lik over hele landet og det blir litt enklere for bedriftene å få satt opp anvisningsskilt til sine bedrifter?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, er det ofte sterke følelser knyttet til skilting og skiltanvisning. Fra Vegvesenets side tror jeg de ikke har noe imot at man går over til en forenklet saksbehandling, men jeg går ut fra at det også i fremtiden er i publikums og allmennhetens interesse at de får begrunnede og utfyllende svar på sine henvendelser.

Vegvisning til bedrifter m.m. er nemlig i en særstilling. Skiltvedtak er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og en har derfor ikke ordinær klageadgang. Men fordi dette er skilt som ofte berører enkeltpersoners eller foretaks interesser, er det innrømmet klageadgang til Vegdirektoratet. I og med at slike skilt fremdeles er gratis for søkeren, blir det i mange tilfeller klaget på avgjørelsen. Det må da gjøres en ny vurdering, og saken må eventuelt forberedes for Vegdirektoratet. Dette krever som regel ytterligere informasjons- og dokumentasjonsinnhenting fordi Vegdirektoratets saksbehandlere ikke kjenner de lokale forhold. Jeg må nok innrømme at da vil det kanskje mer være behov for flere årsverk enn en reduksjon i årsverk.