Stortinget - Møte onsdag den 1. desember 1999 kl. 10
President: Gunnar Breimo
Spørsmål 15
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Dette året har det vært en rekke branner i tunneler ute i Europa med tap av en rekke menneskeliv. Det er i en rekke tunneler i Norge benyttet PE-skum som isolasjonsmateriale, blant annet i de undersjøiske tunnelene inn til Ålesund. Dette materialet er svært brannfarlig, og det er stor frykt for hva som vil bli utfallet dersom det oppstår brann her.
Vil statsråden ta initiativ til at PE-skummet fjernes fra norske tunneler?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: PE-skum blir benyttet som vann- og frostsikring også i norske tunneler. For å redusere faren for brann er det i regi av Statens vegvesen gjennomført et program for å sikre tunneler med stort trafikkarbeid ved å sprøyte et lag med betong utenpå det laget som inneholder PE-skum. Dette programmet ble avsluttet for om lag tre år siden. Metoden som benyttes, er godkjent av brannvernmyndighetene, og det er etablert et regelverk for hvordan dette skal gjøres.
Fra Statens vegvesen har jeg fått opplyst at i Ålesund-tunnelene er PE-skumplatene brannsikret allerede.
Det er imidlertid fortsatt tunneler som har ubeskyttet PE-skum. Dette er tunneler med lavt trafikkarbeid – enten tunneler med lav trafikk eller korte tunneler der risikoen for omfattende konsekvenser ved brann er forholdsvis mindre.
Det vil etter mitt syn neppe være riktig bruk av knappe ressurser å erstatte dagens vann- og frostsikring i disse tunnelene med vesentlig dyrere løsninger. Spørsmålet om oppgradering av eksisterende tunneler vil imidlertid bli vurdert i samband med Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011. Brannbeskyttelse av PE-skum er et av flere viktige tiltak som vil være aktuelt i denne sammenheng.
Midlene til slike tiltak i tunneler må hele tiden veies opp mot den samfunnsnytte de ulike tiltakene gir. Det er få branntilfeller i norske tunneler. Statistisk sett skjer det færre ulykker pr. personkilometer i tunneler enn på vegnettet for øvrig. Det er derfor viktig å se tiltak i tunneler i sammenheng med det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet og bruke tilgjengelige ressurser på en best mulig måte.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Dette året har det vært flere store branner ute i Europa. Det kan nevnes Mont Blanctunnelen og Tauern-tunnelen, med mer enn 50 omkomne. I etterkant av disse brannene var norske medier fulle av skrekkscenarier om hva som kunne skje i norske tunneler. Den 29. juni i år fikk Norge oppleve en brann i en tunnel under bygging, med påfølgende eksplosjon hvor tre personer mistet livet og 14 ble skadet.
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern v/seksjonssjef Hans-Jørgen Eriksen sier til NTB at dynamitten i disse tunnelene eksploderte fordi den var lagret sammen med tennere. Samtidig sier han at dynamitten kunne ha eksplodert uansett.
Tidligere samferdselsminister Kjell Opseth fikk her på talerstolen den 8. desember 1993 et spørsmål fra Jan Simonsen, og daværende statsråd Opseth svarte:
«På 1980-talet blei nokre vegtunnelar likevel frostsikra med isolasjonsmateriale som seinare synte seg å vera brannfarleg i visse samanhengar.»
Jeg vil bare stille følgende spørsmål: Hvorfor er det fremdeles, i 1999, benyttet PE-skum i tunneler, når Vegdirektoratet skulle skifte ut dette isolasjonsmaterialet i 1994-1995, ifølge svar fra daværende statsråd Opseth?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter at dette svaret ble avgitt, har det blitt gjort et omfattende arbeid med å sikre PE-skummet og på den måten gjøre disse tunnelene det er henvist til, mindre brannfarlige eller ikke brannfarlige når det gjelder isolasjon. De korte tunnelene har imidlertid ikke vært prioritert i denne sammenheng, rett og slett fordi man har sett på faren for branntilløp som rimelig liten, og redningsmulighetene eller fluktmulighetene som meget gode.
Når det gjelder nyutbygde tunneler, tas brannsikring med allerede ved utbyggingen. Også i forbindelse med neste års budsjett er det satt av, så vidt jeg husker, ca. 40. mill. kr til tunnelsikring på denne sektoren. Det betyr med andre ord at det foregår et fortløpende arbeid, men intensiteten og størrelsen på brannsikringen vil det alltid kunne diskuteres om er stor og god nok, og den må vurderes i forhold til antall ulykker inne i tunnel i forhold til utenfor tunnel.
Harald T. Nesvik (Frp): Nå har det seg slik at jeg har fulgt med i en del av diskusjonen som har versert i media i forbindelse med brannsikkerheten i Ålesund-tunnelene. Jeg kjører selv disse tunnelene ofte og har lagt merke til at PE-isolasjon mange plasser i tunnelene ligger helt bar. Den dekningen som skulle vært der, og som muligens en gang var påført, er i dag vasket bort eller falt av på grunn av påkjørsler og annet.
Jeg har også registrert at brannsjefen i Ålesund ikke får den dokumentasjonen han krever fra Statens vegvesen i forbindelse med disse tunnelene. Når vi da ser, ifølge Drammens Tidende og Buskerud Blad, at en luftekanal er kledd med isolasjonsmaterialet PE-skum, og at dette skummet ikke var tildekket ytterst i kanalen hvor denne katastrofebrannen oppstod, er det med meget stor uro jeg tenker på hva som vil kunne skje i en tunnel der det er montert 108 000 km2 med den samme isolasjonen. Jeg vil da stille samferdselsministeren følgende spørsmål: Har samferdselsministeren gjort seg opp noen mening om hva som skjer dersom en bil kolliderer med PE-mattene og kommer i brann? Vil brannbeskyttelsen fremdelens være effektiv? Og hva vil statsråden gjøre for at brannsjefen i Ålesund skal få utlevert den dokumentasjonen som skal følge et slikt anlegg?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Mine opplysninger, som jeg refererte i stad, tilsier at Ålesund-tunnelene er tilstrekkelig dekket i forhold til den brannfaren som eksisterer. Jeg tar til etterretning at det der er skader, som det påpekes nå, som kan føre til andre resultater, og det er naturlig at det følges opp videre. Om dette er av en slik art at det i seg selv skaper større utrygghet, tør jeg ikke ha noen formening om i dag, men jeg registrerer det som er sagt.
Jeg må imidlertid minne om at når man har mye større usikkerhet knyttet til hva som skjer inne i en tunnel, er det nok ut fra at hendelser i en tunnel virker mye mer skremmende enn hendelser ute i dagen. Men i forhold til de ulykkene som skjer utenfor, er tunnelkjøring i Norge noe av det sikreste. Det viser all statistikk. Men vi kommer til å følge nøye med i utviklingen videre på denne sektoren. Og som sagt: Alle nye tunneler er tilstrekkelig sikret. Det er de gamle vi nå har tatt fatt på for å bringe dem i orden i forhold til de brannfarer som måtte eksistere. Men jeg kan ikke garantere at alle korte tunneler vil få en løsning som spørreren etterspør i dag.