Presidenten: Dette spørsmålet, fra Inga Balstad til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Inga Balstad (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til statsråden:

«Som en følge av St.meld. nr. 23 (1997-98) skal kompetanseutviklingsprogrammet for pedagogisk-psykologisk tjeneste og skoleledere, Samtak, settes i gang. Skoleledere og PP-tjenesten er programmets målgrupper. For at alle ledere som arbeider med barn, skal få samme forståelse av det systemretta arbeid det legges opp til i første fase av programmet, ser flere skoleledere det som naturlig at barnehageledere burde vært med i den primære målgruppa.

Vil statsråden vurdere å utvide målgruppa i tråd med dette?»

Statsråd Laila Dåvøy: I samband med behandlinga av St.meld. nr. 23 for 1997-98 vedtok Stortinget å byggje ned tilbodet ved dei fleste statlege kompetansesentra og flytte meir av ressursane og kompetansen nærmare brukarane, til lokal PP-teneste. Samla sett vert PP-tenesta styrkt med midlar tilsvarande 300 nye stillingar. Samstundes vert det sett i verk eit treårig landsomfattande og praksisretta kompetanseutviklingsprogram for tilsette i PP-tenesta og skuleleiarar. Programmet, som heiter Samtak, startar opp for fullt på nyåret 2000.

Programmet skal medverke til å styrkje kompetansen i skuleverk og PP-teneste i møte med utfordringane om å gje tilpassa opplæring på alle steg i grunnskule og vidaregåande opplæring. Det vil særskilt verte fokusert på området lese- og skrivevanskar, sosio-emosjonelle vanskar og samansette lærevanskar. Innhaldet i programmet tek sikte på å gje hjelp til å dreie arbeidet i skule og PP-teneste mot meir system- og brukarorientert arbeidsprofil og å sjå kompetanseutvikling i PP-tenesta i samanheng med kompetanseutvikling for lærarar. Programmet er delt inn i ulike fasar. Tilsette i PP-tenesta vil delta i heile programmet, mens skuleleiarane følgjer dei fasane som omhandlar systemretta arbeid og lokalt utviklingsarbeid.

Som generelt prinsipp ser eg det som uaktuelt å utvide målgruppa til òg å omfatte barnehageleiarar, både ut frå faglege, praktiske og økonomiske grunnar. Vi snakkar i utgangspunktet om eit kompetanseutviklingsprogram for PP-tenesta og skuleleiarane retta inn mot å møte viktige utfordringar i skulen. Difor er tilsette i PP-tenesta og skuleleiarane primær målgruppe, til saman om lag 6 000 personar.

Programmet skal vere eit praksisretta kompetanseutviklingsprogram. Lokalt utviklingsarbeid vil difor inngå som ein viktig del av programmet og medverke til at kunnskap frå programmet kan omsetjast i praktisk handling i kvardagen og såleis involvere fleire aktørar enn PP-tilsette og skuleleiarar. Her er det òg aktuelt, og ønskjeleg, å dra inn t.d. barnehageleiarar. I temaplan for Samtak vert det understreka at samarbeidet mellom skulen og andre instansar er viktig for å skape eit inkluderande opplæringsmiljø. I denne samanhengen vert barnehagen nemnd som ein sentral samarbeidspartnar.

Eg ønskjer å oppfordre kommunane til å arbeide breitt og tverrsektorielt når dei planlegg og gjennomfører lokalt utviklingsarbeid som ledd i Samtak-prosessane. Gjennom lokale utviklingsprosjekt bør òg leiarar og personale i barnehagane kunne trekkjast inn og engasjerast i programmet, som bør utnyttast til å vidareutvikle brei lokal kompetanse når det gjeld å styrkje innsatsen nettopp for born og unge med behov for særskild oppfølging.

Inga Balstad (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men selv om det her er en forutsetning at kommuner og fylkeskommuner skal se dette utviklingsprogrammet i sammenheng med sitt lokale utviklingsarbeid og at man kan trekke inn de faggrupper man selv ønsker, så er det tross alt Statens utdanningskontor som har ansvar for å utarbeide fylkesvise planer – sammen med sentrale fagmiljøer, kommuner og fylkeskommuner. Det er altså med utgangspunkt i et sentralt tilrettelagte program, og derfor bør også andre grupper som arbeider med disse spørsmålene, tas med som primær målgruppe.

Forebygging av lærevansker og sosiale- og emosjonelle vansker bør starte allerede i førskolealder. PP-tjenesten har ansvar også for denne aldersgruppen, og jeg mener også at helsesøster og barnevern kanskje er faggrupper som skulle ha vært med.

Barneforsker Per Olav Tiller sa en gang at alle som arbeider med barn, burde ha et felles kunnskapsgrunnlag før de starter på sin spesialisering, dette for å unngå misforståelser og profesjonsstrid. Jeg mener også det samme er tilfellet med dette programmet. Ved å skaffe flest mulig et felles utgangspunkt ligger alt langt bedre til rette for å få et godt resultat.

Er statsråden enig i at felles kunnskap og dermed felles forståelse er det beste grunnlag for å få et godt resultat, når flere fagmiljøer må arbeide sammen for å nå målet?

Statsråd Laila Dåvøy: Ja, jeg er enig i det representanten sier om at felles fagforståelse og samarbeid vil være svært viktig i barne- og ungdomsarbeidet også innenfor dette programmet. Derfor er det viktig at vi også trekker en linje ned mot de lokale miljøene, slik at med lokalt initiativ kan kanskje også barnehageledere og andre være med i deler av programmet. Men det er nå engang slik at PP-tjenesten har vært et svakt ledd i tiltakskjeden til nå, og vi ønsker å prioritere denne delen av tjenesten svært høyt. Derfor er det nettopp den delen som er den primære målgruppen for hele programmet.

Det er i dag om lag 6 300 barnehager i landet. Dersom barnehagelederne også skulle inngå som primær målgruppe, ville det bety ytterligere 6 300 personer inn i selve Samtak-programmet. Det er verken praktisk eller økonomisk mulig pr. dags dato.

Inga Balstad (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg ser kanskje de økonomiske begrensninger, men ikke helt de praktiske. Dette er likevel et positivt tiltak som jeg håper vil vise seg å gi bedre tjenester til dem som skal ha tilpasset opplæring. I framtiden håper jeg likevel at en tenker langt mer helhet før en setter i gang slike programmer. En må være åpen for samarbeid på tvers av departementsgrensene, for i kommuner og fylkeskommuner må flere etater arbeide sammen for å forebygge og hjelpe dem som trenger tettere oppfølging. Sosiale og emosjonelle problem, som viser seg å være sterkt økende, er langt ifra en utfordring bare for skole og PP-tjeneste.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er helt enig med representanten i at det å tenke helhet på tvers av departement og på tvers av kommuner er svært viktig innenfor dette området, og jeg skal i hvert fall love å bringe disse synspunktene tilbake til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Presidenten: Vi går til spørsmål 29.