Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rune E. Kristiansen til kirke, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av kirke, utdannings- og forskningsministeren.

Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråden:

«I Dagsrevyen 22. november 1999 ble det kjent at svaksynte og blinde ikke har et skoleboktilbud som fastsatt i opplæringslova.

Når vil statsråden sørge for at dette skjer?»

Statsråd Laila Dåvøy: Kvart år vert det i Noreg fødd fire-fem heilt blinde barn som bruker punktskrift i skulen, og fire-fem svaksynte barn som både lærer punktskrift og bruker forstørrande leseutstyr. Desse elevane har rett til eit opplæringstilbod likeverdig med andre elevar.

Staten skal etter § 5-9 i opplæringslova syte for at det vert utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning. Nasjonalt læremiddelsenter koordinerer arbeidet med å utvikle spesialpedagogiske læremiddel for grunnskule og vidaregåande opplæring. Sjølv om talet på blinde og svaksynte elevar er lite, kom det inn 221 bestillingar på nyproduksjonar i punktskrift det skuleåret vi er inne i. Utviklings- og produksjonsmiljøa, kompetansesentra Huseby og Tambartun, har dessverre ikkje greidd å følgje opp med å levere punktskriftutgåvene i rett tid, slik ein hadde føresett. Elevar har difor måtta vente fleire månader på enkelte bøker. Dette er svært leitt, og ikkje slik det skal vere.

Årsakene til leveringsproblema er fleire. Innføringstakta for grunnskulereforma har gjort at ein har fått nye bøker for tre klassetrinn samtidig kvart av dei to siste åra. Punktskrifttilpassinga kan fyrst gjerast etter at boka ligg føre frå forlaget. Ei vanleg trykt lærebok for sjåande elevar utgjer 8–14 permar i punktskrift, og det kan ta inntil tre månader å lage slike bøker. Dette har skapt eit stort arbeidspress. I tillegg har vi ikkje nok personar med nødvendig synspedagogisk og punktskriftfagleg kompetanse. Særleg i grunnskulen krevst stor grad av pedagogisk tilrettelegging av stoffet, aller mest i faga matematikk og naturfag, og generelt når det gjeld illustrasjonar. Mange ressursar går også med til å utarbeide parallellutgåver, og ein har tre målformer å ta omsyn til: bokmål, nynorsk og samisk.

Så snart bestillingane for inneverande år er ekspedert, byrjar produksjonen av lærebøkene for neste skuleår. Tambartun har ei liste på 74 bøker for skuleåret 2000/2001 og har opplyst at arbeidet med produksjonen vil pågå i tida januar – august år 2000. Etter den informasjonen eg har i dag, er det grunn til å vente at vi for neste skuleår vil vere à jour og ikkje oppleve ein liknande situasjon som i år. Eg har likevel teke initiativ til eit møte med Nasjonalt læremiddelsenter og styret for statlege spesialpedagogiske kompetansesenter i neste veke, der vi vil drøfte nærmare status og vidare arbeid på området spesielt. Intensjonen min er sjølvsagt å gjere det eg kan for at blinde og sterkt svaksynte skal sikrast tilpassa læremiddel på punktskrift i rett tid, dvs. samtidig som andre elevar.

Eg nemner elles at eg før jul vil sende ut på allmenn høyring forslag om rett til opplæring for blinde og sterkt svaksynte elevar i punktskrift, i samsvar med tidlegare vedtak i Stortinget. Eg vil i sjølve lovproposisjonen kome nærmare tilbake til spørsmålet om konsekvensar med omsyn til punktskriftopplæring, læremiddel- og kompetansesituasjonen og økonomisk oppfølging.

Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfatter av svaret at her er nå departementet i fullt arbeid i forhold til problemstillingen, og at man forventer å finne en tilfredsstillende løsning – i hvert fall skal alt være klart for skoleåret 2000/2001. Jeg syns også statsrådens svar bærer preg av at departementet tar denne saken svært alvorlig.

Mitt tilleggsspørsmål går da på hva departementet gjorde da man oppdaget at tilbudet ikke forelå, altså at det var for sent. Dette er jo en sak som berører mange, og har, så langt jeg har blitt opplyst, satt mange elever helt utenfor det undervisningstilbudet de skulle ha hatt.

Spørsmålet blir da: Hva foretok departementet seg da man ble kjent med at det ikke ville kunne foreligge et slikt tilbud?

Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at departementet har grepet alvorlig fatt i saken og er i fullt arbeid. Og det er alvorlig at disse elevene ikke har fått det nødvendige tilbud.

Generelt kan jeg si om det som skjer når elevene står uten tilbud om bøker, at det er flere ting som da kan gjøres. Det som gjøres vanligvis, er at elevene får en foreløpig utgave, uten korrekturlesning og taktile illustrasjoner. Det andre som gjøres, er at eleven kan få deler av den foreløpige utgaven uten korrektur og taktile illustrasjoner, eller så får eleven tilbud om alternativt eksisterende læreverk i faget, altså gjerne eventuelt på en annen målform. Så det finnes alternativer selv om det selvsagt ikke vil føles godt nok.