Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingvald Godal til justisministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av justisministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Kari Lise Holmberg.

Kari Lise Holmberg (H): Jeg tillater meg å ta opp følgende spørsmål på vegne av representanten Ingvald Godal:

«Skogsleirane i Vrådal og Fyresdal har i lengre tid gjeve gode soningsalternativ der dei innsette driv fysisk arbeid i frisk luft til beste både for kropp og sinn sett i høve til meir lukka soning. Leirane er godt integrerte i lokalsamfunnet, og skal vera svært billige i høve til andre former.

Kva vil statsråden gjera for å trygge framtida til denne soningsforma og desse leirane?»

Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at skogsforlegningene under Skien og Arendal kretsfengsler gjennom mange år har vært en del av soningsalternativene. Kjernen i opplegget har vært at innsatte etter søknad har kunnet avsone relativt korte dommer i åpne leire mens de utførte ulike typer skogkultiveringsarbeid for lokale skogeiere.

For enkelte grupper innsatte har åpenbart skogsarbeid blitt oppfattet som en god og meningsfull måte å gjennomføre straffen på. Dette indikeres bl.a. gjennom lav sviktprosent. Det finnes derimot ikke noe forskning som sier noe om slik soning er bedre eller dårligere i forhold til fortsatt kriminalitet og tilbakefall.

De siste årene har det vært vanskelig å finne innsatte som har ønsket et slikt soningsalternativ, og det har derfor vært en lav kapasitetsutnyttelse og dermed en lite effektiv ressursbruk. Skiensleiren har derfor i en periode vært midlertidig stoppet.

Dette har foranlediget at departementet har startet en vurdering av skogsforlegningenes fremtid. Det er gjennomført en bred innhenting av synspunkter fra berørte instanser, som kommune og skogeiere, og fra etatens egne organer. Det har kommet inn mange synspunkter og vurderinger, som delvis knyttes til lokale arbeidsplasser, delvis til næringshensyn og delvis til kriminalomsorgsfaglige forhold.

Disse synspunktene vil være en del av beslutningsgrunnlaget når departementet i disse dager tar en beslutning om skogsforlegningenes fremtid.

Kari Lise Holmberg (H): Jeg takker for svaret, som ikke inneholdt så veldig mye nytt i forhold til tidligere argumentasjon. Jeg merket meg imidlertid at saken skal til en snarlig avgjørelse, og det tror jeg er viktig i forhold til den usikkerheten som denne saken har skapt.

Jeg har lyst til å gå litt mer inn på en ting som jeg syns står sentralt i dette. Det er nemlig kommet fram, også i møte med departementet, at Skien kretsfengsel ikke hadde behov for en skogsleir, og at de ikke hadde den typen innsatte som kunne nyttiggjøre seg soning ved en slik åpen avdeling. Begrunnelsen for nedlegging av skogsleirene har vært at Skien kretsfengsel ikke har hatt nok innsatte til åpen soning, og det vises til at dagens innsatte ikke vil sone andre steder enn i et nytt, moderne kretsfengsel der de har egne rom med bad og fjernsyn med flere kanaler.

Da er jeg interessert i å spørre: Mener statsråden at det at de åpne plassene kan velges bort til fordel for mer bekvemme steder, er argumenter som kan vektlegges? Jeg syns svaret til statsråden bar veldig mye preg av ønske.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan bekrefte at det vil bli foretatt en snarlig avgjørelse i denne saken. Det har vært foretatt en høring, og det er lagt en del momenter til grunn for den vurderingen som departementet nå skal foreta.

Jeg vil nevne noen av de kriteriene som legges til grunn, og som ikke går i en slik retning som representanten her antyder. For eksempel: Er det gunstig å gjennomføre korttidssoning geografisk relativt langt fra de samfunnene de innsatte skal løslates til, gir skogsarbeidet de innsatte en arbeidskompetanse som er relevant for det framtidige arbeidsmarked, vil skogsforlegningene trenge ytterligere ressurstilførsel for å kunne fortsette, er de lange transportene fra moderanstaltene effektiv ressursbruk, kan denne gruppen korttidssonere få en relevant åpen soning innenfor andre anstalttyper, og hvordan blir balansen i soningsalternativene i de regionene som opprettes i nær fremtid? Dette er bare noen av de spørsmålene som departementet har som bakgrunn for sin beslutning i saken.

Kari Lise Holmberg (H): Kort til et ønske før den endelige beslutningen tas.

Vi snakker om rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, og vi vet hva det betyr for et menneske å kunne utføre et arbeid i frisk luft og sunne omgivelser. Jeg håper dette vil vektlegges i den videre beslutningsprosessen. Det skal ikke bare være snakk om hva den enkelte ønsker, men om å ha en fornuftig holdning til måter å sone på.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for det ønsket, og for behovet for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet og at man kan sone i åpne omgivelser.

Nå er jo ikke jeg justisminister. Men jeg skal bringe med tilbake representantens anmodning om at det bør fattes en fornuftig avgjørelse i saken, hvilket jeg er helt sikker på vil bli gjort.